Heldigvis brunt det som var i glasset da......
Stemningsbilete frå då eg starta å lese boka på søndag.
Man blir nærmest hektet på Harry Hole - men denne var vel nesten for rå, brutal og voldelig -
Ikke særlig snill krin i hvert fall. Kommer det en oppfølger, velger jeg vel å lese den også - selv om dette er i råeste laget for meg. Mer om denne i Reading Randi
Faen, tenkte Doppler. Unger. Snur man ryggen til dem et øyeblikk så vokser de opp og blir til folk som om det var det mest naturlige i verden.
Jeg skyver glass og tallerkener og bestikk og duk av bordet, griper hånden til Carl, drar han opp til meg, sier at nå skal det danses Carl, og jeg danser Carl slik Carl aldri er blitt danset før.
Som stor fan av Nesbø og Harry Hole universet, knytter det seg alltid spenning til en ny bok i serien. Nesbø skriver etter min mening bare bedre og bedre. Korrekte, kunnskapsrike detaljbeskrivelser rundt mørke obskuriteter som vi tidligere har blitt godt kjent med, kanskje spesielt i Panserhjerte, er tilbake. Mørkere og mer detaljert en tidligere. Karakterene vokser og skildres dypere og nærere. Nye bekjentskaper gir en fin tilvekst i karaktergalleriet uten at de hverken tar for mye eller for lite plass. Alt stemmer i denne fortsettelsen og man sitter limt til boka fra begynnelse til slutt.
Nesbø er blitt så stor at det nesten går sport i å gi kritikk fordi han er Nesbø. Med en sånn ubeskrivelig suksess som han har hatt er selvsagt fallhøyden stor, men suksessen er ingen tilfeldighet. Jeg velger å hylle Nesbø for at han er Nesbø. En Nesbø som på mange måter har definert sjangeren, en Nesbø som aldri svikter. Denne gangen har han levert en virkelig saftig godbit for blodfansen.
PS! For deg som aldri har lest Nesbø´s Harry Hole. Begynn med Flaggermusmannen og kos deg gjennom 11 bøker som stiger både i spenning og kvalitet.
Julien var alene i et praktfullt bibliotek; det ble en lykkelig stund. For ikke å bli overrasket av noen som kunne se hvor beveget han var, gikk han og satte seg i en mørk krok, derfra kontemplerte han betatt de skinnende bokryggene: Jeg kan lese alt dette, sa han til seg selv. Hvordan skal jeg kunne mistrives her?
Jeg synes Profetien om Laura var en bra og spennende bok. Det er jo en fantasy-bok, hvor Lauras reise er selve historien, men reisen er på mange vis også et dypdykk inn i vårt eget indre.
Boka er velskrevet og spennende. :)
Edland har prøvd å presse mye inn i boken. Dette er en erotisk roman med noko attåt, så å si. Dessverre falt mye gjennom. Forfatteren har tatt seg vann over hodet, og mange av parallellhistoriene knekker sammen under presset. Noe som er synd, for jeg ser potensialet her.
Hovedpersonen, Nora, er en kvinne med masser av energi og selvtillit. Jeg må innrømme at jeg ble en smule sliten av den konstante jeg er pen og jeg vet det talen. Det er selvfølgelig positivt å ha selvtillit, men denne karakteren tar det hele til nye høyder.
Boken føltes ufullstendig, og språket er merkelig og til tider latterlig. Hvis lesere liker slike bøker kun for sexens skyld, er denne boken sikkert god (for det er mange sexscener). For lesere som meg, derimot, lesere som krever noe mer enn bare dampende sexscener, er boken ikke mer enn middelmådig. Kanskje ikke det engang.
For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Et sted på grensen
Mye blod hos Nesbø??? #2
"En liten detalj" sa Harry. "Ta DNA-prøver fra det vannrøret."
"Hæ?"
"Alle som går ned dit første gang skaller i det vannrøret. Hud og blod. Det er rene gjesteboka."
September i Oslo. Mørket var endelig tilbake, og de hadde lagt bak seg de lange, irriterende lyse sommernettene med sommerens hysteriske, muntre, stupide livsutfoldelse. I september fikk Oslo tilbake sitt egentlige jeg: melankolsk, reservert, effektiv. Solid fasade, men ikke uten mørke steder og hemmeligheter.
Livet hans var blitt så smått, det var en sorg som hadde satt seg i kroppen, en sorg han ikke forstod seg på.
Eksplosiv diktsamling, fullstendig usensurert og unik i sin sjanger.
Den siste veka har eg lurt meir på kvifor eg ikkje les, for det har vært full lesestopp ei dryg veke. Latskap? Lei? Uinteressert? Tidsklemme? Sanneleg om eg veit. Uansett, det er ikkje så viktig, det gjeng over av seg sjølv og i går kveld fiska eg fram att Ringenes herre. Då kan eg like godt leite fram igjen lesesirkelboka Pesten også, greit å kome seg vidare i denne før ein har gløymt kva som skjedde i starten. Får skunde meg sakte, så ordnar det seg nok.
Ynskjer forstatt god helg til alle.
Om sangeren måtte reise på landjorden, så skulle det skje med buss, ikke bare fordi det var det han var vant til fra sin tid på turnéer. I Platons "Kritias" sies det at deprimerte mennesker bør sendes ut på en sjøreise for å få livslysten igjen, helst på opprørt hav: da blir atomene i kroppen rystet godt sammen og kan finne en riktigere orden seg imellom. Slik, og enda bedre virkning kunne en lang tur med buss ha, helst på svingete fjellveier.
Eg deler inntrykket ditt. ikkje veldig skuffa, men litt. For min del dreier det seg om to ting; (1) antalet bøker som vekkjer interesse, og (2) prissetjinga.
(1) eg burde vel berre vere glad til, i og med at eg, tilliks med mangle fleire her inne, gjeng og innbiller meg at det skal vere råd å redusere antalet uleste bøker i bokhylla.
(2) sorry, det er på kanten til villeiande å reklamere med "inntil 85% rabatt" når snittet av rabatteringa er mykje lavare. I tillegg ser eg fleire bøker som eg sjølv har kjøpt til langt lavare pris tidlegare. Då vil eg vise til Forleggerforeningen sine retningslinjer for Mammutsalet:
Bøker som har vært med på andre kampanjer og salg bør ha minst like lav pris på Mammutsalget.
Her meiner eg det blir synda ganske grovt.
Hvorfor kjente jeg ikke til denne da jeg var barn? Nå har jeg lest og humret meg gjennom merkelige hager og fjell, sytete og skrytete lissomvenner og andre vesener, både humske og uhumske. Det eneste jeg savnet under lesinga, var noen barn å lese høyt for. Trollkrittet er ei perfekt høytlesings- og pekebok!
Those we love never truly leave us, Harry. There are things that death cannot touch.