Tekst som har fått en stjerne av Heidi:
Viser 1 til 20 av 294:
Overraskende god bok, ja boka er rett og slett en kilde til begeistring. Ekstra morsomt at jeg har tenkt flere av de samme tankene selv.
Norah siterer Vrakeren av Lars Saabye Christensen (side 11)
11:46, 19. mars 2024 Ingen har det som favoritt.
Julen i Paris er forøvrig ikke å anbefale, gjennomtrekk, forsinkelser, høye priser, glatte brostein, lommetyver og avfall.
Dette er en slik bok jeg ikke klarer å gi terningkast. Hvordan bedømmer jeg en bok som er gnistrende godt skrevet, men som samtidig suger livsgnisten ut av meg?
Eg syntes boka var ubehageleg å lese. Romanen kretsar om to personar der begge har vald vekk eit sosialt liv: Den eine er forfattaren Jørgen Ribe som ikkje lenger klarar å skrive. Den andre er forbrytaren Bendik Ries som har bestemt seg for å skrive Ribes biografi. Skjebnene deira har kryssa kvarandre i ungdommen - og litt om litt opnar fortellinga om tankar, hendingar og løyndommar frå liva deira. Me får ta del i tankane deira, og etterkvart forstår me meir av vala og handlingane deira. Då eg var ferdig med boka, tenkte eg at eg burde lese ho ein gong til og forstå innhaldet betre. Men det har eg ikkje gjort. I staden måtte eg låne meg ei bok om målaren Bendik Riis. Det kan ikkje vera tilfeldig at hovudpersonen har same namn? Kva meiner forfattaren med å gjera det?
Et lite gullfunn av en bok. Kan spesielt anbefales for de som kjenner høstdepresjonen i kroppen nå i mørketidene, eller rett og slett de som bare vil ha en påminnelse om de gode ting i livet vi ofte overser. Humoristisk og reflekterende bok som får deg til å trekke på smilebåndene.
Er boka fantastisk, eller overhodet godt, skrevet? Nei. Men det spiller ingen rolle. Bokas styrke ligger i å formilde Britney’s egen stemme, etter så mange år i et fengselslignende formynderrolle. Man kan ikke annet enn å bli imponert over Britney’s mentale styrke og at hun har klart å beholde troen på det gode i verden og på mennesker, etter å ha blitt sveket så dypt av sine nærmeste.
Geir_Cedvin siterer Da vi var yngre av Oliver Lovrenski
12:27, 8. november 2023 2 har det som favoritt.
du lever mann
ække no medisin for det
En roman om oppvekstforhold i dagens Oslo. Boka er tidvis vanskelig å lese på grunn av språket, men likevel verdt å ta seg tid til å komme gjennom den. Et direkte språk blottet for moralisme!
mamma
vi sier muttern, så vi slipper å si mamma, muttern bæder, istefor mamma er redd, mamma er redd for meg
Roger Martinsen siterer Faen, faen, faen av Linn Strømsborg
05:37, 13. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
Jeg ba ikke om å bli født.
Jeg ba ikke om å bli voksen.
Jeg ba ikke om noe av dette.
Og nå er jeg her. I en kropp som forfaller, i en verden som brenner opp, i en hverdag som går på repeat, i et ekteskap som jeg er usikker på om noen gang egentlig var godt, i et morskap jeg hadde sånne forhåpninger til (...)
Maiken siterer Da vi var yngre av Oliver Lovrenski
15:19, 11. oktober 2023* Ingen har det som favoritt.
byens spor
i helgen marco mista jakka og airpodsa i fylla, han ikke hører musikk siden det er haram, men han er avhengig av lydbøker, så i dag han bare, jeg må fixe ny airpods mann, er midt i bridget jones diary, så han dro på hetta og munnbind og da vi gikk på banen, han gjorde som saabye og tok en tilfeldig nordmann
Roger Martinsen siterer Faen, faen, faen av Linn Strømsborg
09:33, 11. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
Jeg har bare levd i 43 år, jeg har ikke reist så mye, jeg har blitt der jeg er, vært på plassen min i verden, jeg har vært datter og kone og mamma, jeg har vaska opp og laga middag og kommet i tide på jobben, selv om den føles meningsløs, jeg har forsøkt å følge banen min og ikke gå i veien for noen, og så har jeg allikevel kræsja. Jeg skulle bare ønske jeg visste hva jeg kræsja i.
Findus siterer Faen, faen, faen av Linn Strømsborg
17:33, 2. september 2023 Ingen har det som favoritt.
Alle rundt meg ser at jeg er sint. De som kjenner meg, ser det, og de som ikke kjenner meg, ser dett også. Men ingen har noensinne spurt meg hvorfor jeg er det.
Geir Saastad siterer Vrakeren av Lars Saabye Christensen (side 127)
15:34, 2. september 2023 Ingen har det som favoritt.
Så gikk de andre hver til sitt, særlig Jørgens far
Da var jeg blitt stor nok til å skjønne at man ikke alltid skal etterligne hva folk gjør, noen ganger skal man gjøre det stikk motsatte. Ingen forteller deg hva som er hva, riktignok, det må du finne ut av selv.
Eva Gabrielle om Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin:
14:31, 14. juli 2023* Kommentarer: 1
Ifølge en undersøkelse som Norstat har laget for NRKs underholdningsprogram «Brille», svarer 18 prosent at de helst ikke vil bli sett lesende i Bibelen. I mitt tilfelle ville jeg heller blitt sett med Bibelen enn boken å vanne blomster om kvelden. Å kalle denne boka noe av det vakreste som er skrevet, er veldig fjernt fra sannheten.
For en gangs skyld skal min mann få rett: dette var det han kaller husmorporno.
Jeg likte boka. Og gir den en svak firer.
Den får fire for originalt temavalg.
Kanskje en treer for noe jålet og tilgjort over de store, store følelsene.
Og mye i handlingen jeg ikke tror på.
Jeg gråt ikke én gang.
1
eg er den brune guten som spring
over brua
eg er den brune guten som spring
under brua
eg er den brune guten som spring
ut i elva
eg er den brune guten som seinare
blir funne i vatnet.
dei ropte
drep denne negeren
men det var ikkje meg
eg er ikkje brun, eg er gul
2
eg opnar dei smale auga mine
og les om
arve berheim karlsen
han er eitt år yngre enn meg
adoptert frå india
gutane som jaga han
var like gamle som oss
drep den negeren
ropte del
3
og eg spring saman med arve
berheim karlsen
eg ser på han og han ser på meg
vi snur oss og ser dei kome etter
drep denne negeren
ropar dei
og vi spring over brua
og halvegs så stansar arve opp
han vurderer
fram og tilbake
så skjønar eg at han vil
springe under brua
og eg følgjer etter
ned til elva
som er sterk og djup
steinane er glatte og harde
og arve og eg går ut i vatnet
det kalde, mørke vatnet
som renn ut i sognefjorden
verdas djupaste og lengste fjord
tenk at vi skulle hamne her
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
den eine brun
den andre gul
tenk at vi er hamne her
i denne djupe, lange fjorden
der det veks epler og bringebær på
rekke og rad
langs fjordskråningane
der fjell etter fjell strekker seg
oppover
mot snøtoppane
der ferjer sklir som kvite kvalar
mellom små bygder
no høyrer vi steg på brua
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
vi held kvarandre i hendene
vi dukkar under
i vatnet er vi brør
to adoptivbarn held pusten
eg er den einaste som reiser meg
- Brynjulf Jung Tjønn
Diktet er hentet fra Kvit, norsk mann utgitt på Cappelen Damm
Takk for at du sa fra om dette!
Google tilbød seg å "auto-optimalisere" annonsene, dette hadde jo litt irriterende konsekvenser.
Jeg har nå skrudd av denne funksjonen, og fjernet annonsene på topp og bunn.
Livshistorien til Abida er vond å lese men dessverre ikke unik. Beklageligvis blir den sterke historien tidvis litt platt og mangler en del nyanser og utdypninger for å trigge følelsesregisteret til leseren, slik en historie av dette kaliberet fortjener. Men all honnør til forfatteren som tør å fortelle åpent om graverende kulturforskjeller, overgrep og urett som foregår rett foran nesen til de fleste i moderne tid i den vestlige verden.
Sist sett
