Bokelskere.no

Selv om jeg ikke er like begeistrer for alt av Aukrust, og da tenker jeg på Flåklypa universet, så er det som å komme hjem å lese det han skrev, fint å se tegningene og det han malte. Jeg har storkost meg. Selv om jeg har lest det meste i boken før i hans samlede verker i bokhylla. I utvalget til Anders Heger får man noe i tillegg. Tegninger med farger. En bonusbok med Hegers presentasjoner.

Særlig var det et fint gjensyn i den mørke tida vi er i. Det er så morsomt, så lunt og så rikt. Jeg er enig i en anmelder som siteres her hos forlaget:

«Sjelden har en kost seg slik med ei bok til anmeldelse. Hadde jeg vært helseminister, ville jeg på dagen sørget for at det lå minst ett eksemplar hos fastleger og helseinstitusjoner over det ganske land. Dette er ren motgift til dysterheten, for ikke å si dystopien, som i dag plager oss. [...]

Var usikker på om jeg ville like denne siste boka om Sejer, for de første hundre sidene var en kamp å komme seg gjennom ...

Interessant forfatterskap
Karin Fossum er et forfatterskap jeg har hatt et nært forhold til, helt fra videregående. Bortsett fra mye horror, leste jeg også da litt krim ved siden av. Jeg liker måten hun bygger opp en krimsak på og gjør det hele på en hverdagslig måte. For ondskapsfulle ting kan jo skje når man minst venter det. Det er det som jeg liker best med Fossums sine bøker. Alt er svært så hverdagslig.

Sejer står i stampe i sin siste opptreden. En jente som de fleste kjenner til på grunn av hennes skjønnhet, blir funnet død ved en tursti av noen barn. Mange mistenkte dukker opp underveis mens Sejer og hans gode makker Skarre prøver å finne den skyldige, noe som er alt annet enn enkelt. Utviklingen i saken går tregt, og de begynner å bli opprådd. Samtidig følger vi hverdagen til en mann som mistrives i sin egen kropp, for han føler seg for stor og tung. Han føler det er vanskelig å passe inn i sine omgivelser. Vil han finne en måte å akseptere seg selv på, og vil Sejer klare å nøste opp det grusomme drapet?

Ingenting varer
Dette er bok nummer femten og den aller siste om Konrad Sejer. Jeg har ikke lest alle bøkene i serien, men de fleste. De jeg ikke har lest, men som jeg skal lese fra nesten år og utover er; Se deg ikke tilbake!, Drapet på Harriet Krohn, Carmen Zita og døden, og Helvetesilden. Så har ikke så mange igjen. Sejer er en av mine favoritt etterforskere i den norske bokverdenen. Han er menneskelig og han ser andre på som mennesker uansett hva de har gjort. Han prøver å være rettferdig i enhver situasjon, og er streng når det trengs. Liker også båndet mellom ham og Skarre. Skarre som alltid kommer med kvikke kommentarer, som ofte gjør Sejer oppgitt. Bare synd at Skarre fikk en svært liten rolle denne gang i forhold til de andre bøkene.

Var sikker på at dette ikke ville bli en hit for min del denne gang, for de første seksti sidene var innmari trege og tok lang tid å komme seg gjennom, og frem til side hundre var det fremdeles noe seigt over det hele, men så forandret det seg veldig fort, og man ble omtrent avhengig av å lese videre. Det ble en rar overgang med tanke på tempo og interesse. I det jeg var i ferd med å miste interessen for boka, var det noe som gjorde at boka levde sitt eget liv.

Liker at boka er veldig mørk og dyster. Stemningen er nesten til å ta og føle på. Det er neste så man går gjennom sørpe og forventer det verste. Mordsaken i seg selv ble noe forutsgibar, men synes ikke det ødela resten av handlingen. Synes også at Sejer fikk en ærverdig slutt på hans rolle i krimverdenen. Så hverken han eller boka blir glemt med det første, og er lettet over at jeg presset meg gjennom de første hundre sidene. Noen ganger tar det tid før man går overens med en bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Da er vi nesten i slutten av oktober, noen av månedene har gått raskt i år, mens andre har gått så treigt og sakte som bare overhodet mulig. Planen for denne helgen ser slik ut fikse øyenbryna min i morgen, se på noe tv på kveldstid med besøk og søndag gjør en av mien frivillige jobber som jeg gjør to ganger i måned. Likevel denne helgen skal jeg lese i Elena Ferrante Dei vaksne løgnaktige liv som jeg har begynt på denne uka, ganske bra så langt, spent på resten.

Hva leser dere denne helgen?

Ønsker alle en kjempe god helg. :)

Dette har på mange måter vært en lang uke. Kulden har tatt til og mørkt har det blitt. I denne uken har jeg fortsatt på å lese Elenor Oliphant is completely fine av Gail Honeyman som jeg leser på norsk igjen, jeg liker den fortsatt igjen og morsomt at man oppdager andre gangen en leser boka som jeg ikke tenkte så mye første gang jeg leste.

Denne helgen blir eventuelt å bake noen boller lese litt, stikke innom biblå med nevøen og lese litt for han og høre lydbok.

Hva leser dere denne helgen?

Ønsker alle en god helg :)

Hei på deg!
Jeg leser "På vandring uten esel i Cevennene" av Aleksander Leborg. Han går samme turen som Robert Louis Stevenson gjorde og skrev "På vandring med esel i Cevennene" om turen, den foretok han i 1879 mens Leborg gikk den i 2017.
Jeg har lest Stevensons bok for mange år siden så da måtte jeg jo låne med meg denne!
Ellers leser jeg en novellesamling av James Baldwin "Nå tar jeg deg". Veldig bra...!
God helg.

Jeg hadde lesetørke over mange år, rart å tenke på nå. Så fikk jeg " Trekkoppfuglen" av Haruki Murakami til jul av kusina mi. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren men tenkte jeg kunne jo begynne...og dermed var det gjort, den var løsningen for meg...leste alle av Murakami, de som hadde kommet ut den gang.
Denne helgen er det " Et julekvad" av min kjære Dickens som leses, både på norsk og en engelsk utgave. Jeg leser noen Dickens-bøker i året...i kronologisk rekkefølge og har kommet til denne.
Hører det tordner i det fjerne nå men det har vært mye sol og god varme.
Ha fortsatt en fin søndag!

Det er kjedelig når man ikke har leselyst. Får håpe det endrer seg. Har ikke lest så mye de siste ukene selv heller. Lurer på om det har med oppblussing av korona å gjøre. Jeg har akkurat lest ut Hemingway 'Og solen går sin gang'. Det ble en treer. Nå skal jeg begynne på Jane Austen, 'Stolthet og fordom'. Men først skal jeg kose meg på navnefest for barnebarnet mitt :-)

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og aller mest berørt blir jeg av møtet mellom Sejer og kvinnen som kommer hjem fra Spania. En sliten, alkoholisert kvinne som har samlet sammen sine siste krefter for å begrave barnet sitt. Det er så rørende vakkert. Tårene er umulig å stoppe, og jeg må legge bort boka en stakket stund.
Jeg har lest et par steder at dette er Fossums farvel med Konrad Sejer. Om det stemmer vites ikke, men hvis det gjør det kunne ikke et endelig punktum settes på en mer overbevisende måte.
Denne kriminalromanen er fenomenal!

En kortroman som vel må sies å være en av de bedre. I hvert fall satte den i gang mange følelser, selv om antipati var den sterkeste. Men jeg mener en bok skal gjøre nettopp det; sette i gang tankevirksomhet og følelser. Så denne anbefales.

Her på Vestlandet skinner endelig sol igjen etter en lang tid med ingen sol og masse regn som er typisk sommer her. Jeg har i kveld lest ferdig boka Syng, graveløse, syng av Jesmyn Ward , jeg likte den godt, veldig lyrisk bok og veldig alvorlig tema i hele boka og blir nok viktig for Black Lives matter bevegelsen som roman. Jeg skal denne helga begynne på Lanny av Max Porter som jeg fikk kunnskap via en BBC bookclub som jeg liker å høre på, veldig spent på denne boka.

Hva leser dere denne helga?

Håper alle får en god helg :)

Karin Fossum er en mester i å skildre relasjoner mellom mennesker. Hun gjør det med humor og respekt, uten å bruke mange ord for å få frem den rette stemningen. Språket klinger godt i mine ører, og betraktningene Fossum gjør seg fikk meg flere ganger til å nikke anerkjennende. Det er ikke få ganger jeg smilte imponert, over kloke refleksjoner rundt utenforskap og ensomhet.