Tekst som har fått en stjerne av SirenSt:
Viser 21 til 40 av 266:
Veldig bra bok. Imponerende fortalt. Kunne kuttet ned de 30 siste sidene også oppsummert tidligere. Liker dårlig også at det hoppes mellom fortid og nåtid. Men, alt i alt en god opplevelse å lese boka. Anbefales.
Litterære feinschmeckere får ha meg unnskyldt: Stendhals Rødt og svart ble ingen epokegjørende leseopplevelse for meg. Interessant, naturligvis, siden forfatteren visstnok var en pioner i den europeiske romankunsten, men ellers dørgende kjedelig. En forviklingshistorie om den unge Julien Sorel, som vokser opp i en familie av analfabeter, men selv er så enestående lese- og skrivefør at han blir huslærer hos borgermesteren og forfører borgermesterinnen. Han blir siden sendt på presteseminar og avanserer deretter til sekretær for en fornem adelsmann - og blir forført av adelsfrøkenen. Etter intriger og sammensvergelser blir han innhentet av fortida og reagerer såpass uklokt at han ender sine dager et hode kortere.
Dette tror jeg ikke på. Trass i at forståsegpåere mener romanen gir et godt tidsbilde av Frankrike omkring 1830, blir persongalleriet for meg bare tegneseriefigurer. Julien sukker over at de militæres storhetstid er over, jesuittene infiltrerer og intrigerer, dueller utkjempes (og duellantene blir bestevenner etterpå), og høygravide adelsdamer stresser omkring for å påvirke advokater, dommere og juryer. Har man ei ledig stund på dagen, skriver man åtte siders brev fulle av høytflygende floskler, og markiens sekretær drar på reise med lommene fulle av pistoler.
En del av scenene er komiske (utilsiktet?) - blant annet får vi flere detaljerte beskrivelser av hvordan man ved hjelp av en stige kan skaffe seg nattlig tilgang til sin hemmelige elskerinne.
Stendhal skal sjøl ha sagt at han skrev for "et lykkelig mindretall". Jeg er nok ikke blant dem.
Dette er en vakker historie om kjærlighet og lidelse. Boka rørte meg til tårer flere steder og er en page turner som tar tak i deg og gir ikke slipp selv etter siste side. En hjerteskjærende historie om kjærlighet som lever videre etter døden.
Du har bare ett liv. Du har faktisk en plikt til å leve det til det fulle, så langt det er mulig.
Lillian Whiting siterer Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker (side 26)
22:34, 7. april 2014 2 har det som favoritt.
Før eller siden kommer vi til et slags katastrofalt vendepunkt i livet, et punkt der den trygge tilværelsen vår ikke lenger eksisterer. Et øyeblikk som forandrer oss til et annet menneske, fra ett hjerteslag til et annet.
Gripende og godt skrevet historie sett gjennom barneøyne. En på mange måter lun og varm bok selv om synet på "åndssvake" en hadde på tiden handlingen er lagt til er rystende i dag.
Stine siterer Bak Dødsfjellet av Hilde Hagerup (side 38)
17:56, 9. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Vi løp om kapp. Vi sang << Fader Jacob >> på norsk, engelsk og tulle-fransk. Vi gikk ned i vankanten, la oss i det tynne snølaget på stranden, veivet med armene og laget hvert vårt engleavtrykk i frosten.
Hedvig siterer Himmelrike og helvete av Jón Kalman Stefánsson (side 48)
14:49, 9. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er sunt for et menneske å stå alene i natten, da går det i ett med stillheten og kjenner en form for forsoning, som dog uten forvarsel kan snu om til sår ensomhet.
Jonas Hangeland siterer Utvidelse av kampsonen av Michel Houellebecq (side 118)
14:10, 9. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Søndag morgen gikk jeg en liten tur i strøket; jeg kjøpte en rosinbolle. Det var en mild og fin dag, men også litt trist, slik søndagene gjerne er i Paris, særlig når man ikke tror på Gud.
Asgeir siterer Heksen fra Portobello av Paulo Coelho (side 182)
12:54, 9. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Når du vasker opp, skal du be. Vær takknemlig for at du har tallerkener å vaske opp. Det betyr at det var mat, at du har disket opp for noen, at du har vist omsorg for én eller flere, at du har laget mat, dekket bordet. Tenk på alle millionene som akkurat da ikke har noe som helst å vaske, eller ingen de kan dekke på til.
Helt nydelig! Klarte ikke å legge fra meg boka når jeg hadde begynt!
I dag er jeg trøtt, men det er verdt det! Det ble umulig å legge vekk "Et helt halvt år" i går kveld. Det er så nydelig å lese en bok som drar deg inn i en annen virkelighet. Dessuten er jeg imponert over at forfatteren valgte å avslutte boka på den måten hun gjorde. En ny favorittbok! :-)
Jeg elsker denne boka! Det var rett og slett umulig å legge den fra seg - jeg ble fullstendig oppslukt. Den sarkastiske humoren mellom de to hovedpersonene var kostelig. Jeg lo høyt flere ganger. Samtidig som den er sår og berører alvorlige temaer, er den skrevet i et lett og ledig språk. Anbefales!
En bok til å kose seg med når hensikten er bare å bli underholdt! Bedre enn den første boka, blir glad i hovedpersonene. :-)
En sterk historie om ei jente som må ha en utrolig sterk psyke!
Boken gir mye i tillegg til selve historien hennes, bl.a. hva det gjør med en person å bli utsatt for sult og isolasjon over så lang tid. Hun gir også gode beskrivelser av hvordan man kan ende opp med stockholm syndromet i en slik situasjon. En diagnose hun forresten er sterk motstander av.
Jeg ga boken en 5er, men tror kanskje den ville fått en 6er hvis jeg hadde lest den selv istedenfor å høre den som lydbok.
Jeg savner likevel litt mer følelser, men har full forståelse for at dette var og sikkert er hennes måte å komme igjennom tingene på. At hun er så sterk at hun klarer å skrive en bok og fortelle hele verden om sine år som kidnappet er helt utrolig!
Astrid Pedersen siterer Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll (side 231)
12:25, 28. august 2013 Ingen har det som favoritt.
-Jeg fant ikke Asina i butikken, sa jeg. -Men Solo er jo nesten det samme.
-Ja, Solo e nesten det sama, sa Nils.
-Jeg fant ikke Gjende-kjeks heller, sa jeg.
-Det gjør `kje någe, sa Sverre.
-Dere liker disse også? sa jeg.
-Me lige alt! sa Nils.
Kristian strøyk seg over panna med den ene hånda og gjorde noe jeg sjøl aldri har klart å få helt til, sa unnskyld og så ut som han mente det
Det er sjeldent jeg leser så nyanserte og realistiske personskildringer. Dette er feilbarlige karakterer med rot i virkeligheten.
Et helt halvt år er en nydelig bok! Historien fenget meg fra første stund, og det er det er befriende å lese en godt skrevet kjærlighetshistorie som ikke er full av floskler.
Det er bare å glede seg til denne! :)
Sist sett
