Bokelskere.no

Kan noen fortelle meg hvorfor jeg ikke har lest denne boka før nå? Du store verden ...

Lesesmak er vel ikke så enkelt at hvis man liker Stieg Larsson så liker man ikke Pinnsvinets eleganse, og omvendt. Det slår meg ofte at lesesmak er mere sammensatt enn som så. Tror de fleste kan kose seg med bøker fra ulike genre og ulikt språk. Jeg kan f.eks. både lese Tom Egeland og Doris Lessing - begge er favoritter.

Val McDermid er god til å lage et levende og troverdig persongalleri, både på forbrytersiden og på lovens side. Jeg kan ikke la være å like mange av disse typene hun skildrer. At jeg også får innblikk i hva de forskjellige personene sliter med i privatlivet sitt, er et pluss, mener jeg. Tony Hill og Carol strever begge to med mange fordums traumer, men jobben som profilerer og kriminalsjef holder dem hele tida så fanget i mange aktuelle saker at de slipper hele tiden å konfrontere sine egne "spøkelser" i noen særlig grad.
Her får de en seriemorder som bruker sterk plantegift på utspekulerte måter for å få has på ofrene sine å jakte på, og i tillegg skjer en tilsynelatende terrorhandling midt oppi det hele, da en fotballtribune full av fotballfans blir sprengt i filler. Her blir det mange tråder å nøste opp i for etterforskerne. I tillegg kommer det brutale terrorpolitiet på banen og blander seg opp i etterforskningen, noe Carol liker dårlig.
Ikke den helt store thrilleren dette. Mye politiarbeid, som er møysommelig og tar mye tid. Kunne nok tenkt meg enda litt mer av boka sett fra de forskrudde forbryternes side, men alt i alt en lesverdig krim, med et plott som engasjerer.
- Og jeg føler jeg må lese flere av disse krimbøkene, for persongalleriet er en gjeng mennesker man får et forhold til, og som man gjerne vil vite hvordan det går videre med.

Må bare si det : dere som fikk igang denne siden er dyktige. Det er så hyggelig med disse sidene , blir skikkelig innspirert, og koser meg glugg ihjel. Takk til dere .Klem.

Jess, det er en slik bok jeg tenker på! Har alltid vært opptatt av japansk folketro etter jeg så Ringu, og etter å ha lest en del myter/vandrehistorier, så må jeg si at den slags folketro er helt annerledes enn vår. Jeg syns deres folketro er mest kreative og effektive til å skremme, i alle fall de historiene som er litt dystre. Dette er en slags bok jeg tenkte å få tak i. At den også har illustrasjoner er bare et pluss. Fikk virkelig lyst til å lese den så håper den er lett å få tak i! Folketro/myter er kjempespennende! Du får takke venninnen din for et meget godt tips:) Tusen takk skal du ha:)

Har en venninne som lenge har vært opptatt av Japan og deres kultur, hun kom til å tenke på denne, men hadde ikke lest den selv.

Jeg forsøkte å finne en enklere forklaring eller omskriving av anbefalingen som ikke vil gjøre deg opprørt, men det var jammen vanskeligere enn en skulle tro! Men, det skader vel ikke å forsøke:

Jeg ser at du har lest Interview With a Vampire. Den har jeg også lest, og likte den. Jeg har også lest de to andre bøkene, The Vampire Lestat og Queen of the Damned, og likte disse. Derfor, hvis du av fullstendig fri vilje velger å lese disse, er det en mulighet for at du vil like dem, basert på mine egne erfaringer. Dette kan ansees som en anbefaling, og ikke en ordre.

En god bok fra Irland, om utgravninger, moselik, og landsbyfolk. Dette er bøker jeg elsker å sette meg ned å kose meg med:) Har selvsagt lest den før, men i mangel på andre for øyeblikket, ble det et godt valg!

Kate Morton er en favoritt. Hun skriver eventyr for voksne. Da jeg var ung, grep Maria Gripe meg på samme måte som Mortons bøker griper meg nå. Det er mye den samme stemningen hos de to forfatterne. Drømmer, gamle slott, store skoger, hemmeligheter, skjebner som er vevet sammen, glemte ord, landsbyer i morgentåke, folk som går seg vill, labyrinter og mennesker som en gang trådte feil. Og jeg er med. Jeg er så veldig og vanvittig med. Den gang hos Gripe. I dag hos Morton.

Jeg liker å lese til musikken fra Twin Peaks, og Mulholland Drive. Angelo Badalamentis musikk passer til både det skumle, det morsomme, det enkle og det tunge :)

Gratulerer!Bokelskere.no er jo en side som mange forhåpentligvis har savnet lenge. Før i tiden gikk jeg mye inn på amazon.com for å se hva andre mente om samme bøker som jeg leste, så det er en fryd å være inne på en norsk nettside hvor man kan diskutere bøker:)

Regner også med at presentasjonen gikk over all forventning:) Det er jo stort at en del forlag viser interesse for bokelskere.no Kanskje vi får påvirke Brageprisen eller noe lignende i "likhet" med de som jobber i bokhandel. Det haddet vært noe:) Vi leser tross alt masse vi også og diskuterer en del ved siden av. Vi også burde få lov til å påvirke norske forlag på en eller annen måte. Kanskje det nå blir gjort noe med? Det er alltids lov å håpe:)

Også morsomt å vite at Nygaard viser interesse til denne siden. Han virker som en festlig fyr:)

Så kjempefint at du har laget et så flott forum at til og med forlagene interesser seg for hva som skjer her. Det må jo være en fordel for dem siden det er her det meste av seriøse diskusjoner og meninger om bøker foregår. Lykke til videre og keep up the good work. :D :D

Bokelskere.no var invitert til ebok-konferanse i Drammen i forrige uke, og jeg holdt en 20 minutter lang presentasjon av dette nettstedet.

Konferansen hadde mange bra innslag og var svært godt gjennomført av arrangørene.

Jeg fikk treffe en rekke flotte mennesker fra bibliotekene, kulturrådet og forlag.

Jeg traff Bjarne Buset, informasjonsdirektør i Gyldendal som sa: "Jeg elsker bokelskere.no!".

Jeg fikk også møte William Nygaard, som kom bort til meg etter presentasjonen min. Han var svært positiv til bokelskere.no, og var veldig interessert i å høre mer om nettstedet.

Alt i alt en super opplevelse. Takk til alle her som har ønsket lykke til! :-)

For meg handler dette om hva slags bok jeg leser. Leser jeg ei bok bare for underholdningens skyld, for eksempel en drivende spennende krim, betyr bakgrunnsmusikk/støy lite; er boka spennende værer jeg ingenting rundt meg, er boka kjedelig er avbrekk inn i musikkens verden velkommen… Leser jeg annen, mer krevende, litteratur, derimot, er jeg mer sensibel for andre sanseinntrykk. Dette fordi jeg ofte stopper opp for å tenke over det jeg har lest. Selv om jeg til vanlig er glad i rock, ville jeg blitt gal av å høre slik musikk om jeg for eksempel leser Shakespeare; kulturkollisjonen blir rett og slett for stor!

Aller helst vil jeg ikke høre musikk mens jeg leser, i alle fall ikke musikk med tilhørende sang. Jeg er en uhelbredelig nynner/sanger, og ofte opplever jeg at jeg istedenfor å lese sitter og synger (jeg har et ganske kjipt talent: jeg lærer meg sangtekster alt for fort, ofte første gang jeg hører en sang. Dess verre sangen er, desto fortere lærer jeg teksten..).

Musikk og litteratur hører likevel sammen for meg, på en annen måte. Siden jeg alltid lytter til/lærer meg sangtekster, skjer det ofte at disse tekstene minner meg om bøker jeg har lest. Det synes jeg er fint. I tillegg blir sanger eller musikere enkelte ganger nevnt i bøker jeg har lest – det liker jeg. Da har forfatteren på en måte selv valgt ut soundtracket til boka. Eksempler på forfattere som er interessert i musikk er Ragnar Hovland, Frode Grytten og Johan Harstad. På forfatternes egne initiativ kan jeg oppsøke musikk de selv mener er relevante for verket, slik gir musikken boka en tilleggsdimensjon jeg ikke ville vært foruten.

Helt siden jeg så filmen Ringu (originalen av The Ring) har jeg vært hekta på japansk/asiatisk horror. Jeg syns de er mye flinkere til å lage horrorfilmer enn amerikanerne (ja, jeg er også litt lei av jenter med langt svart hår som skal være skikkelig ekle og det er noe oppbrukt), men asiatisk horror er mer enn som så. De er flinkere til å komme med historier som kryper under huden. Det er ikke bare effekter og billige skvettescener, men de har en ekkel historie med dybde. Gjerne avslutter historien med kreative twists.

Men spørsmålet mitt er. Vet noen om bøker som handler om Japansk Folketro? Vandrehistorier, myter, osv. Det er en del historier (som visstnok skal bygge på forskjellige legender) men jeg vil gjerne vite så mye mer, for japanerne er jo veldig opptatt av folketro, det er en del av deres hverdag. Visste dere at de, i motsetning til oss forteller spøkelseshistorier ofte når det er sommer? Dette fordi det blir ofte fort varmt der i lengden og da kjøler de seg ned ved å fortelle hverandre spøkelseshistorier.

Så, noen som har noen boktips for meg? Jeg syns japansk folketro er veldig spennende! De har noen kreative historier som er ganske så fryktelige og jeg vil gjerne lese/høre mer innenfor den kategorien.

"Latours katalog" og "Jeg skal vise dere frykten" av Nikolaj Frobenius

Kjære bokvenner og bokelskere!

Etter flere henvendelser her og på facebook angående Bokvennens julekalender og dens noe snevre nedslagsfelt, kliner Bokvennen til med en egen julekalender for kun Bokelskere.no

Hver dag i perioden 1. – 24. desember legger jeg ut et spørsmål som du enkelt kan finne svaret på på vår nettside: bokvennen

Hver dag trekker jeg en vinner blant de som har svart riktig. Vinneren får en bok i posten. Fritt tilsendt. Det er ny bok og nye vinnersjanser hver dag, så her gjelder det å følge med!

Bak lukene skjuler det seg premier fra mange ulike sjangre: romaner, lyrikk, samfunnsbøker, filosofi, barnebøker, oversatte klassikere. Forutenom bøker har vi to tidsskrifter: Bokvennen Litterært Magasin og Personae.

Jeg ser fram til stor deltakelse her på Bokelskere.no fram til jul!

Ønsker du tips om flere litterære julekalendere, sjekk ut min blogg: Huvenes.no

Ikke bare spennende. Ulidelig spennende. Utvikler seg etter hvert til grufulle kapitler. Her blir leseren kjent med flere mennesker som brått og voldsomt blir tatt av dage. Vanskeligere og vanskeligere å legge fra seg jo mer man leser. Men likevel helt nødvendig å legge fra seg av og til for å få noen pauser og pusterom fra handlingen, som veksler mellom å være i den kaldblodige psykopatens og sosiopatens hode, - i de stakkars ofrenes tanker, følelser og tragiske skjebner, - i politiets møysommelige og risikable arbeid, og til slutt, men ikke minst: med profilereren Tony Hill og hans gruppe med ferske elever som skal opplæres i å lage profiler for å være i stand til å finne relevante spor og likhetspunkter for å kunne klare å avsløre eventuelle seriemordere.

Dette er mitt andre møte med Val McDermid, og denne boka var atskillig mer spennende enn den første jeg leste fra hennes hånd.
Og: - Ja, jeg regner med at jeg kommer til å lese flere av hennes bøker.