Jeg er studine, bibliotekarstudine. Min interesse for bøker har uten tvil gjort sitt til at jeg har valgt akkuratt det studiet. Jeg begynte også på Litteraturvitenskap, men hoppet av etter bare ett år. Jeg liker bibliotekarenes tilnærming til litteraturen bedre enn litteraturviternes tilnærming, vi skal ikke nødvendigvis finanalysere alt vi kommer over, for meg ødlegger det gleden over å lese boka :)
Prøv deg på en utgave i tre bind! Dette er tross alt en trilogi, så det er egentlig mest naturlig. Første bind er lettlest. Andre bind er vel opphengt i en uhorvelig mengde pjatt om svangerskap og fødsler. Undset ønsket å kunne si "mine sønner", og dette overføres på Kristin, som i motsetning til Undset selv føder sønner på stripe, og heller ikke føyer seg inn i statistikken for norske middelalder-ekteskap, der det i gjennomsnitt ble født fire barn. - Tredje bind tar seg opp, mindre tull om svangerskap osv.
Undset skriver inn mange av sine egne erfaringer i romanen: Hun også fikk stebarn å stri med, og skrev engang til en bekjent at "å være stemor er nesten verre enn selvmord". Erlend er i likhet med Svarstad en mann som sviktet og sviktet, men aldri egentlig svek. Lavrans, faren som er Kristins støtte i livet, virker som en projeksjon av den faren Undset mistet som elleveåring. Og som Undset selv feiler Kristin som mor. Det er det erotiske forholdet til Erlend som har vært skjebnen hennes. Andre mennesker overser hun nærmest, f.eks sin egen søster, som i alle år har hatt god grunn til å være sjalu på henne.
Boken avsluttes med Kristins død da hun er i førtiårene. Undset ville trolig ikke skrive om noe hun ikke selv hadde erfart, og hun visste ikke da hvordan det er å bli gammel.
Det er tidsbildet som er interessant her. Kristin selv er det iallfall ikke. Hun virker blottet for humor, lite gløgg, men merkelig kontrollerende: Hun mater sine barn også etter at de er fylt fire, som om ikke en fireåring kan spise selv. I det minste er hun snill mot fattigfolk, mot en bakgrunn av endeløse katolske bønner som er en prøvelse for leseren. Hennes og Erlends samliv virker blottet for hygge og latter. Det er romanen også. Det er tidsbildet og de levende naturskildringene som gjør dette til et mesterverk.
Det er blitt skrevet om menn som har gjennomgått et grusomt fangenskap, eller gjennomlevd forferdelige prøvelser, eller i selvforsvar har drept et forsvarsløst medmenneske, at sporene av det aldri falmet fra ansiktet deres til den dagen de døde. Var det noe slikt spor her?
Det hadde vært utrolig greit om det kunne gå an å henge seg på andres selvregistrerte bøker. Jeg har registrert inn bøker manuelt, og har etterhvert oppdaget at flere har bøkene, men det kommer aldri fram.
Det hadde vært bra om vi kunne "koble oss på" automatisk når en er i ferd med å registrere en "slik" bok? Det har noe med kommentarer og anmeldelser og gjøre.
Jeg har faktisk oppdaget det når jeg har sett etter boka på Google, da ser jeg at andre på bokelskere har den også. Et annen ting er at det er ganske mange eldre velkjente bøker som ikke ligger inne i bokdatabasen.
Når jeg ha søkt på en bestemt bok, og så klikker forfatternavnet da kommer det ikke alltid opp alle bøkene til den forfatteren.
Gjør jeg noe galt, eller?
Er det noen der ute som kan og vet noe om dette? :)
Tolkien var faktisk religiøs, han var troende katolsk kristen. Men i forhold til sin kollega C.S. Lewis er det ikke så mye kristendom å spore i bøkene hans. Mer generell mytologi inspirert av bla. finske Kalevala og norrøn mytologi :)
Har senest i dag lagt inn noen av de mange bøkene jeg har stående som jeg ikke finner her fra før. Det tar litt tid så tar det sånn pø om pø når jeg har tid/lyst. I dag ble det litt bøker fra jeg var liten som kom til. Det som er litt synd med at folk tar seg tid til dette er at de bøkene som man legger inn selv ikke blir søkbare for andre sånn at eneste muligheten til å finne dem blir å gå inn i samlinga til den som la den inn.
Det skulle jeg veldig gjerne likt å vite selv! :P Men det er ingen som vet hva Tom Bombadil er :( Jeg tror ikke en gang Tolkien selv egentlig visste hva han er :P Han ville i hvertfall ikke si annet enn vage ting som at Bombadil bare er en oppfinnelse og at han representere noe Tolkien syns er viktig, men som han ikke vil analysere næremere :P Men tror ikke jeg ville gå så langt som å kalle Bombadil en maia...
"Blunder", kanskje?
Det burde være en eller annen måte å skille mellom gode og dårlige lister. Nå ligger bare de nyeste fremme, og de beste blir trengt tilbake for lister over vilkårlige bøker kjøpt på Fretex eller lignende.
Hvorfor trenger jeg å vite om dette? Kan man kun velge å se lister med høy score?
De er kanskje ikke spesielt gode, men jeg tror en annen årsak til at de er ganske ukjente er at tiden har løpt fra dem. De handler mye om den tiden de ble skrevet i og blir ofte betegnet "tendens-romaner". Som tidsdokumenter kan de vel fortsatt være interessante og lærerike. Og det som inngår i et leseprosjekt bør man jo lese, selv om ikke alt er like bra.
Forøvrig syns jeg spesielt "Ny jord" er svært hamsunsk i stil, språk og tema, bl.a. med kritikk av kunstnere og bohemer.
Jeg er i gang med et lese-Hamsuns-romaner-i-kronologisk-rekkefølge-prosjekt (som har stoppet opp), men Redaktør Lynge og Ny jord var altså i et av de første bindene. Konklusjonen min var at de er ukjente av en grunn, de er ikke spesielt gode. De kan være morsomme og infame, men personskildringene når ikke de kjente romanene til knærne. Og naturskildringer er det lite av, siden de foregår i Kristiania. Men for all del, har man et leseprosjekt, så har man :-)
hmmm tok en kikk på hvor mange omslag jeg har leitet fram på nettet og lastet opp til bokelskere.no å telleverket sto på litt over 16 000 ;-) (var arbeidsløs en stund da :P)
Fortell hele sannheten, men gjør det på skrå, suksessen ligger i omveiene.
Jeg blir helt matt av at noen i det hele tatt kan komme med et slikt forslag! Det vil ramme de familiene som sitter dårligst i det fra før. Tror FrP at disse familiene vil prioritere penger til boklåning i stedet for mat, husleie etc? Jeg tror ikke det.
Bibliotekene er en oase med bøker, spill etc for mange barn som ikke har så mye av det hjemme. Det er et sted som fremmer interessen for bøker og lesing, og det er viktig for barn å få muligheten til "bade" i bøker, uansett hvilken økonomi familien har!
Jeg leser også (HNS) i nummerert rekkefølge og er snart ferdig med nr.13 "Siste Kapittel". Før jeg startet på "Markens Grøde", hadde jeg ett opphold i noen måneder. Og underveis har jeg også tatt meg tid til å gjenlese "Viktoria" og "Den Siste Glede".
Mine litterære forventninger til "August" er skyhøye, og jeg kan nesten ikke vente med å begynne lesningen.
Den nye utgaven av Hamsun samlede verker (2007-2009) består av 27 bind, og for første gang er både ungdomsdiktningen, sakprosa og annet stoff tatt med i samlede. Hamsun Nye Samlede (HNS) er ikke ordnet kronologisk (etter utgivelsesår), men etter sjanger.
Utgaven består av:
(Bind 1-16 er ROMANER
Bind 17-23 er NOVELLER, UNGDOMSDIKTNING, SKUESPILL, DIKT, ERINDRINGER
Bind 24-27 er SAKPROSA)
Jeg har tenkt å lese de 27 bindene i den nummererte rekkefølgen og holder nå på med nr. 11 "Konene ved vannposten".
Innimellom leser jeg Harald S. Næss' sjubinds utgave av Knut Hamsuns brev + sekundærlitteratur om både forfatteren og verkene.
Nei, Hamsun (og andre forfattere) blir man ikke ferdig med.
"Desværre. Gudskelov!".
Og som skrevet står: "Livet er kort. Kunsten er lang"
Tenker ein på det å være ung på slutten av 60-talet og begynnelsen av 70-talet, ser ein straks for seg strenge AKP-arar gå i demonstrasjonstog mot Vietnamkrigen eller langhåra og hasjrøykande hippiar som sit i ein park og hører Jimi Hendrix og seier wow. Alle gjer det. Til og med mora mi gjer det. Sjølv om ho sannsynlegvis ikkje veit kven Jimi Hendrix er eingong, så gjer ho det. Ho ser ikkje for seg sitt eige 60- og 70-tal, ho ser for seg 60- og 70-talet til dei som var poulære og skoleflinke og ressurssterke den gongen ho var lita, dei som var fødde med ei sølvskei i munnen og som sklei gjennombarneåra utan å pådra seg eit einaste sår, og som seinare vart radikale studentar og akademikarar. I tiår etter tiår har dei sete i maktposisjonane sine og presentert sin versjon av 60- og 70-åra, og det er dette mamma ser for seg. Sjølv om ho ho voks opp i vesle Namsos og sannsynlegvis ikkje har sett ein hippie i heile sitt liv, sjølv om ho aldri har gått i demonstrasjonstog, og sjølv om det nærmaste ho har vore utdanning, er å ligge med en usympatisk lærarvikar vi hadde på Namsos ungdomsskole i første halvdel av 80-talet.
Djurälskare är en särskild sorts människor med öppet sinnelag, fulla av medkänsla, kanske lite fallna för sentimentalitet och med hjärtan stora som en molnfri himmel.
People in their right minds never take pride in their talents
You never really understand a person until you consider things from his point of view...- until you climb into his skin and walk around in it