Bokelskere.no

Fortsatt god lesning. Balansekunst er en av de beste bøkene jeg har lest, og den er registrert blant mine favoritter og gitt terningkast 6. En sterk, lærerik og gripende bok.

Jeg liker Harris' fortelerstil. Det er preget av hastverk, men historien er bra og Sookie er en interessant hovedperson. Dessverre er dette hastverk med på å dra det hele litt ned på 'HusfarPorn'-nivå, og det mener jeg på en ikke-seksistisk måte.

Hadde Charlaine brukt litt mer tid på dette og hadde ho brukt noen andre virkeliidler, så ville dette blitt en helt flott skrekk-roman.
Det er det ikke nå.

Men det er hyggelig å lese den på T-bane og på flyet.
Jeg gleder meg til den neste...

Perfekt som lydbok; jeg kan lytte gjennom hele teksten på en god, lang rusletur i skogen. Gratis er den også, enten du laster ned fra Librivox.org eller via en app. Alternativt som ebok. Jeg pleier å supplere lydbøker med en skriftlig variant, slik at jeg i etterkant kan lese særlig interessante partier grundigere.

Om boken er det å si at den er et lite mesterverk, bokstavelig talt. Tenkt ut av en krigens mester, nedtegnet av en ordsmed med samme rang. Sjelden finner man en bok som i denne grad er sitatverdig, nærmest i sin helhet.

Hva er forresten poenget med å lese krigsstrategi fra mange århundrer før vår tidsregning? Selv er jeg sjelden i kamp med sverd eller lanse, men finner at disse eldgamle strategiene fortsatt er høyst aktuelle - i hverdagens kamp.

Bokklubben gir ut en serie som heter

Bokklubbens Verdensbibliotek - tidenes 100 beste bøker

En oversikt finnes her

Slenger meg på dette. I det siste har jeg ledd godt av Bernhards Trær som faller, av Plaths Glassklokken og av denne. Ingen er morsommere enn intelligente mennesker med svartsyn. Ikke at man ler ofte, men etter endeløse betraktninger med fininnstilt sikte, der mennesket strippes ned til kjernen og latterliggjøres, så trenger man et avbrudd, og Celine vet akkurat når han skal servere den slengbemerkningen som sørger for den nødvendige forløsningen og dermed en aldri så liten pause fra det suggererende vanviddet.

Herlig misantropi der den kjærligheten og fortvilelsen hatet springer ut fra, tidvis skinner gjennom. For øvrig helt rå billedbruk, og jeg kan ikke skjønne annet enn at den norske oversettelsen må være veldig god.

Huff, jeg identifiserer meg i skremmende grad med stakkars Bardamu..

Reiseskildring av Vikram Seth når han haiker fra Kina, via Tibet til India som student på 80-tallet. Utrolige offentlige systemer. Ikke bare vanskelig å komme inn i landene, men vel så vanskelig å komme ut igjen. Flott liten bok.

Folk bør kanskje holde seg til å svare på det som det spørres om. Er man usikker på hva ts mener med spørsmålet eller er i tvil om "motivet" får man heller spørre en ekstra gang i stedet for å overtolke seg frem på egenhånd. Når ts her spør om det er akademikere her så kan man jo bare svare ja eller nei og ikke begynne å gjette seg frem til hva som kan ligge bak spørsmålet. Det blir så mange unødvendige diskusjoner og kranglete innlegg av det. Og som mange andre har sagt i utallige diskusjoner før meg. Liker man ikke temaet, utviklingen eller meningene i en diskusjon kan man bare la være å lese den. Det går fint an

Skal vi ikke legge denne ballen død nå? Nærmer seg det parodiske, dette. Blir bare dårligere stemning for hvert innlegg, og kanskje kan man bare holde seg unna denne tråden hvis man ikke liker dens premiss.

Du kan gjerne være overrasket, men vær ikke så nedlatende. Jeg har bare vanskelig for å se hvordan man kan mene at denne Tralte absolutt skulle listeføre, når det bare ble spurt om det var noen akademikere her. Det finnes noe som kalles nysgjerrighet. Hvem som har studert, hva man har studert - det er uviktig, som du sier. Poenget mitt var: hvorfor da gjøre det til en stor sak? Mitt forsøk på å oppnå karma blir i å forsvare folk fra feiltolkninger; det er vel bedre enn å mistenkeliggjøre.

Ikke kontaktannonse. Folk her inne spør om skjønnlittertatur med alle mulige vinklinger. Hvorfor kan man ikke gjøre det med faglitteratur også? Hva prøver du selv å oppnå med å skrive her?

Kanskje er jeg nå den onde kraften i universet, men jøssenavn da . . . Mannen spurte om det var noen akademikere her. Hvorfor er det stigmatiserende? Jeg sier: Hvorfor er det stigmatiserende? "Om en er studert/ akademiker eller bokelskende taxisjåfør skulle ikke være av betydning," skriver du, så hvorfor henger du deg opp i det uskyldige spørsmålet hans? Jeg sier igjen: Hvorfor er det stigmatiserende?