Bokelskere.no

Trykk her for full bokomtale på bloggen.

Medan Småen sin Atticus vart eit ufeilbart moralsk kompass, ein mann som alltid støtta seg til objektiv rettferd, er Jean Louise sin Atticus tilsynelatande ein svakare mann – fysisk og moralsk. Alt fell saman når ho finn ut at han har delteke i eit borgarrettsmøte der afroamerikanarane sine aukande rettar vert kritiserte i harde tonelag. Atticus sin demokratiske sans spelar seg ut på ein måte Jean Louise ikkje klarar å forsona seg med. Småen sin Atticus var svært progressiv, Jean Louise sin far er meir tilpassingsdyktig.

Kven kan syne henne sanninga no? Jean Louise har på mange måter overteke Atticus si rolle. Ho er romanen si moralske røyst. Medan Atticus sin sans for rettferd er festa i den kjølege og observerande trongen til å skjøna alle sider, er Jean Louise sin ein ryggmargsrefleks. Ho skjønar ikkje den verda ho er ein del av, og i alle fall ikkje den delen av verda som heiter Maycomb. Kvardagen hennar heime er prega av ei manglande navigeringsevne som det er lett å leva seg inn i. Alt dette har ikkje gjort noko tidlegare, for ho har alltid hatt Atticus, men no har han – i hennar auge – blitt ein annan. Ho kan ikkje forstå at gode menn kan meine vonde ting, og korkje vil eller kan forstå Atticus sin ståstad når han freistar å forklara kvifor han deltek på slike møter. Han når ikkje fram til ho. Og ikkje heilt til meg heller. Han er på dette tidspunktet ein gamal mann, frå ein gamal tid. Freistar han å forsone gamle og nye verdiar? Er han progressiv for sin generasjon? Har det noko å seie? Er eg ute etter formildande faktorar, fordi eg, i likskap med Småen, er skuffa over at Atticus ikkje er ein person heva over menneskelege feil og fordommar?

Romanen er ikkje formleg ferdig. Nokre gonger er ho inkonsekvent, nokre gonger er den litterære kvaliteten ikkje heilt på topp. I meldinga mi skreiv eg at ho hadde hatt godt av ein pusseklut, men det er ingen som kan pusse på dette. Lee kan ikkje sjølv, og det hadde ikkje vore rett om ein redaktør tok grepa utan forfattaren sitt samtykke. Om ein klarar å sjå vekk frå dette, er dette ei interessant bok.

Hovedpersonen, Jean Louise, har vennet seg til liberale ideer i New York, men når hun kommer hjem på ferie til hjembyen i sørstaten Alabama skal helst alt være som før. Hun blir derfor rystet over at forholdene mellom svarte og hvite på midten 1950-tallet har utviklet seg til en konfrontasjon og ikke minst at både faren og bestevennen har stilt seg på den gale siden. At det brukes mye plass for å presentere argumentene for deres synes, kan synes merkelig, men det mest påfallende er vel at Jean Louise. trass i sin liberale innstilling egentlig ikke har tatt inn over seg seg undertrykkelsen av den svarte befolkningen og heller ikke har noe syn på hva situasjonen nå krever. Hun taper derfor lett i diskusjonene med sine veltalende slektninger. Likevel er Jean Louse en sympatisk karakter som det er interessant å følge.

Forsåvidt tror jeg romanen gir et godt bilde av uroen blant hvite og svarte sørstatsamerikanere på tidspunktet den ble skrevet. USAa høyesterett hadde 1954 gitt dødsstøtet til begrepet «separate, but equal» i skoleverket, men de viktige borgerrettighetslovene fra 1960-tallet var ennå ikke vedtatt,

Vær OBS på den engelske utgaven som selges i Norge har rødt omslag. Det blå på bildet selges i USA.

Jeg ser jeg leser mye mindre skjønnlitteratur enn før og hvis jeg kjøper bøker så er det som regel sakprosa. Det er jo så mye å lære om historie, geografi, sosialantropologi, statsvitenskap og alt mulig! Jeg merker også at jeg leser mer biografier (noe jeg nesten aldri gjorde før); masse å lære om levde liv også! Men så ser jeg at sakprosaen er så lite synlig på bokelskere.no?

Hvor er bokanbefalingene for sakprosa, basert på sakprosa jeg liker? Hvor er oversikten over populær sakprosa blant bokelskerne?

Det hadde vært bra med mer synliggjøring av sakprosaen vi leser.
Dette gjelder jo forøvrig også i alle andre medier. Sakprosa er mer enn bare ved, strikking, dietter og kokebøker...(selv om det er det også..)

Forresten, når jeg nå sjekker adlibris sin liste over "topp 10 bøker", så utgjør faktisk sakprosa 9 av de 10 bøkene. Er det en trend? Er sakprosa på full fart inn? Eller er listen kanskje misvisende? Finnes det (uavhengige) bestselgerlister som viser salg uavhengig av boksjanger?

Har ditt forhold til sakprosa endret seg de senere åra?

Det vart ikkje toppkarakter hos meg, dessverre.....
Historia om dei to glupe, skuleflinke jentene i eit fattegsleg, valdeleg Napoli fascinerte på mange vis. Forholdet mellom dei er sterkt, vennskapen held trass i skilnadene dei opplever - både når det gjeld utdanning og etterkvart status. Synest også at forfattaren får godt fram menneskelege relasjonar og tankar - og ikkje minst miljøet og tida.
Når eg likevel ikkje let meg rive med totalt, så opplevde eg deler av innhaldet som noko stilleståande. Ser at mange er svært begeistra over språket....medan eg som nynorskbrukar er meir reservert. Nokre formuleringar var tunge, og ikkje minst så opplevde eg språkleg inkonsekvens.....Så siste delen av boka vart ikkje den positive opplevinga eg hadde forventa.
Terningkast: 4

Hei, Jostein! der kom du meg i forkjøpet. For akkurat nå tikket inn en ny mail fra forlaget (Aschehoug) inn i min "postkasse" om at de informerte meg feil i går. Dermed ble også andre her feilinformert. De bekrefter din påstand her, bortsett fra at de ikke nevner ukedag! Dermed er din informasjon en smule bedre.
Til andre som måtte ha lagt seg i kø utenfor sin bokhandel, kan jeg bare beklage.
Men til min unnskyldning må det kunne anføres at meldingen i går kom direkte fra forlaget. Lurer på hva man der mente med dette utspillet ?

Å lese denne med eit ope sinn vil vere ein prestasjon. Sjølv om ein unngjeng å lese omtaler etc, vil eg tru det er vanskeleg å legge til sides forventningar til eit såpass sensasjonelt comeback.

Uansett, eg førehandsbestilte boka på bookdepository.com for nokre månadar sidan, og gleder meg til å sjå om den kjem i posten til veka, og ikkje minst til å lese den.

Det står en artikkel i Dagbladets Magasinet denne helgen også. Men i tillegg kan jeg anbefale biografien Mockingbird. A portrait of Harper Lee av Charles J. Shields. Den kjøpte jeg i vinter, før det ble kjent at Go set a watchman skulle utgis, men jeg begynte først å lese den for noen uker siden. Og fra side 114 i min utgave står det om tilblivelsen av Go set a watchman. Som Lee først kalte Atticus, før hun sa seg enig med sin agent Maurice Crain i at Go set... var en bedre tittel.

Dersom jeg ikke ble feilinformert for noen minutter siden kommer den på Aschehoug mandag førstkommende på norsk under tittelen " Sett ut en vaktpost. Fortsatt god helg til deg, Lillevi og andre i bokelskere.no.

Ja, og ikke bare dem. Jeg har valgt motsatt strategi av Lillevi, og leser enkelte avslørende artikler. Forfatteren Harper Lee ville gi ut boka slik som hun skrev den før "To kill a mockingbird" ble utgitt, uten å endre noe, og slik ble det. Det er noe rakrygget ved det, å stå for seg selv uten å redigere det i ettertid.

Her må jeg holde meg kald. Kjøpe og lese boken før jeg leser noen omtaler om den – det være seg fra profesjonelle kritikere og bokelskere i alminnelighet. Denne boken ønsker jeg å møte med et åpent sinn, upåvirket av andres meninger – og det ser ut til å være krevende.

Vet du når den kommer på norsk?

Historia om dei to venninnene gir meg iallfall innleiingsvis ei god oppleving. Sidan eg har hatt huset fullt av hyggelige sommargjester, så har lesinga gått litt i rykk og napp, men det eg har lese til no får meg til å ynskje at boka skal vare lenge.....
Livet dei lever i fattige, brutale Napoli er nesten for tøft for eit barn, men vennskapen mellom dei to jentene Elena og Lila er skildra "på kornet"- med intimitet, intriger og sjalusi som kan vere ganske vanleg mellom venninner i barneår.

Håper siste 2/3 av boka er like god..........

A Christmas Carol av Dickens!

Denne helgen leser jeg Bør Børson Jr. av Johan Falkberget og kun den. Prøver å holde meg til en bok av gangen, selv om det er vanskelig. Har ikke lest ferdig Njålssoga og Burma in Revolt av Bertil Lintner enda. De er blitt satt litt på vent. Så får jeg se når jeg tar opp tråden i dem.

Fortsatt god helg!