Bokelskere.no

Det er ingen som har sagt at du må lese dem, det var ganske enkelt bare en anbefaling. De tre bøkene henger sammen, så det er jo en mulighet for at du vil like de to andre også. Til tross for at de er ganske ulike første boken, i og med at det er sett fra andre øyne.

Det er nok helt opp til hver og en syns jeg. Det er jo hyggelig hvis de jeg følger syns det er ok å følge meg,men det er ikke et must. Prøver jo å følge de som har sånn passe lik boksmak og evt samme meninger som meg. Men noen form for uhøflighet syns jeg ikke å spore her, bare frivillighet. :D

Tror enhver bokelsker praktiserer dette med ”følgere” på forskjellig måte. Enkelte følger dem som har samme boksmak som dem selv, andre er mer opptatt av å følge dem som skriver innlegg de synes er interessante eller som de er enige i.

Selv har jeg valgt å følge bokelskere jeg synes er interessante for meg, som oftest på grunn av hva de skriver. I tillegg følger jeg gjerne dem som har valgt å følge meg; synes det er stas at noen mener det jeg skriver eller det jeg har lest er verdt å følge med på (her ble det jammen meg mange ”følger”!). Likevel; jeg synes ikke det er grunn til å bli fornærmet om noen velger en annen variant, det er opp til hver enkelt bokelsker å benytte dette systemet på sin egen måte..

Jeg glemte helt Agnes Cecilia av Maria Gripe, tror jeg må ha lest den sikker fem seks ganger. Tordivelen flyr i skumringen og.

Maria Gripe vet å sette en melankolsk og mystisk stemning som du blir helt slukt opp i. Nå fikk jeg lyst til å lese de igjen!

Vet ikke om det er klassikere, men anbefaler George Orwells, 1984, Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin (viktig i norsk litteraturhistorie)og Amalie Skrams Hellemyrsfolket.

Jeg ser på de bøkene som er nevnt og undrer meg litt over at det er så få norske! Jeg støtter Norah, - du må i allfall få med deg Sigrid Undset (Kristin Lavransdatter, og gjerne Olav Audunsson med) og Falkberget (An-Magritt/Nattens brød og Den fjerde nattevakt)! Men også Cora Sandel og Amalie Skram og Kielland og Camilla Collett og Hamsun og ....

Boken gjorde sterkt inntrykk på meg og barna mine da vi leste den høyt.
Senere snakket vi mye om hvorfor historien måtte bli akkurat slik den ble; Hvorfor ble guttene frarøvet så mye, samtidig som de følte at de erobret like mye? Hva var det de voksne kjempet for, og hvorfor kunne ikke verden vært rosenrød, om ikke annet så bare i boken?
Vi vet svaret alle tre. Og det gjorde noe med oss.

Her er noen av mine favoritter når det gjelder klassiske romaner:

Mrs Dalloway, Virginia Woolf
Sult og Pan av Knut Hamsun
Idioten, Opptegnelser fra et kjellerdyp og Brødrene Karamasov av Dostojevskij
Kimen og Is-slottet av Tarjei Vesaas
Wuthering Heights av Emily Brontë
The Catcher in the Rye av J.D. Salinger
Great Expectations av Charles Dickens
Mesteren og Margarita av Bulgakov
The Picture of Dorian Gray av Oscar Wilde
Ulysses av James Joyce

Håper noen av disse kan falle i smak!

Hans Børli har et fantastisk språk, og for noen bilder han bruker.

Dette er min favorittbok av Egeland. Kan absolutt anbefales.

Helt enig, denne boka er en av mine favorittbøker :)

Foruten om alt det absolutte du skriver i denne teksten legger jeg et godt merke ved enden av midten av det midterste avsnittet – pocketbøker holdt du deg tidligere langt unna. Du skjønner, jeg føler det litt på samme måte. Egentlig er det et lite dilemma som dukker opp i hodet mitt når det gjelder pocketbøker: De er billigere enn innbundne bøker, men blir lettere skadet; ryggen har en tendens til å knekke på flere steder når jeg leser i dem, for eksempel. Dette gjør jo at jeg er ytterst forsiktig med dem. Og det er med den setningen at jeg vender om på hele mitt forhold til pocketbøker. Jeg har fryktet dem for deres ømhet, sårbarhet – ikke visst hvordan jeg har burdet håndtere dem. Men bare et lite stykke uti eierskapet har det åpenbart seg for meg at boken er som et barn med en gripende eller fantastisk historie å fortelle. Kanskje begge deler. Men historien vil kun bli fortalt om barnet blir tatt godt hånd om. Om jeg vil vite historien, noe jeg vil – ja da må jeg lytte.

Forhåpentligvis ble metaforen i det minste grei, men i verste fall ble den rent overdreven.

Dessuten: Den siste setningen du skrev her kunne jeg ikke vært mer enig i enn jeg allerede er.

Her er en liste med bøker som handler om jul eller på en eller annen måte får meg i jul/vinterstemning. Noen leser jeg i hvert år, andre ikke:) Ha en fin førjulstid.

Jeg har det sånn selv. Mannen min for komplett noia til tider når det kommer enda en eske med bøker i posten. Vi har absolutt ikke plass til de, for bøkene mine står stablet overalt i hele leiligheten. Bokhyllene er nemlig sprengfulle. Allikevel så har jeg lyst på flere bøker, mange flere bøker.

Vel.. Jeg er absolutt enig med deg i at de færreste av oss behersker språket godt nok. Selv om jeg er en erfaren leser, må jeg innrømme at jeg ikke alltid er like god til å formulere meg skriftlig (heldigvis er jeg ikke forfatter!). Samstemmer også i at det er irriterende å lese bøker fulle av ortografiske eller grammatiske feil – slike bøker legger jeg rett og slett fra meg.

Som alltid har jeg et ”men” å komme med… Hva er egentlig et ”briljant” språk? For meg kan det være så mangt. Enkelte ganger kan jeg begeistres over å lese verker av store mestere som Ibsen eller Shakespeare – de hadde et helt utrolig ordforråd og visste å utnytte dette. Andre ganger lar jeg meg gripe av folk som Jon Fosse – hans enkle, men samtidig rytmiske og effektfulle språk er en glede å lese.

I tillegg: Når du sier at språk har lite fokus i skolen i dag, sier min erfaring at du tar du feil. Jeg er lærer og er det en ting vi terper på, så er det språk. Elevene får hjelp både når det gjelder deres muntlige og deres skriftlige uttrykksform. Håper vårt nitidige arbeid bærer frukter, en kan alltids håpe…

Det kommer helt an på, mener jeg. Om en forfatter tar for mye fra et allerede eksisterende verk (for eksempel både handling, persongalleri og gjerne også språk), er det å stjele en annens åndsverk.

Men; det kan jo ikke være sånn at man ikke kan skrive om bror som dreper bror på grunn av sjalusi (Kain og Abel i Bibelen) eller et kjærestepar som tragisk tar sine liv (Shakespeares Romeo and Juliet), bare fordi en lignende historie er fortalt før? De fleste historier er på en måte allerede fortalt, fordi de historiene vi mennesker forteller/skriver omhandler mellommenneskelige forhold på en eller annen måte og menneskenes forhold til hverandre og omgivelsene har forandret seg svært lite de årene vi har skrevet og fortalt historier. Forfatterens oppgave er da å gi fortellingen en ny dimensjon, for eksempel gjennom språk, overraskende vendinger eller gjennom å få oss lesere til å se fortellingen i et nytt lys.