Bokelskere.no

Jeg har både en iPad og en Kindle. iPaden er finfin dersom man ønsker å gjøre litt mer enn å bare lese bøker, men Kindlen er suveren å lese på. iPaden har en vanlig skjerm, og etter noen timer kan øynene bli litt slitne av å lese med det "kunstige lyset" fra skjermen.
Kindlen derimot har ingen typisk skjerm, men papir med elektronisk blekk og "glass" over. En slik leseflate føles nøyaktig lik en vanlig bok, og sliter ikke på øynene slik vanlige skjermer gjør.

Hvis lesekomforten er viktigst bør du definitivt se på en Kindle. Men dersom du ønsker å gjøre andre ting i tillegg er nok en iPad veien å gå.

Link til Kindle: http://www.amazon.co.uk/dp/B00CTUKFNQ/ref=sa_menu_kdppwi6

Lykke til med valget!

Foreløpig finnes KnitCompanion bare for Apple/iPad - de holder på å videreutvikle produktet slik at også folk med android-brett kan bruke KC-appen, men det er usikkert når android-brukere kan få tilgang på KC. Så om KC er viktig for deg, og du vil kjøpe brett nå, er det Apple du må satse på.

• Dan Brown prøvde seg som pop-sanger før han ble forfatter.

• William S. Burroughs skjøt og drepte sin andre kone i det som angivelig skal ha vært et forsøk på å skyte et glass av hodet hennes.

• Roald Dahl har blitt kalt virkelighetens James Bond.

• Virginia Woolf og flere andre kvinner fra Bloomsbury Group lurte den britiske marinen trill rundt ved å kle seg ut som menn (med skjegg og det hele) i 1910. Virginia Woolf er til venstre i dette bildet:

• Ray Bradbury var i slekt med Mary Perkins Bradbury, som ble dømt under hekseprosessene i Salem.

• D.H. Lawrence likte angivelig å klatre i trær. Naken.

• Kurt Vonnegut prøvde seg som bilselger (Saab) før han ble forfatter. Det gikk ikke særlig bra.

• T.S. Eliot skal ha vært den første personen som skrev ordet "bullshit", i diktet The Triumph of Bullshit. Ordet finnes i alle fall ikke i noen kjente skriftlige kilder fra før dette.

• Aristofanes står for et av historiens lengste ord. Han fant på en matrett: Lopado­­temacho­­selacho­­galeo­­kranio­­leipsano­­drim­­hypo­­trimmato­­silphio­­parao­­melito­­katakechy­­meno­­kichl­­epi­­kossypho­­phatto­­perister­­alektryon­­opte­­kephallio­­kigklo­­peleio­­lagoio­­siraio­­baphe­­tragano­­pterygon. I en av de engelske oversettelsene har de like gjerne gjort det sånn:

All sorts of good cheer;
Limpets, oysters, salt fish,
And a skate too a dish,
Lampreys, with the remains
Of sharp sauce and birds' brains,
With honey so luscious,
Plump blackbirds and thrushes,
Cocks' combs and ring doves,
Which each epicure loves,
Also wood-pigeons blue,
With juicy snipes too,
And to close all, O rare!
The wings of jugged hare!

morsomt fakta om Ibsen.

For at han skulle skrive fortere og mer kritisk hadde Ibsen et maleri av Strindberg bak seg. Så Strindberg alltid så han i ryggen når han skrev.

En helt fantastisk historie. Strindberg likte jo ingen av verkene til Ibsen der kvinnene setter foten ned :D

Jeg må "litt motvillig" reklamere for apple. Det var datteren min som la igjen en ipad her sammen med bikkja i fjor høst, og i løpet av de dagene hun var borte, ble jeg helt frelst. Jeg har ingen andre lesebrett å sammenligne med, men det som gjør ipaden så anvendelig for meg, er at den også er en liten datamaskin, og nå som pc`n min har gått i stykker igjen, trenger jeg egentlig ikke noe mer enn den.

Ikke én eneste dag siden september har jeg hatt noe form for trøbbel med den, og jeg bruker den mye. Noen mener at ordinære lesebrett er bedre å lese på, det vet jeg ikke, men du kan regulerere skjermen, og jeg tror ikke den er så mye verre enn andre, uansett så har den så mye annet som veier opp. Prisen er stiv selvfølgelig, som for alle appleprodukter, men det er et produkt du har en stund. Jeg har blitt veldig glad i ipaden min :)

Hadde denne jenta fått leve videre, ville hun uten tvil ha blitt en fremragende journalist og bestselgende forfatterinne, akkurat som hun selv formulerte det i denne unike dagboken!

Trist bok, men glad jeg leste den

Leste gjennom noe av "trådene" som dere har hatt,fant ingen der vi kan dele fakta om forfattere,bøker som kanskje ikke er så godt kjent! Gir et lite eksempel på hva jeg mener,:
Visste du at Henrik Ibsen hadde en "gal" tante som ble kalt for Rottejomfruen? Eller at han bodde 11 år i Italia og 16 år i Tyskland?
Visste du at Knut Hamsun jobbet som lensmannsbetjent i Bø i Vesterålen?
At John Ronald Reuel Tolkien,grunnla en "Vikingklubb" for studenter der de hovedsaklig leste gamle norrøne sagaer og drakk øl?
At Sigrid Undset under Vinterkrigen i Finland 1930-40 tok til seg tre finske barn for å skåne dem mot krigens redsler?
Så håper at dere vil dele noen kunnskaper dere har,det kan være artige,seriøse,interessante eller uinteressante,hva som helst!!

Ja, si det. Enklest kan det vel uttrykkes ved at det for tiden går en ideologisk vekkelse blant norske folkebibliotekarer. Bibliotekene skal være "lean and mean", bestanden skal reduseres, det ukurante (lite utlånte) skal vekk, spart plass skal brukes til å profilere det aktuelle. Den som vil vite mer kan gjerne lese denne artikkelen i Bok og Bibliotek. Overskrift: Kasseringsdebatt 1 : Kassering er kult!

Utdrag:
" ...Andre bibliotek har gjort de samme erfaringene. De ukurante bøkene skygger for det som fortsatt er interessant. Brukerne ønsker ikke å forholde seg til tusenvis av titler. De fleste låner på impuls, viser britiske brukerundersøkelser, og trekker seg forvirret tilbake når bokmassene blir for store. Kassering skaper et åpent landskap og gjør det lettere å reagere spontant på spennende titler, forsider og anbefalinger..."

Selv får jeg rett og slett vondt når ser hva som går på skraphaugen hos mitt lokale bibliotek. Jeg blir grepet av en avsindig trang til å redde de stakkars bøkene før de går på bokbålet! Hele forfatterskap har jeg sikret meg på denne måten.... Og man kan undre - hva er logikken når en helt duggfersk norsk roman, uåpnet og tilsynelatende enda ikke inntatt i kartoteket, selges for kr 50,- på biblioteket i konkurranse med den lokale bokhandleren som skal ha omrking 300,-? Selvopplevd det også, tro det eller ei. Ukurant?

Den gangen jeg oppdagetr biblioteket var det ingenting jeg elsket mer enn å gå på jakt mellom reol på reol med støvete gamle bøker. Bøker med ukjente navn på ryggende og rare, lokkende titler. Bøker fisket på måfå opp fra dette fantastiske havet av skrift, noen bare for å bli kastet uti igjen - andre for å bli venner for livet. Jeg tror mange av oss fremdeles har det slik.

(EDIT: Erstattet link med kort URL. Første forsøk virket ikke.)

Når du blir desperat fordi den siste boka du kjøpte i leseappen ikke dukker opp og du bare MÅ lese den NÅ!!

Når du sitter på et legekontor og venter, men du er så opptatt av boken du leser at du ikke hører at navnet ditt blir ropt opp!

Er veldig glad jeg leste denne boka! Corwin er flink til å beskrive de forskjellige tankene og følelsene hun har, noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.

SINT FENGSLENDE RØRENDE PROVOSERENDE POESI

Imorgen er det 1. april 2014, og jeg synes det passer med følgende sitat:

"Og regn og vind gjorde sitt arbeide og smeltet all sne vekk. I noen dager drev en ufredelig og kold stemning henover jorden, råtne grener knakk og kråkene samlet seg i flokker og skrek. Det varte ikke lenge, solen var nær, en morgen stod den opp bak skogen. Det setter en søt stripe gjennom meg fra øverst til nederst når solen står opp; jeg kaster børsen på akslen under en tyst jubel."

(Fra Pan, 1894)

Kan det være fra Pan?

Og stundom ser jeg paa Græsset og Græsset ser kanskje paa mig igjen,hvad vet vi
Knut Hamsun

Nå fikk vi noe å tenke på nå når markene blir grønnere:-)

«Rebecca» av Daphne Du Maurier er nok en favoritt blant mange innen den gotiske sjangeren og ikke uten grunn heller. Dette er roman med et stort fokus på atmosfære. Forfatteren tar i bruk en fortellerteknikk som gir oss lesere en uhyggelig, ja nærmest stemningsfull atmosfære som gjør boken vanskelig å legge fra seg.

I begynnelsen av romanen befinner vi oss i Monte Carlo, omtrent på 50-tallet. Hovedpersonen vår, som forblir navnløs gjennom hele historien, blir forelsket i Maxim de Winter etter deres korte møte, der begge er på ferie i Monte Carlo. De gifter seg og han tar henne med til herskapshuset sitt i England. Eiendommen ligger på et avsidesliggende område, noe som bidrar til at hovedpersonen vår straks føler seg isolert fra omverden. Hun er ung, mye yngre enn sin ektemann. Ting blir ikke enklere når hun finner ut at han har vært gift før og at hans tidligere vakre kone, Rebecca, er død. Til tross for at Rebecca er død, kaster hun en mørk skygger over ekteskapet til det nygifte paret. Vår naive, unge hovedperson begynner å utvikle paranoide tendenser. Hun begynner rett og slett å tvile på ektemannens følelser for henne. Hennes naivitet blir forsterket av at Maxim behandler henne som om hun var et hysterisk barn. Leserne begynner, i likhet med hovedpersonen, å tvile på dette ekteskapet. Vi ser at dette er to partnere som ikke utfyller hverandre, nettopp på grunn av mangelen på kommunikasjon mellom dem, men også på grunn av måten Maxim behandler sin kone på, der han snakker til henne slik man ville ha snakket til et barn.

Leserne begynner også å sette spørsmålstegn ved Rebeccas død, spesielt siden Maxim nekter å snakke om henne. Til tross for Maxims manglende interesse for sin tidligere kone, hindrer det ikke hovedpersonen i å bli sjalu. Forfatteren bruker denne følelsen for å skildre det jeg allerede har nevnt, nemlig hovedpersonens paranoide tendenser. Dette høres kanskje ut som en klisjéfylt historie. Jeg hadde selv bange anelser før jeg gikk i gang med å lese den. Nå som jeg har lest den, så kan jeg si at romanen handler om mer enn et mislykket ekteskap. Dette er også en psykologisk skildring av en ung kvinne som aldri har følt seg komfortabel i den rollen hun har blitt tildelt. Om du har stor sans for klassisk litteratur og gotiske mysterier, så anbefales «Rebecca».

Jeg leser Markens grøde nå og så langt er den helt fantastisk. Skulle gjerne ha lest den sammen med flere for det er så mye å diskutere. Har dessverre ikke fått med meg denne tråden om Hamsun, men skal komme tilbake med en kommentar når boken er lest ferdig :)

De har sikkert sett at det har vært fleire felleslese-prosjekt på Bokelskere.no, der det for kvar felleslesing er laga ein eller fleire diskusjonstrådar for å diskutere enkelt-bøker eller forfatterskap. I tillegg er det no ein aktiv lesesirkel, der kjell k er primus motor, og der det leggast opp til at deltakarane nominerer og stemmer over bøker som skal lesast.

Det har vært lufta av andre tidlegare at det hadde vært ein god ide å f. eks. samle diskusjonstrådane frå felleslesingar under ein eigen meny, slik at dei blir lettare å finne tilbake til ved seinare høve. Det tykkjer eg er ein god ide.

I tillegg har eg ei oppfatning av at et bør vere ei overkomeleg oppgåve for nettstadsutviklarane å legge inn funksjonalitet som er tilpassa lesesirklar, og slik gjere det enno lettare å organisere slike tiltak. Eg lufta nokre tankar om det i denne diskusjonstråden for nokre veker sidan;

•ei "heimeside" for kvar lesesirkel
•verktøy for å nominere bøker til neste lesing
•verktøy for å stemme på kva bok som skal lesast
•automatisk utmelding av lesesirkel ved lengre tids inaktivitet (f.eks 6mnd)
•... (sikkert mange andre muligheiter eg ikkje har tenkt over enno) ...
•ein administrator pr lesesirkel, som kan setje innstillingar på lesesirkelen, som f.eks. kor mange bøker kvar enkelt kan nominere, om alle bokelskere eller berre lesesirkeldeltakarar kan stemme på bøkene, etc.

Eg trur at ei slik vidareutvikling av nettstaden kan gjere den enno meir attraktiv, kanskje får vi eit mylder av lesesirklar med ulike hovudtema, kanskje vil "fysiske" lesesirklar ta i bruk nettstaden for å halde reiknskap med bøkene dei les, det er ikkje godt å vite, men det hadde vært moro å sjå.