Bokelskere.no

Glimrende skrevet, historie og detektivfortelling i ett!

Vi møter både Clara og Haavard i ulike kapittel, samtidig som handlingen er delt inn i ulike tidsrom. Dette driver denne thrilleren fremover i et høyt tempo. Samtidig som det er helt umulig å forestille seg hvordan alt henger sammen. Noen få kapitler før slutten får en imidlertid svaret og jeg gjetter du blir like overrasket som deg!
Denne boken er også veldig godt skrevet. Så her får du mye kvalitet for pengene.
Betraktninger

Fantastiske mellommenneskelige skildringer - anbefales!

Jeg gledet meg til å se filmatiseringen av boken, full av tillit til at den var bra etter alle de gode anmeldelsene og vissheten om at Ferrante selv hadde hatt en finger med i spillet. Men dessverre oppdaget jeg at min egen innstilling til filmen ødela litt for meg, - jeg ble sittende og vurdere den utenfra og lot meg ikke rive med. Det endte med at jeg måtte sjekke opp mot boken om noe stemte (og det gjorde det!), men det førte til at jeg sluttet å se på filmen og rett og slett begynte å lese boken om igjen, - mye bedre! Gjenlesingen er en stor opplevelse, for nå leser jeg den i ly av kunnskapen om hvordan det går og merker meg detaljer og mønstre som jeg ikke skjønte noe av ved første gangs lesing, - fascinerende! Anbefales for alle som ble like hekta på Napolikvartetten som meg ;-)

Veldig enig med deg. Litt irritert på hovedpersonen og på en måte utålmodig i å forholde meg til kjærlighetslivet hennes, men triller en femmer for essensen mellom linjene, dybden og fordi Marstein er meget god forfatter.

SSL-sertifikatet vårt trengte fornying - nå er det fornyet! Takk for at du sa fra! :-)

For ei nydelig bok!
Her ble jeg dratt inn i handlinga med en gang, ei handling skrevet med snert og humor, men også med mange slags undertoner, av samisk overtro, sorg og lengsel.
Naturbarnet Risten blir rykket opp fra livet sitt i Nord-Norge og omplantet som 7-åring på Sør-Jylland, sammen med sin norske far og nye danske mor, der Risten blir til Kirsten.
Oppveksten i Danmark er ikke lett for Kirsten, men hun finner stor og gjensidig trøst og glede sammen med sin eneste venn Niels, en foreldreløs gutt fra Vietnam.
Hun ser ikke sin samiske mor igjen før etter at hun er blitt voksen, bor i København, og selv har fått en liten sønn.
Så skal det vise seg at møtet med moren i Nord-Norge utvikler seg til å bli noe helt annet enn man skulle tro.
Å, for en herlig bok, tenkte jeg mange ganger underveis. Det eneste negative jeg har å si er at den godt kunne ha vart mye lenger og vært mye tykkere.
Maren Uthaug skriver som en gudinne.
Les den!

Boka som for alvor gjorde meg glad i lesing var Diane Setterfields bok "Den trettende fortellingen" - det er ei bok eg no har lese tre gonger, på norsk, på engelsk, og som lydbok. Og kvar gong finn eg noko nytt, ei ny samanheng, eit nytt hint, eit nytt teikn/symbol/metafor.
Så ... når eg no fann denne boka her av same forfattar var eg litt redd for å gå laus på ho, for forventningane var høge, og dermed også fallhøgda like så. Heldigvis var eg uroa utan grunn - nok ei perle av ei bok!

Boka er skriven på eit språk som gjer at eg opplever ho som eit slags eventyr for vaksne. Heile handlinga litt innpakka i ein slags mystikk og undring. Det finnst element av noko overnaturleg i boka, men eg vil likevel nøle med å seie at sjangeren "fantasy" er gjeldane. Boka er solid gjennomført både mhp språk, karakterar og plott.

Slik eg ser det, er denne boka ein slags (vellykka) kombinasjon av mysterium, mystikk, magi, dramatikk og romanse.

Kort om handlinga:
Ein haustkveld dukker ein skada mann opp på den lokale pub-en. Med seg har han ei livlaus jentunge. Mannen er hardt skadd, og segner om. Sjukepleirska blir tilkalla. Ho fastslår at jenta er daud. Men så - kort tid etter at ho har fastslått dette finner ho svak puls, og får liv i ungen igjen. Mannen blir liggande i sjukesenga nokre dagar. Då han vaknar til er minna hans vage og han veit ikkje kven jenta er. Historia om den daude jenta som vakna til liv sprer seg i området, og tre ulike personar/familiar dukkar opp for å ta til seg ungen - som dei hevder tilhøyrer dei.
Vi følger dei tre, samt menneska rundt.

Boka byr på spenning og mystikk. Samstundes finst mykje humor mellom linjane - elegant humor som ikkje blir kasta på deg, men som ligg litt skjult og uhøgtidleg spredd. Karakterane er herlege og velutvikla. Plottet henger godt i hop. Språket løfter heile boka opp - det er tidvis litt lyrisk, utan å bli for billedleg og treig. Samstundes er det flytande og enkelt å lese. Og ikkje minst er det morosamt, sjølv om humor på ingen måte står sentralt i fokus i denne boka.

LES LES LES!!!!!

S/S Stockholm, båten som Eilert og Lars var med frå Gøteborg til Halifax i 1927. Året etter vart forøvrig båten seld til Norge for å gjerast om til kvalfangstskip og fekk då namnet Solglimt

Velskrevet og god, spennende, overraskende. 5 +. (kun noen få litt langdryge partier trekker litt ned..nesten en sekser dette, men jeg gir sjelden 6)

Veldig god og spanande krim! Lillegraven har eit nydeleg språk, her både på nynorsk og bokmål, noko som fell godt saman med synsvinkel og personar i boka. Meir, meir!

Denne fenget ikke meg. Jeg ble ikke glad i hovedpersonen og fikk aldri ordentlig tak i henne.

Et trist og vanskelig liv etter samlivsbrudd, som også får konsekvenser for fler enn paret som har splittet opp. Petterson skriver godt og ærlig, føler jeg. Verdt å lese

Har begynt på denne nå, og har tidligere kun lest èn av bøkene som handler om Arvid Jansen: "Jeg forbanner tidenes elv". Føler derfor at jeg mister tråden litt allerede i starten av boka. Dette tror jeg kan ha noe med at jeg ikke har lest "I kjølevannet", og det stadig refereres til hendelser fra denne. Jeg oppdaget ikke Per Pettersons bøker før for et par år siden, og har lest en del av det han har gitt ut, likevel har jeg gått glipp av de tidligere bøkene om Arvid Jansen, som er blitt en sentral karakter i Pettersons forfatterskap. Etter å ha gjort litt research oppdaget jeg at hele historien om Arvid begynner i novellesamlingen "Aske i munnen, sand i skoa", og fortsetter i Pettersons første roman "Ekkoland". Jeg har ikke lest noen av disse, og det har ikke vært et problem i lesingen av de andre bøkene hans, (naturlig nok, da disse ikke handler om Arvid). Likevel tror jeg det kan være en fordel å lese bøkene om Arvid i kronologisk rekkefølge. Slik kan man bedre forstå hans tanker og handlinger og følge utviklingen hans fra barn til voksen.

Jeg legger derfor bort "Menn i min situasjon" enn så lenge, og går tilbake til begynnelsen om historien om Arvid i "Sand i munnen, aske i skoa", med påfølgende lesning av "Ekkoland" og "I kjølvannet". Spørs om jeg også må ta frem igjen "Jeg forbanner tidenes elv" og se om jeg får en annen forståelse og leseopplevelse etter å ha lest de tidligere bøkene.

Menn i min situasjon. Per Petterson.
Per Petterson har skrevet seg selv i en sånn situasjon at de av oss som liker gode skildringer, flotte stemningsbeskrivelser og god språkføring med lite fjas og mas har skyhøye forventninger når vi begynner på bøkene hans. Begynnelsen var god og jeg gledet meg til fortsettelsen, som jeg synes uteble helt til litt over halvlest bok, hvor den tok seg mesterlig opp med karakterutvikling som ga troverdige vendepunktet. Det kan være at det var et bevist grep fra forfatteren at de skulle gå tregt, med masse litt like handlinger for å beskrive et satt og tafatt liv, det er mulig det, men for meg ble første halvdel litt for kjedelig til å rose denne boka opp i skyene. For meg står Ut å stjele hester fortsatt som hans beste, og det jeg vil huske best fra denne boka er når han spiste frokost med nettopp en hest.

Jeg foreslår at vi leser Familen på Gilje av Jonas Lie.

Dette er en roman jeg har lest noen ganger før, særlig som julelektyre.
Det er noen år siden jeg leste den sist, så nå har jeg lyst til å lese den på nytt når det nærmer seg jul igjen. Jonas Lie skriver godt, og her er det både jule- og annen stemning. Og vi får innblikk i hvordan sosialt liv og tankegang var for ca. 180 år siden. Romanens undertittel er
"et interiør fra førtiårene".

Jeg forslår denne: "Snøsøsteren" av Maja Lunde.

https://bokelskere.no/bok/snoesoesteren-en-julefortelling/531265/

Flere jeg kjenner til anbefaler den. Omtale fra forlaget:

En rørende historie fra suksessforfatteren Maja Lunde med illustrasjoner av Lisa Aisato.

"Snøsøsteren" er en julefortelling i 24 deler som tryller frem den magiske julestemningen du kjenner fra Charles Dickens' "A Christmas Carol", H. C. Andersens fortellinger og barne-tv-serier som "Snøfall".

Jeg har ikke lest den selv, men denne virker fristende.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Så det høres kanskje litt kjent ut, dette?
Joda, mye av det har man på en måte lest før. Men det gjør ikke så mye.
Fordi historien har en helproff oppbygning, korte kapitler med høyt tempo, finurlige vendinger, interessante hovedpersoner og en stadig stigende, bloddryppende spenning. Kanskje unødvendig mye blod og gørr for sartere sjeler.
Motivet for ugjerningene ligger der klart som dagen, så spenningen er ikke av typen hvorfor, men hvem. Jeg hadde mine mistenkte underveis, men bommet fullstendig hver eneste gang.
En intrikat og spennende krim hvor sidene flakser avgårde i den iskalde vinden og legger seg som hvite høstblad på regntung asfalt. Og Thulin og Hess, det er bare å merk seg navnene først som sist. Etter en slik sterk og vellykket debut vil de to helt sikkert få mer å bryne seg på i årene som kommer.

Spennende og originalt

Herlig med ny krimhelt!