Boka er bygd på sagaene fra vikingtida rundt år 1000 og oppdagelsesferdene av Island, Grønland og Vinland. Hovedpersonen er Frøydis Eirikdatter, frilledatter av Eirik Raude. Noen av navnene er fri diktning, men det gis innføring i levemåten til vikingene. Likte boka og vil nok lese mer om denne tidsepoken.
Det virket ubebodd, det var det første som slo ham. Kanskje var det mangelen på moderne bekvemmeligheter som fikk ham til å tenke på boliger til berømtheter som var gjort om til museer.Som den gangen da han var fjorten år og foreldrene hadde tatt med ham og Søs til Moskva hvor de hadde besøkt huset der Fjodor Dostojskij hadde bodd. Det hadde vært det mest sjelløse huset Harry noensinne hadde vært i, det var kanskje derfor Forbrytelse og straff, som han hadde begynt å lese tre år senere, hadde kommet som et lite sjokk.
Woah! 'tørker svetten av panna* Herremin! Denne klarte jeg nesten ikke å legge fra meg og satt vel i 5 timer i strekk for å lese den ferdig. Gleder meg allerede til neste gjensyn med Harry Hole!
Journalister, advokater og politikere har et yrke som krever at de nesten aldri forteller hele sannheten. Hvis de hadde gjort det, hvis de hadde vært åpne om alle hemmelighetene de kjenner til, ville sivilisasjonen bryte sammen i løpet av en måned. Det er løgnen, ikke sannheten, som holder oss i gang, dag etter dag, drink etter drink, opplegg etter opplegg.
Såpass spennende at jeg gjerne leser mer om Edvard Matre og kjøper flere bøker av Chris Tvedt. Han har gode plott og et språk som flyter godt.
Utrolig bra bok,spennende fra første til siste side. Sliter med kanin-sekvensene og skum-leste,hater å lese om dyreplageri...selv bare fiksjon men ellers helt topp, men rått og brutalt er det jo.... ikke noe for sarte sjeler...nest beste boka til Kepler etter min mening, Hypnotisøren er et lite hakk bedre ....
Det var litt for tidleg om morgonen til å bestille ein Bloody Mary
Heldigvis brunt det som var i glasset da......
Stemningsbilete frå då eg starta å lese boka på søndag.
Man blir nærmest hektet på Harry Hole - men denne var vel nesten for rå, brutal og voldelig -
Ikke særlig snill krin i hvert fall. Kommer det en oppfølger, velger jeg vel å lese den også - selv om dette er i råeste laget for meg. Mer om denne i Reading Randi
Faen, tenkte Doppler. Unger. Snur man ryggen til dem et øyeblikk så vokser de opp og blir til folk som om det var det mest naturlige i verden.
Jeg skyver glass og tallerkener og bestikk og duk av bordet, griper hånden til Carl, drar han opp til meg, sier at nå skal det danses Carl, og jeg danser Carl slik Carl aldri er blitt danset før.
Som stor fan av Nesbø og Harry Hole universet, knytter det seg alltid spenning til en ny bok i serien. Nesbø skriver etter min mening bare bedre og bedre. Korrekte, kunnskapsrike detaljbeskrivelser rundt mørke obskuriteter som vi tidligere har blitt godt kjent med, kanskje spesielt i Panserhjerte, er tilbake. Mørkere og mer detaljert en tidligere. Karakterene vokser og skildres dypere og nærere. Nye bekjentskaper gir en fin tilvekst i karaktergalleriet uten at de hverken tar for mye eller for lite plass. Alt stemmer i denne fortsettelsen og man sitter limt til boka fra begynnelse til slutt.
Nesbø er blitt så stor at det nesten går sport i å gi kritikk fordi han er Nesbø. Med en sånn ubeskrivelig suksess som han har hatt er selvsagt fallhøyden stor, men suksessen er ingen tilfeldighet. Jeg velger å hylle Nesbø for at han er Nesbø. En Nesbø som på mange måter har definert sjangeren, en Nesbø som aldri svikter. Denne gangen har han levert en virkelig saftig godbit for blodfansen.
PS! For deg som aldri har lest Nesbø´s Harry Hole. Begynn med Flaggermusmannen og kos deg gjennom 11 bøker som stiger både i spenning og kvalitet.
Julien var alene i et praktfullt bibliotek; det ble en lykkelig stund. For ikke å bli overrasket av noen som kunne se hvor beveget han var, gikk han og satte seg i en mørk krok, derfra kontemplerte han betatt de skinnende bokryggene: Jeg kan lese alt dette, sa han til seg selv. Hvordan skal jeg kunne mistrives her?
Jeg synes Profetien om Laura var en bra og spennende bok. Det er jo en fantasy-bok, hvor Lauras reise er selve historien, men reisen er på mange vis også et dypdykk inn i vårt eget indre.
Boka er velskrevet og spennende. :)
Edland har prøvd å presse mye inn i boken. Dette er en erotisk roman med noko attåt, så å si. Dessverre falt mye gjennom. Forfatteren har tatt seg vann over hodet, og mange av parallellhistoriene knekker sammen under presset. Noe som er synd, for jeg ser potensialet her.
Hovedpersonen, Nora, er en kvinne med masser av energi og selvtillit. Jeg må innrømme at jeg ble en smule sliten av den konstante jeg er pen og jeg vet det talen. Det er selvfølgelig positivt å ha selvtillit, men denne karakteren tar det hele til nye høyder.
Boken føltes ufullstendig, og språket er merkelig og til tider latterlig. Hvis lesere liker slike bøker kun for sexens skyld, er denne boken sikkert god (for det er mange sexscener). For lesere som meg, derimot, lesere som krever noe mer enn bare dampende sexscener, er boken ikke mer enn middelmådig. Kanskje ikke det engang.
For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Et sted på grensen
Mye blod hos Nesbø??? #2
"En liten detalj" sa Harry. "Ta DNA-prøver fra det vannrøret."
"Hæ?"
"Alle som går ned dit første gang skaller i det vannrøret. Hud og blod. Det er rene gjesteboka."
September i Oslo. Mørket var endelig tilbake, og de hadde lagt bak seg de lange, irriterende lyse sommernettene med sommerens hysteriske, muntre, stupide livsutfoldelse. I september fikk Oslo tilbake sitt egentlige jeg: melankolsk, reservert, effektiv. Solid fasade, men ikke uten mørke steder og hemmeligheter.