Det er jo mange måter å diskutere litteratur på også. En måte er jo hvorvidt litteraturen er god eller ikke - en annen måte er hvordan vi liker det vi leser. Det er jo ikke all litteratur (eller film for den saks skyld) som gir meg en god leseopplevelse jeg vil betegne som god litteratur.

Debatten om god versus dårlig litteratur er et ømtålig tema - særlig for de som primært ønsker litteratur som underholdning (tror jeg;-) Det er på mange måter en interessant debatt og jeg synes Iser gir en god definisjon av hva som er god litteratur. Sjøl kjenner jeg meg ikke skolert nok til å ta en slik debatt - jeg er først og fremst en leser, ikke litteraturteoretiker eller anmelder.

Som leser ønsker jeg at litteraturen skal dekke forskjellige behov. Jeg vil ha litteratur som utfordrer meg, som rokker ved min virkelighetsoppfatning, som lærer meg noe nytt om mennesker eller verden jeg lever i - gjerne begge deler på en gang, litteratur som får meg til å stille spørsmål og vokse som menneske. Dette er litteratur som krever mye av meg og som jeg av den grunn ikke alltid kaster meg over.

Litteratur er også virkelighetsflukt for meg - jeg elsker ei bok å flykte inn i som tar meg med til nye og ukjente steder og verdener, som får hjertet mitt til å banke fortere av spenning, av kjærlighet, av vennskap, av svik, av lojalitet - som gir meg en herlig time-out fra virkeligheten. Den litteraturen trenger ikke nødvendigvis være det som kalles god litteratur, jeg ønsker en god historie, men det er ikke nødvendigvis god litteratur av den grunn.

Mitt debattnivå vil størst mulig grad ligge på hva som gir meg den gode leseopplevelsen - og gjerne søke etter hva som gjør at nettopp den boka treffer meg. Det kan også variere med min egen sinnsstemming - noen bøker treffer en stemning i meg og er nettopp det som gir meg den gode leseopplevelsen. Andre bøker som kvalifiseres som gode matcher verken meg eller sinnsstemninga mi - og blir av den grunn lagt bort eller lest og forkastet.

Jeg tror det jeg vil si her er at en god leseopplevelse og kvaliteten på litteraturen ikke nødvendigvis henger sammen. Gode bøker kan gi dårlige leseopplevelser og dårlig litteratur kan gi gode leseopplevelser. Det viktige er at vi åpner for alle typer debatter - på høyt og lavt nivå slik at vi alle finner noe vi kan kaste oss inn i.

Så velkommen som medlem - det er et herlig nettsted for alle typer lesere.

Jeg har også hatt et anstrengt forhold til lydbøker, uten noen egentlig grunn. Som barn og ungdom koste jeg meg med barnetimeboka og radioteateret, den tidas "lydbøker". Har alltid likt å lese, holde i , bla i og lukte bøker. Må ha dem rundt meg. Denne uka, derimot, åpna jeg opp for lydbøkenes verden gjennom Gulldronning, perledronning av Margaret Skjelbred nydelig formidlet av Janne Kokkin. Jeg levde meg inn i det lille barnet, den kloke morfaren og deres reise ut av "Berget" og ble bergtatt :)). Skepsisen er over, men det blir ikke enten eller i forhold til lydbok - ppapirutgaven, men "ja takk, begge deler". MEN jeg må sitte i en god stol, lukke øynene og forsvinne inn i historien. Går ikke bra med lydbok som "bakgrunnsstøy" for meg.

Hei Anita. Spørsmålet og innlegget ditt ga meg klarhet i noe som har vært litt gåtefullt for meg. Blogghenvisningen klargjorde i lys av ditt litt håpløse "enten eller-spørsmål" hvorfor jeg har hatt et relativt anstrengt forhold til Sirkelens ende og, når jeg tenker over det, også Paktens voktere. Jeg tror det kommer av at den ensidige presensfortellingen gjør at jeg opplever et litt heseblesende tempo, og jeg blir sliten og trøtt av fortellingen. Det er nok ikke for ingen ting at preteritum er den tradisjonelle fortellerposisjonen. Jeg tror det er riktig at forfatteren ved å rasjonalisere med de språklige og de fortellertekniske virkemidlene, skapes det en dynamikk som river leseren med. Som Vilde Bjerke sier, kan fortelleren i korte avsnitt skifte til presens for å trekke leseren nærmere inn i det som skjer. Denne sjansen lar Egeland gå fra seg ved å følge sitt noe utradisjonelle forsett om å forsøke å holde leseren tett inntil seg hele tiden. Jeg kunne ha lyst til å trekke frem et eksempel på hvilken fantastisk dynamikk en fortelling får når forfatteren veksler helt bevisst mellom to tider. Stig Dagermans fantastiske kortnovelle "Att döda ett barn" er et fremragende eksempel på hvordan spenningsoppbyggingen effektivt drives frem mot sitt klimaks ved at Dagerman bevisst plasserer handlingen i spenningsfeltet mellom presens og futurum. (Altså ikke preteritum og presens). Att döda ett barn De fleste av oss kjenner jo denne novellen, men for meg representerer den et hovedpoeng i valg av grammatisk tid, ikke som "fiks ide", men som et meget effektivt virkemiddel blant mange. Hilsen Jon

Jeg tipper at jeg har 150 - 200 bøker på vent - og da har jeg i grunnen bare tatt med de bøkene jeg allerede har kjøpt inn selv. Jeg er helt uforbedrelig og klarer rett og slett ikke å gå forbi en bokhandel uten å stikke innom og kjøpe noe. Derfor klarer jeg aldri å komme ned på null uleste bøker i bokhyllene mine.

Etter at jeg ble bokelsker på disse sidene, har antall uleste bøker bare økt og økt. Mange skriver jo så entusiastisk om den ene boka etter den andre, og jeg føler meg rett og slett som et mindreverdig menneske uten å stifte nærmere bekjentskap med alle disse storverkene.

Hele tiden lager jeg leseplaner for meg selv, men så kommer det nye bøker som forrykker rekkefølgen igjen og igjen. Nå holder jeg hardnakket på at jeg skal lese en ny, en gammel, en ny osv. Ellers har bøkene som har ligget lengst på vent ingen sjanse ... Og det var jo en grunn til at de også ble innkjøpt i sin tid.

Jeg har vanligvis som mål å lese rundt 120 - 150 bøker pr. år, men i år klarer jeg ikke det dessverre. Og i mellomtiden vokser "restansene" mine ... ;-)

Jeg er en pasjonert lydbokbruker, men jeg lytter til lydbøker nesten utelukkende når jeg kjører bil. I de senere år har jeg kjørt en del i jobben, og jeg har registret at mens jeg tidligere kunne se på kjøretiden som kjedelige tidslommer, ble tiden bak rattet spennende litterære reiser. Og det som er litt underlig er at jeg registrerte at jeg ble en mindre stresset sjåfør. Jeg er langsom av natur, jeg elsker langsom mat, langsomme refleksjoner og ja.. jeg kunne dra det ut i mange dimensjoner. Men jeg har i løpet av lang erfaring som bilbruker, fått utviklet en litt "tung høyrefot". Men med en lydbok i CD-spilleren ble jeg en mer harmonisk sjåfør. Lyttingen bidrar til at sjåførpersonligheten forenes med resten av min langsomme natur. Den er vel ganske sterk: LYDBOK FOR TRAFIKKSIKKERHET!!!

Har lagt til alle bøker jeg har lest uansett om jeg eier de eller ikke jeg. Jeg føler ikke at det blir mer abstrakt av den grunn. Det spiller jo ingen rolle om man eier boka, poenget er jo at man har lest boka og vil fortelle andre at denne boka har jeg lest, jeg kjenner den og vet hva som står mellom de to permene. Føler at min sortering fungerer for meg og gir meg den oversikten jeg trenger. Har jo også tonnevis med bøker som jeg ønsker/skal lese som jeg har lagt til her inne. Men for å få en oversikt over bøker jeg faktisk eier selv så har jeg laget en side under "lister" hvor jeg har listet opp alle mine egne.

Leste "Skyggeserien" (minus den siste boka, som jeg av en eller annen grunn aldri fikk med meg) da jeg var rundt 10 år, og husker at jeg blei fullstendig oppslukt! Jeg elsket tiden handlingen foregikk i, og blei utrolig fascinert av karakteren Carolin. Et sterkt barndomsminne!

Jeg kjøper aldri innbundne bøker dersom de ikke er nedsatt eller kjøpt brukt på finn.no, fretex eller liknende. Jeg elsker pocket fordi de ser leste ut. Bøker er til for å leses, derfor liker jeg at de ser leste ut. Jeg elsker dem fordi de er lette og passer fint i veska. Jeg elsker dem fordi man kan bøye dem uten å være redd for at de skal gå istykker. Jeg elsker dem fordi det ikke er krise om du kjøpte en og ikke liker den så godt.

Jeg innrømmer glatt at jeg alltid har vært svak for badboys i litteraturen, også Heathcliff. Det er noe tragisk og desperat over han og derfor synes jeg også han er romantisk. Ja til ulykkelig kjærlighet;)

Jeg vil garantert oppdatere denne etterhvert som jeg får lest enda flere vampastisk fantastiske bøker med vampyrer i ^_^ Mange står på venteliste for å bli lest.

Noen ganger har man skikkelig flaks når en ny motebølge slår til, takk alle Twilight-fans fordi butikkene plutselig tar inn klassiske bøker de ikke hadde giddet å komme med ellers:D

Listen er i Prioritert rekkefølge med favorittene øverst.

Ved Seriebøker vil bare bok nr. 1 stå på listen.
Tips mottas med Stor glede.