.. but the prospect of spending nine months refraining from reading and writing made me think of running away..
To låter som har blitt inspirert av litterære verker, og som jeg liker svært godt:
Jefferson Airplane - White Rabbit
One pill makes you larger
And one pill makes you small
And the ones that mother gives you
Don't do anything at allGo ask Alice
When she's ten feet tallAnd if you go chasing rabbits
And you know you're going to fall
Tell them a hookah smoking caterpillar
Has given you the callCall Alice
When she was just smallWhen the men on the chessboard
Get up and tell you where to go
And you've just had some kind of mushroom
And your mind is moving lowGo ask Alice
I think she'll knowWhen logic and proportion
Have fallen sloppy dead
And the White Knight is talking backwards
And the Red Queen's "off with her head!"Remember what the dormouse said:
"Feed your head, feed your head"
The Cure - Killing An Arab
Standing on a beach
With a gun in my hand
Staring at the sea
Staring at the sand
Staring down the barrel
At the arab on the ground
See his open mouth
But hear no soundI'm alive
I'm dead
I'm the stranger
Killing an arabI can turn and walk away
Or I can fire the gun
Staring at the sky
Staring at the sun
Whichever I choose
It amounts to the sameAbsolutely nothing
I'm alive
I'm dead
I'm the stranger
Killing an arabFeel the steel butt jump
Smooth in my hand
Staring at the sea
Staring at the sand
Staring at myself
Reflected in the eyes of
The dead man on the beachThe dead man
On the beachI'm alive
I'm dead
I'm the stranger
Killing an arab
Det må jo være noe Andre kan gjøre noe med. Når en kan legge til noe bør en vel også ha mulighet å fjerne/ redigere det like enkelt. Håper på velvilje og snarlig løsning:)
Ja, det blir ofte sånn når man har sett filmer på forhånd. Men selv om jeg hadde sett filmen før jeg leste boka, syns jeg likevel den var morsom og en atmosfære som jeg likte godt:) Vurderer å se filmen snart jeg også. Lenge siden jeg så den sist.
Helt enig, den var en stor leseopplevelse for meg og!
Until i feared I would lose it, I never loved to read. One does not love breathing.
Hva skal man gjøre med kjærlighetssyke hjerter, sa han og sukket.
Jeg lurer på hva slags litteratur han leser, egentlig.
Murakami skriv med ein lettheit som gjer lesinga til ein leik. Befriande i forhold til mykje anna moderne (vestleg) litteratur. 1Q84 gir meg svært mange litterære assosiasjonar, truleg fleire enn Murakami hadde tenkt seg! Alt frå den openbare Orwell/1984, Lisbet Salander-figuren til Larsson, Pullmans trilogi "Den mørke materien" til puppefikserte mangateikneseriar, ja til og med Olav H Hauges dikt om dei tvo månane! Likevel tykkjer eg 1Q84 er for lite fantastisk til å vere skikkeleg sci fi og grensesprengande. Ideen med "litle people" er skummel og fin, men det tek ikkje heilt av! Vil nok trass i dette noko skuffande inntrykket, lese den siste delen når den kjem og kanskje få eit meir heilheitleg og nyansert syn på saken!
Ljudbok på jobbb er ein kjekk ting. Eg fann nokre ljudbøkar som eg la på MP3-spelaren så eg ante verkeleg ikkje kva eg skulle forvente, tematikken var jo intressant nok.
Gud steikje for ein god bok. Bojer får godt fram dei harde kåra, fiskemannsånden og dei fine stundande dei hadde tilsamans. Språket i boka glir leikande lett og eg fekk nesten kjennsle at eg satt å høyrte på ein gamal fiskar som fortalde om "gamle dager". Honnør til Per Frisch som las fortreffeleg.
En viktig lærebok i psykiatri som i k k e er en lærebok i psykiatri, men en selvbiografi fra en tidligere psykiatrisk pasient med en tung diagnose, som blir frisk og utdanner seg til psykolog. En sterk historie som rørte meg dypt, og som gav meg håp om at nesten alt er mulig bare man ønsker det sterkt nok. Boken er velskrevet og viktig, og jeg synes alle som arbeider innenfor psykiatri eller andre som har kontakt med psykisk syke i jobben sin, f.eks politi, bør lese den. Skulle vært pensum på profesjonsstudiet i psykologi!
Haha. Vi har alle en Lord Henry begravet mer eller mindre dypt i oss, han er ufordragelig gjenkjennbar.
Det var en slik ettermiddag som kunne lokke et par eldre herrer ute på en ensom mark til å ta av seg ytterfrakkene og hoppe bukk av bare fryd og glede, og vi er overbevist om at hvis bare Tupman hadde "stått bukk" , ville Pickwick med største fornøyelse mottatt oppfordringen.
Jeg har lest Redaktør Lynge og Ny jord og likte begge bedre enn Sult. Det er mer humør i disse bøkene, men også ulykkelig kjærlighet og pengesorger. Begge bøkene er gode samtidsromaner, hvor Redaktør Lynge slår et slag for "de grønne" og Ny jord tildels beskriver Kristianias bohemer.
Så langt har jeg likt August-triologien best av hans romaner.
Ringen sluttet er bra den.
Foroevrig husker jeg en norsktime paa vgs hvor laereren spurte oss om vi kunne nevne boeker av Hamsun, og jeg rakk opp haanda og nevnte 'Ringen sluttet' for jeg hadde nettopp lest den, og laereren sa at den hadde hun aldri hoert om, saa det var nok ikke en bok av Hamsun jeg hadde lest. Er det rart jeg droppa ut av vgs og tok det hele som privatist i stedet?
Har lest en bok av Salman Rushdie engang, det var en fantastisk opplevelse... Jeg hadde det grusomt kjedelig i en by jeg ikke likte da jeg fikk låne den.
Nå må jeg finne ut hvilken det var før jeg går videre.
Ah, Midnight Children, selvfølgelig. Hadde liksom ikke taket på han til å begynne med, men så falt jeg inn i rytmen og boka ble en språklig opplevelse... Han bruker mange ord, men likevel omsorgsfullt, så bredden hans kommer til sin rett. Ikke akkurat en forfatter å gå løs på for nybegynnere, tenkte jeg, og lurte på om andre så den samme fargerike dybden hans som meg. Han er en sann ordkunstner, ikke bare en forfatter. Jeg var totalt hensatt til hans India! Ingen problemer med innlevelsen der nei... Jeg opplevde det ikke som heseblesende, men mer som å rafte i en mental elvekano på en (under)strøm. Akkurat som ei elv hadde han et visst leie å ta meg frem langs. Det sto så forbanna mye i mellom linjene også. Det var en sorg da det ikke var igjen mer tekst i boka.
En artig begynnelse, møøø
Har kjøpt fler av Carl Frode Tiller - Skråninga og Innsirkling 1 og 2. Er snart ferdig med Skråninga, tror jeg skal lese Den ulende møller av Passilinna - som jeg kjøpte forrige uke - før jeg går løs på Innsirkling. Jeg følger meg så rik, jeg har 12 bøker liggende ulest! :-)))
Klisjé på klisjé, med en kjedelig og lite fengende historie. Når klimakset endelig kommer etter 490 sider eller så er det en stor skuffelse
Ein kan aldri forutsjå. Verken korleis tinga vil utvikle seg eller kvifor dei enklaste ting brått får heilt sinnsjuke dimensjonar.