Bokelskere.no

Noen ganger tar en bok bare tak i deg og holder deg fast. Dette er en slik bok. Det er jo helt umulig ikke å bli glad den litt "rare" gjengen som man bli kjent i denne boka. Det er mennesker som på hver sin måte sliter med å finne både seg selv og sin plass i samfunnet. De faller på mange måter utenfor. Men sammen så utfyller de hverandre på en god måte. Tror det er det som er så fascinerende og spennende med denne boka. Jeg klarte nesten ikke å legge fra seg denne boka. Godt skrevet og en godt fortalt historie. En av mine absolutte favoritter.

Ja, ikke sant?
Utrolig mange mysterier i "Mysterier", og det virker nesten som det blir flere når man leser romanen på nytt.
Merkelig.

Din andre "Hamsun" bør bli "Pan" (1894).
Noen kaller den 'Mesterens mesterverk', og jeg er langt på vei enig.
En aldeles nydelig prosalyrisk og naturlyrisk roman, med en ganske spesiell kjærlighetshistorie.

To andre romaner som jeg liker veldig godt er Segelfoss-bøkene:

"Børn av tiden" (1913)
"Segelfoss by" (1915)

Er godt over halvveis nå og er helt betatt av humoren i boka. For en herlig person Mr. Sam Weller er, med sine kjappe og sarkastiske kommentarer og ordtak. Og for en dialekt:-)

Hadde vært fint om når man fjernet en bok fra lista, at siden IKKE gikk til profilforside, men at man rett og slett "refresha" siden, bare minus den bkoa man da har slettet.

Det hadde vært fint,og gjort opprydning i bokhylla litt enklere..

Jeg husker vi ble pisket gjennom Sult på skolen, og jeg likte det ikke. I flere år var jeg overbevist om at jeg ikke likte Hamsun(!). Så fikk jeg et gammelt eksemplar av Markens grøde av min mor, og var fortapt fra første setning. Det er den beste boken jeg noensinne har lest. Den har jeg lest mange ganger, og den er like sterk og god hver gang. Ved siden av den, er trilogien om August absolutte favoritter. Liker også Pan, Benoni, Rosa, Viktoria, Svermere og Segelfossbøkene. Det er nesten så jeg misunner deg fordi du kan lese Markens grøde for aller første gang og oppdage hvor fantastisk den er...

I dag (torsdag 4. august 2011) er det 152 år siden Knut Hamsun ble født. Jeg vil i den forbindelse sitere et av diktene i samlingen "Det vilde Kor" (1904):

OM HUNDREDE AAR ER ALTING GLEMT

Jeg driver i aften og tænker og strider,
jeg synes jeg er som en kantret Baad,
og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider
saa ser jeg mig ingen Raad.
Men hvi skal jeg være saa haardt beklemt?
Om hundrede Aar er alting glemt.

Da hopper jeg heller og synger en Vise
og holder mit Liv for en skjøn Roman.
Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen Rise
og drikker som bare Fan.
Men hvi skal jeg fare med al den Skjæmt?
Om hundrede Aar er alting glemt.

Saa stanser jeg virkelig heller Striden
og ganger tilsjøs med min pinte Sjæl.
Der finder nok Verden mig engang siden
saa bitterlig druknet ihjæl.
Men hvi skal jeg ende saa altfor slemt?
Om hundrede Aar er alting glemt.

Å nei, det er bedre at rusle og leve
og skrive en Bog til hver kommende Jul
og stige tilslut til en Versets Greve
og dø som Romanens Mogul.
Da er der blot dette som gjør meg forstemt:
Om hundrede Aar er alting glemt.

KOMMENTAR:
Der tok da dikteren feil.
Det er sannelig godt at han ikke stanset striden, slik at verden fant ham
"saa bitterlig druknet ihjæl".
Han skrev ikke "en Bok til hver kommende Jul", men det han skrev vil nok ikke bli glemt i de neste århundrene heller.

For meg er det ein kombinasjon av

• frodige skildringar av miljø og personar
• humor
  
• språkleg eleganse
  
• ei vsrm holdning til livet
• ei tru på at det gode vil vinne
• kraftig kritikk av urettferd
  

Det er nettopp denne kombinasjonen her som eg har vondt for å finne andre stader.

"Mysterier" er en roman skrevet av Knut Hamsun - 270 sider - utgitt av Gyldendal Norsk Forlag - i 1985 (orig. 1892).

Mysterier er vel noe sånt som Hamsuns fjerde roman, men den er likevel mitt første møte med Hamsuns forfatterskap. Jeg er litt flau for å si det, men vi leste ikke en gang Sult på videregående. Jeg skummet gjennom en del bokomtaler før jeg bestemte meg for at dette skulle bli min første "Hamsun", og ble særlig tiltrukket av disse ordene fra Bokkilden.no:

"Da Mysterier utkom i 1892, skapte boken både forviring og undring. Det er Hamsuns mest eksperimenterende og modernistiske roman når det gjelder formen. Er hovedpersonen - Johan Nilsen Nagel, som i boken karakteriseres som «tilværelsens utlending» - bærer av en grunnleggende eksistensiell problematikk? Er boken å betrakte som et selvbiografisk arbeid? Eller skal den leses som en kriminalroman? De sikre svar er få, bare én ting er sikkert: Mysterier er ikke mindre spennende nå enn i 1892."

I boken møter vi den mystiske og fremmede Nagel, som ankommer en norsk kystby med et dampskip, og som sjekker inn på hotellet i byen. Han hører at det har vært et dødsfall i byen, og starter utspørringen blant innbyggerne før han knapt har rukket å presentere seg. Nagel gir dessuten bare noen avvikende svar på hvor han kommer fra og hva livet hans har bestått av tidligere. Han vinner på kort tid både vennskap og fiendskap, i tillegg til at han gjør kur til to ulike kvinner. I boka møter vi blant annet den lojale Minutten, byens skjønnhet Dagny Kielland, den fattige Martha Gude, doktoren og "fuldmæktigen". Alle er sammensatte og interessante karakterer, og som på ulike måter kommer til å spille viktige roller i Nagels liv.

Mysterier er en psykologisk roman som overrasker og leker med leseren. Hver gang jeg trodde å ha gjennomskuet Nagel, gjorde han noe i stikk motsatt retning av det jeg forventet. Jeg aner heller ikke om halvparten av handlingen var del av en mulig galskap fra hovedkarakterens side eller om det var deler av hans nøye beregnede planer for å påvirke menneskene rundt seg. Etter å ha lest ut Mysterier tok jeg meg selv i å stirre ut i lufta noen sekunder etterpå. Ikke visste jeg hva i all verden det var jeg nettopp hadde lest, men det føltes ut som om jeg hadde svaret på tungespissen uten å kunne sette ord på det. Mysterier har flere ulike utfall og løsninger i mitt hode, men forblir på samme tid helt og fullt uforklarerlig.

Språket er dessuten gammelt og veldig fint, og jeg elsker tankestrøm-passasjene hvor Nagels bisarre tankeliv kommer til uttrykk. Jeg har allerede begynt å planlegge hvilken bok som skal få æren av å bli min andre "Hamsun", og tar GJERNE i mot forslag! Terningkast fem (+)!

"I keep my ideals, because in spite of everything I still believe that people are really good at heart." - Anne Frank

Har visst ikke gjort noe annet enn å lese bøker i Juli så jeg skal ikke ramse opp alle 14. De jeg kommer til å huske er Shantaram av Roberts, The Devine Comedy Vol. 1 Inferno av Dante og Wife no. 19 av Young.

Kjempebra bøker alle 3, favoritten er helt klart Shantaram. En fantastisk bok.

Nei, jeg blir nok aldri noen Hole-fan. Han er en mer irriterende enn interessant personlighet. Jaja, ikke så veldig irriterende heller - kanskje mer uinteressant med et snev av det irriterende.

Jeg er delvis enig, ettersom du får servert historien om vennene som forsvant i starten uten at det blir funnet ut hva som skjedde med dem. Jeg synes det var plagsomt mange ganger at Adam gikk gjennom barndomsminner som ikke hadde noen som helst slags relevans, bortsett fra opplevelsen med voldtekten på Sandra. Frustrerende er det også, at han ikke husker noe som helst fra hendelsen den gangen, og det virker ikke som han har særlig skyldfølelse for at han aldri gav foreldrene til de forsvunne barna en tilnærmet forklaring. Alt i alt, synes jeg den var spennende ellers.