Da er vi to sukk Sparer de siste sidene nå, for jeg ønsker ikke å bli ferdig, siden boka er si fin!
Grunnen til at jeg syntes versjonenjeg leste i 1980 var så TUNG, var at de av og til brukte ei til to sider på å si noe som kunne sies i EN setning.
Kjærlighet, hva er kjærlighet? Jeg tror at kjærlighet er noe som ikke kan favnes med ord. Kjærlighet er å forstå en annen og like ham eller henne, dele lykke og ulykke. Da hører i lengden også den kroppslige kjærligheten til. Du har delt noe, gitt noe, og fått noe. Og om du så blir gift eller ugift, om du får et barn eller ikke, om du har mistet æren, det er ikke det det kommer an på, men at du vet at resten av livet har du noen hos deg som forstår deg og som du ikke behøver å dele med noen andre! (S. 245)
JA! Og nå går den i radio på Svensk P1 kl 10. Glimrende opplesning. Måtte stoppe bilen og bare lytte.
having a baby is like getting a tattoo on your face. You really need to be certain it's what you want before you commit.
Du ligger der, du er sytten år, og du skjønner, for første gang, at du ikke har kontroll. Du trodde, stakkar, at du visste hvem du var. Du trodde, din tulling, at du hadde kontroll. Du trodde, din idiot, at livet var enkelt, men det var det ikke. Og når du kan hate deg selv så sterkt, hvor grusomt må du ikke være i andres øyne?
hehe...satt bare å leste opp igjen samme settning hundre ganger jeg...det ble som en monoton summing inne i hodet. Og jeg er en person som liker teori og faktabøker altså. Men å bli tvingt gjennom en bok av fakta som igrunn er enklere i praksis gikk ikke. Så jeg leste det jeg måtte, også tok jeg heller teoriprøva på nettet veldig MANGE ganger til jeg hadde fått ned feilene mine til under 5, så gikk jeg å tok teoriprøva på ordentlig, og klarte den på første forsøk :D
Og nå er jeg snart ferdig. sukk
Jeg synes den er FANTASTISK! Språket hans er i nobel-klasse og jeg synes på mange måter den grusomme og mørke siden får fram det lyse i mennesket og verden - ved på en måte å vise den speilvendte siden.
Jeg leste denne i sommer, og hadde store forventninger. Må si jeg ble ekstremt skuffet. Ser ikke helt det nifse med det. Godt skrevet, for all del, men synes det ble litt tamt. Og hovedkarakteren, hun irriterte meg noe grenseløst - makan til tafatt jente!!
Old Tom Bombadil is a merry fellow,
Bright blue his jacket is, and his boots are yellow.
None has ever caught him yet, for Tom, he is the master:
His songs are stronger songs, and his feet are faster.
Hei Bjørg. Takk for din gode analyse. Jeg er enig med deg i plassering av romanen rent sjangermessig. Den ligger på sett og vis utenfor krimsjangeren. Når den tilhører mine favoritter, har nok det sammenheng med at jeg har har arbeidet innenfor et terapeutisk felt, der min rolle på flere måter har hatt likhetstrekk med Konrad Sejers rolle. Avhengighet, spillegjeld, sykdom og identitetskrise veves sammen i en djevelsk dynamikk. Og alt motiveres av hovedpersonens kamp for å gjenopprette forholdet til datteren. Dette er gjenkjennelige elementer for alle som har arbeidet med mennesker som av ulike grunner sliter med avhengighet. Jeg tror "Drapet på Harriet Krohn" er en viktig bok for å kunne forstå hva som kan ligge bak en menneskelig fallitt.
"Du er det edleste, reneste vesenet jeg noensinne har møtt. Universet blir et mørkere sted uten deg," hvisket han. Dette var hans avskjedsord, hans gravskrift, og jeg var glad for at jeg fikk lov til å høre dem.
Jeg synes Karin Fossum skriver veldig godt, og likte også denne boka. Men for den som er ute etter en tradisjonell krim med spenningen underveis om hvem som er den skyldige, vil nok ikke "Drapet på Harriet Krohn" fenge. Jeg likte den bl.a. fordi den beskriver hvordan hovedpersonen prøver å rettferdiggjøre sine handlinger overfor seg selv, og vi får innsikt i hvordan han tenker både før, under og etter drapet.
Dette var en av de beste bøkene jeg har lest av Gavalada. Jeg liker så godt de gode formuleringene, humoren og den gode stemningen gjennom boka. Ble nesten litt rørt på slutten og hadde ikke lyst til at den skulle slutte. Godt gjort av forfatteren å få formidlet så mye på så få sider. Anbefales!
Jeg smurte meg med tålmodighet
Dette er egentlig en nokså krevende bok med sine mange sprang i tid og flere fortellerstemmer. Men jeg var godt konsentrert da jeg leste den, og sitter igjen med en veldig god følelse. Rett og slett en bra og dyp bok med psykologisk innsikt.
Idun Hov, som hovedpersonen heter, har en slektshistorie og personlig historie som bærer en stor skam over seg. At hun selv sliter med å finne fotfeste, er det som leser lett å se logikken i. Jeg blir imponert over Idun Hov. Hun er sterk.
Sitter igjen med noen bilder i hodet som jeg gjerne skulle vært foruten. Ser at den skal bli film, hvordan man skal unngå groteske voldsskildringer blir meg en gåte. Synes volden overskygget historien, men orker ikke å lese den en gang til. McCarthys bok "Veien" er også voldsom, men der er det barnet som tvinger den voksne til å holde på sin menneskelighet gjennom spørsmål, og den voksne prøver å verne barnet mot det verste. "Unggutten" i Blodmeridianen blir litt borte i historien sjøl om han ikke alltid er delaktig og vegrer seg noen ganger, men det er ingenting som tilsier at han tar avstand fra volden han ser.
Dette innebærer at her i landet, høye eminense, kan du treffe flere arrete krigere som snakker kirkespråket som jeg enn du kan treffe biskoper som gjør det. Her har vi faktisk biskoper som ikke engang kan lese og skrive på folkespråket. "Jeg har merket meg denne absurditeten," svarte kardinalen og hevet øyenbrynene lattermildt.
Jeg er veldig enig - spesielt i dette med "de ondes" perspektiv. Det er alltid spennende å lese om menneskers psyke, og jeg tror faktisk at Erkki er en av mine favorittkarakterer noensinne (etter Harry Hole).