Bokelskere.no

En ypperlig bok:

Den unge Hamsun

Leser for tiden brevene Knut Hamsun skrev for 100 år siden (1914).

Gjenleser også de to romanene som kom ut for ca. 100 år siden:

Barn av tiden (1913)
go
Segelfoss by (1915).

Det som gjør "The Importance of Being Earnest" til et genialt skuespill i mine øyne, er måten forfatteren kritiserer overklassen på, gjennom ironi og humor. Stykket er ment som en satire av måten overklassen opptrer på i samfunnet før i tiden. Karakterene fremstår som latterlige, med helt meningsløse samtaler. Stykket handler kort og greit om to unge menn, som begge gir seg ut for å være samme person. Dette ender med en rekke misforståelser og identitets forvirring. Det hele starter med et navn, nemlig "Earnest". Et navn som egentlig ikke ha noe betydning annet enn at overklassen verdsetter folk med et slikt navn, uansett hvor irrasjonelt det enn måtte lyde.

“If I am occasionally a little over-dressed, I make up for it by being always immensely over-educated.”
― Oscar Wilde, The Importance of Being Earnest

Hei. Jeg skriver bokblogg ritaleser.com. Her anmelder jeg bøker, gir ukens boktips (fra andre lesere/forfattere), og presenterer forfattere.

Bloggen er min egen personlige, det vil si at jeg helt uavhengig av andre velger de bøkene jeg ønsker å lese. Det betyr en viss overvekt at positive anmeldelser, da jeg på forhånd gjerne vet hva slags bøker som vil falle i smak hos meg. Men det hender jeg bommer også, eller føler at jeg må lese bøker med mye blest omkring seg... så det ligger ikke bare gode anmeldelser der, for å si det slik.

Håper du vil ta deg en tur innom.

Kan forresten tipse deg om bokblogger.no - her finner du mange gode norske bokblogger.

Skal til Kreta i september og jeg tenker først bøker ja

Kan ein seie at å la ein bokelsker jobbe i ein bokhandel er omlag som å la ein alkoholiker arbeide på vinmonopolet?

Når du på jobb i bokhandelen (hvor du jobber nesten hver dag) sliter med å ikke kjøpe bøker hver gang du jobber, fordi fordi fordi det er så mange fine, og det blir jo trukket fra lønna. Da kjennes det jo nesten gratis. Selv om det for øyeblikket ligger 32 - TRETTITO - bøker på nattbordet, taper jeg svært ofte denne kampen mot meg selv (And I love it. Hvertfall til lønnen kommer).

"Fra Kristiania bohêmen", Hans Jæger.

Nå har det gått diskusjoner i media om Per Fugelli er modig eller ikke, og om de som han mente ikke er det, virkelig er det. Hans Jæger var modig. Han skrev en bok om seg selv og samfunnet han levde i, veldig selvbiografisk, og han viste at han kom til å bli straffet og boka stoppet, for han var samfunnskritisk og avslørte dobbeltmoral. Det er modig.

Jeg bruker å velge bøker i forhold til noe som jeg anser som aktuelt for meg, eller at temaet er dagsaktuelt. Nå midt i OL, hvor det snakkes om seksuelle preferanser og normer, abortsaken herjer i mediene, det diskuteres heftig om de prostituerte, og likestillingsspørsmålet er jo også ett hett tema - og det går stadige diskusjoner om hvem som skal bestemme hva i samfunnet vårt, og om hva som er bra litteratur eller ikke. Vel i et sådan stund passer det bra å ta frem denne boka, for den har alt dette her.
Boka handler om noen skikkelige bohêmer som lever litt utenfor normene i Kristiania. De drøfter samfunnsstrukturer, makt og avmakt, leser, drikker, ønsker å pule ganske mye - men det lar seg by på noen visse problemer, da samfunnet og familiene til jentene krever at disse er dydige frem til ekteskapet, og da blir jo dette med prostitusjon ganske grundig drøftet. Frihet, og kristendommens påvirkning er også et sentralt tema.

Normalt skriver jeg om bøkene jeg har lest på språket den er skrevet på, men jeg las en scannet utgave fra 1885, og det ble nok litt for 1885ish til at jeg prøver meg på det.
I perioder tung å lese, ikke bare pga "språget", men den hadde sine litt kjedelige turer "hit og dit", men alle bøker skal ikke være lette - vi har godt av å bryne oss litt av og til. Veldig fascinerende å lese om at de temaene som er aktuelle i dag, var like aktuelle for 130 år siden.

Min første tanke er: Oi, går det an???? Og med et litt lettere sjokkert blikk i ansiktet. Jeg har egentlig ikke tenkt på hvor fort og hvor mange bøker og sånt. Jeg kan glemme titler noen år etter jeg har lest bøkene, men jeg husker alltid handlingen, eller essensen av handlingen.

Har aldri vært noen "fast reader" mye pga konsetrasjonsvansker og synet. Jeg blir lett avledet når jeg leser og linjene går fort inn i hverandre når jeg leser.

En leseropplevelse er ikke bare å lese boka fra perm til perm. Boka skal snus og vendes på. Klappes og strykes. Omslaget studeres nøye. Holder på med Rakels bok med to pauser inkludert. En annen bok snek seg inn og spysyka måtte man gjennom.

Det tar den tiden det tar. Skryter ikke over tidsbruk, bare at man har lest den. Det er det viktigste.

Jeg er ikke så opptatt av hvor mange bøker jeg leser i løpet av et år,men jeg legger vekt på leseopplevelsen og det å kose meg med bøkene jeg leser:-) men er det tynne bøker går det fortere,enn om jeg leser tykkerer bøker:-)

Ingenting. Jeg har vært flink i år. Det står over 500 uleste bøker i hyllene mine, så jeg trenger ikke akkurat flere med det første.

Da har jeg endelig somlet meg til å lese noe av det svenske ekteparet Lars Kepler jeg også. Bedre sent enn aldri. Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves ...

Hypnotisøren Erik Maria Bark (ja, du leste riktig!) har egentlig sluttet å forske på hypnose og lagt den karrieren på hylla, men da en gutt blir funnet i live mens resten av familien hans er slaktet og en av søsterene hans er sporløst forsvunnet, blir Erik Maria Bark etterspurt av politietterforskeren Jonna Linna om å hypnosere den overlevende for å finne søsteren hans før det er for sent og det innebærer å få kontakt med gutten som overlevde massakren med flere knivstikk, men de trenger Barks hypnoseferdigheter for å få kontakt med gutten som ligger i sjokkstilstand.

I alt dette blir Eriks sønn kidnappet. Sammen er han, samboeren Simone og politietterforsker Jonna Linna nødt å finne ham før det er for sent siden Eriks og Simones sønn, Benjamin, lider av en alvorlig sykdom. Det kan gå riktig galt hvis de ikke finner ham i tide ....

Dette kan virke som en heseblesende bok, og det er det også. I mange krimbøker og andre bøker generelt opplever jeg ofte veldig spennende begynnelser, men så stopper det opp i midten hvor det blir nærmest tvangslesing og så tar det seg opp igjen mot slutten, men slik er det ikke med denne. Denne boka inneholder sjeldent godt driv og sidene bare fløy av sted. Jeg leste i den i to netter i strekk uten en blund på øynene (sliter med søvnmangel ellers, så det gjorde meg ikke noe), og leste i den noen dager og vips så var mursteinen på 528 sider ferdiglest på kort tid til meg å være. Selv om mange hevdet at konseptet var veldig originalt og unikt, så er jeg nok ikke direkte enig i det. Men det gjorde ikke noe siden det var så spennende skrevet så jeg rakk ikke å ergre meg over at konseptet ikke var så originalt som jeg hadde håpet på.

Det jeg likte best med Hypnotisøren er hvor mørk og dyster innholdet var (minnet meg litt om bøkene til Mo Hayder). Herlig dystert og en smule morbid. Det liker jeg. Også satt jeg pris på gode miljøbeskrivelser og karakterene var så levende at det føltes ut som om jeg sto midt i blandt dem. (Jada, jeg har livlig fantasi. Jeg kan ikke noe for det). Det var som jeg var midt i blandt dem hele tiden og hadde mine egne konklusjoner underveis.

Grunnen til at det tok så lang tid før jeg våget å lese Hypnotisøren var at jeg blir med en gang allergisk og skeptisk til bøker som får voldsomt med oppmerksomhet av den positive sorten, for jeg har en tendens til å ikke like de bøkene. Jeg vet ikke hva det er med meg og positivitet. Det er nok det at jeg og positivitet som ikke hører sammen. Sånn har det alltid vært. Også denne skuffelsen da når man har for store forventninger og så blir det ikke som man har tenkt det. Men så var det denne nysgjerrigheten da som jeg enkelte ganger ikke klarer å styre ... Så nysgjerrigheten vant, og jeg angrer ikke. Hvorfor? Dette er den første krim/spenningsboka jeg har lest på lenge som faktisk var spennende og drivende hele veien!

Hypnotisøren er en velskrevet krim med mange spennende karakterer. Noen kommer kanskje ikke til å like den fordi den kan være for mørk og brutal, og kanskje virke litt hinsides for enkelte lesere, og det er den også. Men for meg gjorde det ikke noe. Selv om boka hadde sine svakheter, var dette en forrykende og herlig mørk litteratur. Og jeg ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer av ekteparet Lars Kepler. Spørs om de andre bøkene deres er på samme høyde som denne eller om de bare hadde nybegynnerflaks. Det blir spennende å se.

Ps: Jeg glad er for at jeg rakk å lese ferdig boka for på førstkommende fredag skal en av C MORE - filmkanalene vise filmatiseringen av boka. Jeg tviler på at den er noe særlig, for bøkene pleier jo som kjent å være bedre enn filmatiseringene, men jeg skal gi filmen også en sjanse, spesielt siden Mikael Persbrandt er med. Han er rå! Likte han best i krimserien Beck, men han virker som en sta og bestemt fyr som gir blaffen i hva folk sier og mener. Liker folk som går sine egne veier og som tør å være sarkastisk og på grensen til kynisk også utenfor sine roller. Han virker ikke som en fyr som følger strømmen. Så det skal bli spennende å se ham i rollen som hypnotisøren Erik Maria Berk og hvor tro filmatiseringen kommer til å være mot boka. Det gjenstår å se! Noen som har sett den?

Målet er å lese 52 bøker i løpet av 2014. Hver bok som fullføres legges til listen.
52 bøker ble nådd 8.oktober. Jeg fortsetter å legge til bøker i listen utover de 52 :)

Iår ble det bare to stk. En om filmen om Hobbitten og den er litt som en oppslagsbok med hvem som spiller hva osv. Er mer et stort album enn en bok . Maase bilder osv.
Den andre ble en 450 siders bok om alle verdens land og territorier osv med faktaopplysninger. Er en del år siden jeg kjøpte noe lignende så da ble det den. Komm unna med tilsammen kr 79 og kr 49 for disse to.