Bokelskere.no

Man blir nærmest hektet på Harry Hole - men denne var vel nesten for rå, brutal og voldelig -
Ikke særlig snill krin i hvert fall. Kommer det en oppfølger, velger jeg vel å lese den også - selv om dette er i råeste laget for meg. Mer om denne i Reading Randi

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og dette forteller hun i et nøktern språk. Nøkternt, men fullt av intensitet, med en eksplosiv stillhet. Hun faller ikke for en eneste fristelse til å male det ut. Det er jeg som leser som må male bildene selv. Og det er hjerteskjærende bilder jeg må male. Det er rystende bilder. Det er bilder som gjør meg rasende. Som gjør meg trist. Som får tårene til å presse på. Men jeg gir aldri opp håpet. Jeg kan ikke gi opp håpet!

Som stor fan av Nesbø og Harry Hole universet, knytter det seg alltid spenning til en ny bok i serien. Nesbø skriver etter min mening bare bedre og bedre. Korrekte, kunnskapsrike detaljbeskrivelser rundt mørke obskuriteter som vi tidligere har blitt godt kjent med, kanskje spesielt i Panserhjerte, er tilbake. Mørkere og mer detaljert en tidligere. Karakterene vokser og skildres dypere og nærere. Nye bekjentskaper gir en fin tilvekst i karaktergalleriet uten at de hverken tar for mye eller for lite plass. Alt stemmer i denne fortsettelsen og man sitter limt til boka fra begynnelse til slutt.

Nesbø er blitt så stor at det nesten går sport i å gi kritikk fordi han er Nesbø. Med en sånn ubeskrivelig suksess som han har hatt er selvsagt fallhøyden stor, men suksessen er ingen tilfeldighet. Jeg velger å hylle Nesbø for at han er Nesbø. En Nesbø som på mange måter har definert sjangeren, en Nesbø som aldri svikter. Denne gangen har han levert en virkelig saftig godbit for blodfansen.

PS! For deg som aldri har lest Nesbø´s Harry Hole. Begynn med Flaggermusmannen og kos deg gjennom 11 bøker som stiger både i spenning og kvalitet.

Jeg synes Profetien om Laura var en bra og spennende bok. Det er jo en fantasy-bok, hvor Lauras reise er selve historien, men reisen er på mange vis også et dypdykk inn i vårt eget indre.
Boka er velskrevet og spennende. :)

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Og vi får hva vi forventer. Det vi tørster etter. En sitrende spenning. En bloddryppende historie der Nesbø på sedvanlig vis legger ut spor. Og jeg biter på, hver eneste gang. Og blir lurt igjen, som alltid. Han er en mester på akkurat dette. Til å stramme spenningsskruen ytterligere noen hakk. Når du tror at du endelig kan puste ut lite grann, så er det på’an igjen. Åndenødfremkallende.

Edland har prøvd å presse mye inn i boken. Dette er en erotisk roman med noko attåt, så å si. Dessverre falt mye gjennom. Forfatteren har tatt seg vann over hodet, og mange av parallellhistoriene knekker sammen under presset. Noe som er synd, for jeg ser potensialet her.

Hovedpersonen, Nora, er en kvinne med masser av energi og selvtillit. Jeg må innrømme at jeg ble en smule sliten av den konstante jeg er pen og jeg vet det talen. Det er selvfølgelig positivt å ha selvtillit, men denne karakteren tar det hele til nye høyder.

Boken føltes ufullstendig, og språket er merkelig og til tider latterlig. Hvis lesere liker slike bøker kun for sexens skyld, er denne boken sikkert god (for det er mange sexscener). For lesere som meg, derimot, lesere som krever noe mer enn bare dampende sexscener, er boken ikke mer enn middelmådig. Kanskje ikke det engang.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Et sted på grensen

Eksplosiv diktsamling, fullstendig usensurert og unik i sin sjanger.

Den siste veka har eg lurt meir på kvifor eg ikkje les, for det har vært full lesestopp ei dryg veke. Latskap? Lei? Uinteressert? Tidsklemme? Sanneleg om eg veit. Uansett, det er ikkje så viktig, det gjeng over av seg sjølv og i går kveld fiska eg fram att Ringenes herre. Då kan eg like godt leite fram igjen lesesirkelboka Pesten også, greit å kome seg vidare i denne før ein har gløymt kva som skjedde i starten. Får skunde meg sakte, så ordnar det seg nok.

Ynskjer forstatt god helg til alle.

Eg deler inntrykket ditt. ikkje veldig skuffa, men litt. For min del dreier det seg om to ting; (1) antalet bøker som vekkjer interesse, og (2) prissetjinga.

(1) eg burde vel berre vere glad til, i og med at eg, tilliks med mangle fleire her inne, gjeng og innbiller meg at det skal vere råd å redusere antalet uleste bøker i bokhylla.

(2) sorry, det er på kanten til villeiande å reklamere med "inntil 85% rabatt" når snittet av rabatteringa er mykje lavare. I tillegg ser eg fleire bøker som eg sjølv har kjøpt til langt lavare pris tidlegare. Då vil eg vise til Forleggerforeningen sine retningslinjer for Mammutsalet:

Bøker som har vært med på andre kampanjer og salg bør ha minst like lav pris på Mammutsalget.

Her meiner eg det blir synda ganske grovt.

Hvorfor kjente jeg ikke til denne da jeg var barn? Nå har jeg lest og humret meg gjennom merkelige hager og fjell, sytete og skrytete lissomvenner og andre vesener, både humske og uhumske. Det eneste jeg savnet under lesinga, var noen barn å lese høyt for. Trollkrittet er ei perfekt høytlesings- og pekebok!

Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.

Eg måtte sjekke om det er ein serie, men det ser ikkje ut for at det er det. De har vel sett framsida til eller endåtil lest dei presumptivt flotte bøkene om kroppen som har vært populære dei siste par åra, og med rimande og smått humoristiske titlar:

Sjarmen med tarmen
Hjernen er stjernen

og i kveld ser eg at det kjem ei bok til med tittel over same malen

Gleden med skjeden

Det er nesten så ein skulle tru at det var bøker i eit fleirbinds-verk, men sidan bøkene er utgjevne av høvesvis Cappelen, Kagge og Aschehoug forlag gjeng eg ut frå at det ikkje er nokon samanheng utover at tittelane til dei seinaste er inspirert av den første, evt at alle tre har ei felles inspirasjonskjelde.

Men kva blir den neste boka ein får sjå om kroppen, med tilsvarande inspirert tittel?

Nesen er sjefen?
Gallen på pallen?
Pungen er kungen?

Det skal bli moro å sjå.