Bokelskere.no

Jeg bruker er vel midt i mellom, eller både og om du vil. Jeg har en liste på biblioteket med bøker som jeg kunne tenkt meg å lese. Listen er milelang og består av alt fra bøker som har vekket min interesse, bøker som er blitt anbefalt meg og bøker som av en eller annen grunn har vært i media eller fått gode kritikker. I tillegg har jeg jo en bokhylle hjemme med bøker som er bestilt, kjøpt og glemt avbestilt.

Jeg leser annen hver gang boka som står nederst på bibliotek huskelisten min, og annen hver gang fra bokhylla hjemme. Dette synes jeg fungerer bra. Har funnet mange gode bøker som jeg etter å ha lånt på biblioteket har gått til innkjøp av, også har en del av bøkene skuffet/ikke vært så interessant likevel. På denne måten har jeg unngått bom-kjøp av bøker de siste årene og spart penger og plass hjemme. Har ikke den aller største plassen til bøker hjemme, så dette er en fin ordning.

[Diane Setterfield har skrevet Den trettende fortellingen, en roman som jeg likte veldig godt. Dette var utgangspunktet for at jeg ba om en lydfil på denne boken. Jeg ville gjerne bevege meg litt i julen, og da er lydbok på øret en fortreffelig oppfinnelse.
Har du lyst å vite hva Lydbokforlaget vil fortelle om handlingen, klikker du på lenken. Jeg for min del synes at de røper litt for mye. Jeg leste det da jeg hadde lyttet noen timer, og angret i samme øyeblikk. Min lille omtale inneholder ingen "spoilers", men kun litt synsing.

I begynnelsen av denne litt dystre historien, som finner sted i England tidlig på 1800-tallet, blir vi kjent med William Bellman. Han er 10 år og skyter en kornkråke med sprettert, noe som skal få følger utover i romanen. Gutten er farløs, men onkelen som sammen med en grumpy bestefar, eier et spinneri tar ham under sin vinge. Det viser seg at William er et funn for bedriften, og gjør det godt.
Han vokser opp, arver onkelen sin, og hans mor dør. I alle begravelsene han går i, ser han en sortkledd mann som holder seg litt i utkanten. Når så en epidemi tar nesten hele familien hans, og han hele tiden ser den svartkledde i begravelsene, gjør han til slutt en avtale med mannen, og da snur hellet hans seg til det positive. I mange år går forretningene strålende, og vi får et bilde av en flink men overarbeidet Bellman, som ikke greier å føle eller ta pauser.
Historien er av det mørke slaget, en hverdagshistorie ispedd litt spøkelseshistorie. Jeg famlet litt, og leitet etter skillet mellom virkelighet og fantasi. Det var tydeligvis bare Bellman som så Mr. Black, så var han et resultat av hans dårlige samvittighet, eller hva? Jeg opplevde boken som fascinerende i perioder, når det handlet om oppbyggingen av spinneriet, kurering av pest og oppbygging av butikken i London. De små epistlene som dukket opp med jevne mellomrom,som handlet om kråker, kunne jeg klart meg uten.

Helt ok underholdning dette, men ikke på langt nær så bra som Den trettende fortellingen. Les gjerne Lena sin omtale, hun har lest boken.]1

Kvinner før jul
Kjerringer
For dagene er onde
God jul. Hvor er du?

Et menneske er inga øy
I et speil i en gåte
Dukkemennene

Fagbøker jeg hadde glede av i 2012.

Dette er den tredje Harry Hole-boka eg les (i uryddig rekkefølge), og den beste så langt. Harry er som vanleg på fylla, og må ta seg saman for å fakke ein seriemordar samt å avsløre ein korrupt (i mangel av betre ord) kollega, og som bonus også få privatlivet inn på eit betre spor igjen. Ein røper vel ikkje for mykje om ein nevner at ein god del av dette gjeng i orden mot slutten av boka.

Miljøskildringane er etter mitt syn den sterkaste sida ved boka. Nesbø er drivande god til å ta med lesaren inn i forteljinga, omgjevnadar og stemingar er skildra på ein overtydande og til tider poetisk måte. Personkarakteristikkane er også treffande. Når plottet i tillegg er ganske bra og der er passe dosar med humor i boka, spesielt i enkelte av replikkvekslingane, så er det meste av ingrediensane for ei god og underhaldande krimbok på plass.

Det slo meg at Marekors kom ut nokre månadar etter Da Vinci-koden, og eg spekulerte så smått på om isletta av symboltolking og kodeknekking er inspirert av Da Vinci-koden, eventuelt at begge bøkene gjenspeiler ein trend i samtida til å trekke inn slike element i krim- og spenningsforteljingar. Men som nevnt, dette er berre lause spekulasjonar frå mi side.

Den delen av boka som fell minst i smak hjå meg er oppklaringa av mysteriet, kanskje først og fremst måten det blir oppklara på. Eg meiner på generelt grunnlag at Nesbø av og til gjeng for langt i å la skurkane fortelje om brotsverka sine, motiva for handlingane blir overforklarte og kanskje til og med litt banale. Men eg vil ikkje gå så langt som å seie at avslutninga er dårlig, for det er den ikkje. Og medan eg eg vingla mellom terningkast 4 og 5 for boka så kom eg til å tenke på at talet 5 er sentralt i forteljinga, så då var det ikkje meir å spekulere på.

Med "nærlesing" mener jeg at man leser litt mer konsentrert og kanskje saktere enn vanlig lesing, først og fremst for å finne mer ut om personer og handling, og evt. oppklare vanskelige punkter og passasjer i framstillingen. Når det gjelder Hamsun-tekster, er de ofte både mangetydige og antydende, bl.a. ved at forfatteren (fortelleren) noen ganger virker usikker på hva personene tenker og hvorfor ting skjer. Dette gjør han ved å legge inn ord som 'kanskje', 'vel', Gud vet' osv.
En felleslesing fører ofte til "nærlesing".

Når avsluttes Steinbeck-prosjektet?

Passer det å begynne midt i januar 2014?

"Markens grøde" står ulest i hylla og jeg har absolutt lyst til å lese den. Når hadde du tenkt å begynne? Det står forsatt noe igjen av Steinbeck-felleslesingen og jeg har akkurat begynt på en diger biografi om Stalin.

Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.