Bokelskere.no

Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor Per Petterson fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne. Jeg lot meg heller ikke imponere av Ut å stjæle hester. Denne romanen er en helt straight mor-sønn fortelling og veksling i tid. Ingen overraskelser hverken litterært eller handlingsmessig.

Setter pris på om noen kan forklare meg hva som er så fantastisk med denne? Orker jeg "Jeg nekter"?

Jeg har nå lest boka for andre gang. Første gang slet jeg veldig frem til rundt side 160, nettopp fordi boka hopper så mye frem og tilbake i tid. Etter det synes jeg den tok seg veldig opp, og jeg ble såpass glad i boka at jeg ønsket meg den til jul (første gangen jeg leste boka, var det en "lånebok").
Nå, ved andre gangs lesing, visste jeg mer om hva som ventet meg, og jeg klarte å kose meg med de første sidene også.
Jeg er fremdeles enig i at det blir for mye hopping frem og tilbake, men allikevel klarer Morton å sette meg inn i den rette stemningen for hvert "hopp", og jo lengre jeg kommer ut i boka, jo mindre lyst har jeg til å legge den fra meg.

Gled deg til filmen, SirenSt! Av og til stemmer bok og film. Dette er et slikt tilfelle.
Å gå fra bok til film var som å krype tilbake, inn i boka og hjem til Lily, August, May og de andre.

Veldig interresant å lese om Cuba, og Samartin skriver godt og fengslende. Underlig og tankevekkende å lese om hvor mye som skjer uten at verden er klar over det. Og hvor viktig det er at noen forteller oss dette. Man kan bare tenke seg hvor desperate mennesker kan bli, som gjør at de setter livet sitt på spill for at vi skal få vite hva som skjer i landet de er så glad i.

Nydelig fortelling om Cubas historie, som er ganske sterk. Handler mye om håp for hjemmelandet til forfatteren

Oppramsing. De forskjellige hendelsene kunne vært underholdende om de ble bundet sammen bedre. En god idé, men det ble så mye oppramsing at dette ble kjedelig.

Helt enig! Jeg elsker oppvekstromaner med handling noen år tilbake i tid. Det er så koselig å lese om hvordan det var. Allikevel skal det jo sies at denne boka har mye alvor og en del triste elementer i seg....

Herlig, herlig bok! :-)

Dette er en fantastisk bok. Jeg har lest den for lenge siden. Anne Karin Elstad skriver godt.Hun beskriver personene så levende. Det er lett å leve seg inn i hennes bøker.

Dette skjønte jeg ikke mye av. Det ble langdrygt og de siste 50 sidene vil forbli ulest. Har oppfattet at dette ble skrevet på i 30-tallets Sovjet og at myndighetene ikke syntes om boks (av andre grunner enn meg). Det ligger vel noe der......

Jeg likte boka veldig godt. Synes den tar opp viktige tema, kanskje aller mest om fordommer, og om å ha respekt for hverandre. Den viser hvor viktig det er at alle blir behandla som selvstendige individ med følelser og behov. Fortellerstilen berører med sin sjarme og sårhet.

Dette er en bok jeg anbefaler. Godt skrevet. Kanskje litt mye detaljer om stedsnavn, men helt klart en bok som er verdt å lese.

Syns boka var kjempe fin. Gode skildringer og godt skrevet.. Denne boka gleda jeg meg til å lese, og med god grunn.. :)

Dette var en gripende bok om det Palestinske folket. En trist og ufattelig fortelling om de lidelser og tap som mennesker i Palestina har opplevd og opplever.

Konflikten i Midtøsten hører vi så mye om, men glemmer også bort til tider. Derfor syntes jeg det er så viktig med en sånn bok som vekker oss opp igjen.
I boken følger vi tre generasjoner palestinerer. Deres liv, hverdag og skjebne blir detaljrikt og ekte beskrive. Man kan ikke unngå å lide med dem i denne endeløse lange krigen.

Litt om bokens svakhet.
Før jeg startet lesingen var jeg klar over at boken var ført i pennen av en palestiner. Derfor var jeg forberedt på en svart/hvitt fremstilling av konflikten mellom jøder og palestinere. Jeg har tidligere lest bøker som beskriver jødenes lidelser og følte at jeg personlig trengte en bok som fortalte om den andre siden.
Denne politiske konflikten er ikke ensidig. Vi trenger å få høre historien til begge folkegruppene. Derfor mener jeg dette er en viktig bok. Det er ingen stor litterær bok, men det tenkte jeg aldri på når jeg leste.

Boken er også en kjærlighetshistorie og den er både vakker og vond.

Jeg anbefaler virkelig denne boken som jeg syntes er en viktig stemme i denne vanskelige debatten og forståelsen om konflikten i Midtøsten.

Personlig skulle jeg ønske at jeg hadde større kunnskaper om konflikten og boken ble derfor en påminnelse om at jeg skal forsøke å sette meg bedre inn i konflikten mellom jøder og palestinere.
Terningkast 5 :)

Sånn, da var det gjort. Jeg har kviet meg for å lese den, for den virket så ekkel, og en venninne av meg likte den ikke. En page-turner, men jeg ble litt irritert underveis, for det var liksom ikke grenser. Men etterordet satte tingene litt mer på plass, så jeg likte den plutselig bedre da. En sterk 4'er. Anbefales.