Bokelskere.no

Yhyre velskrevet. Spekket med sylskarpe obsevasjoner, sårhet, ironi, humor. Tvers igjennom menneskelig.
Har lest flere av bøkene til Kyrre Andreassen. Dette er kanskje hans beste til nå, synes jeg!
Jeg ble svært grepet og betatt. Og lo høyt gjentatte ganger.
Jeg kjenner igjen mange, og kanskje meg sev, også!

«EN TEORI OM alkoholisme kan være denne: Så lenge man drikker og er lykkelig, har man ikke alkoholproblemer. Hvis man derimot er ulykkelig og drikker, blir det straks verre.
De fleste drikker for å bli glade, for å feire noe. Fordi alkoholen volder så mye skade, er det vanskelig å snakke om gleden ved å drikke. Vi fornekter de lyse sidene ved alkoholen for hverandre, fordi snusfornuften forteller oss at vi ikke må lokke folk lenger ut på skråplanet. Derfor forblir det på overflaten en gåte hvorfor så mange velger å drikke, det er tross alt både dyrt og skadelig. Men de som er glad i å drikke, vet utmerket godt hva svaret på gåten er, og det er at drikking kan være jævlig kjekt - i alle fall til å begynne med.»

Selv om jeg har lite positivt å si om det politiske partiet Mímir Kristjánsson representer, lytter jeg til Mímir. F eks når han uttaler seg i Dagsnytt 18. Han har en ærlighet med seg som jeg synes for mange politikere mangler. Et ekte engasjement for temaet han ytrer seg om.

Boken Pabbi en familiesaga om drukkenskap er den tredje boken Mímir Kristjánsson har skrevet som jeg har lest. Boken ble utgitt i 2024. Jeg har hørt han snakke om temaet i boken på radio. Allikevel ble jeg overrasket over å lese om hvor mye alkohol han inntar når han drikker. Jeg håper at han etter hvert kommer til den konklusjonen at det ikke kan fortsette slik. Vi trenger hans stemme i samfunnsdebatten.

Humoristisk, velskrevet og sår barndomsskildring av oppvekst med en mor som introduserer stadig nye fedre. Fortelleren som gjennom barndommen gjenforteller filmer til sin steinerskole-kamerat (som ikke selv får se på TV eller film), gjenforteller sin barndom i scener og soundtracks. Vart og vakkert, selv de mest dramatiske hendelsene pakkes inn i en ung gutt sitt blikk. Vold, klasse og usikkerhet berettes i et sikkert språk.

Overraskende god bok, ja boka er rett og slett en kilde til begeistring. Ekstra morsomt at jeg har tenkt flere av de samme tankene selv.

Dette er en slik bok jeg ikke klarer å gi terningkast. Hvordan bedømmer jeg en bok som er gnistrende godt skrevet, men som samtidig suger livsgnisten ut av meg?

Denne tredje boken om Tue når ikke opp sammenlignet med de to første. Tue faller mer og mer utenfor og historien bikker over og blir både usannsynlig og merkelig. En stor skuffelse.

Eg syntes boka var ubehageleg å lese. Romanen kretsar om to personar der begge har vald vekk eit sosialt liv: Den eine er forfattaren Jørgen Ribe som ikkje lenger klarar å skrive. Den andre er forbrytaren Bendik Ries som har bestemt seg for å skrive Ribes biografi. Skjebnene deira har kryssa kvarandre i ungdommen - og litt om litt opnar fortellinga om tankar, hendingar og løyndommar frå liva deira. Me får ta del i tankane deira, og etterkvart forstår me meir av vala og handlingane deira. Då eg var ferdig med boka, tenkte eg at eg burde lese ho ein gong til og forstå innhaldet betre. Men det har eg ikkje gjort. I staden måtte eg låne meg ei bok om målaren Bendik Riis. Det kan ikkje vera tilfeldig at hovudpersonen har same namn? Kva meiner forfattaren med å gjera det?

Et lite gullfunn av en bok. Kan spesielt anbefales for de som kjenner høstdepresjonen i kroppen nå i mørketidene, eller rett og slett de som bare vil ha en påminnelse om de gode ting i livet vi ofte overser. Humoristisk og reflekterende bok som får deg til å trekke på smilebåndene.

Er boka fantastisk, eller overhodet godt, skrevet? Nei. Men det spiller ingen rolle. Bokas styrke ligger i å formilde Britney’s egen stemme, etter så mange år i et fengselslignende formynderrolle. Man kan ikke annet enn å bli imponert over Britney’s mentale styrke og at hun har klart å beholde troen på det gode i verden og på mennesker, etter å ha blitt sveket så dypt av sine nærmeste.

En roman om oppvekstforhold i dagens Oslo. Boka er tidvis vanskelig å lese på grunn av språket, men likevel verdt å ta seg tid til å komme gjennom den. Et direkte språk blottet for moralisme!

Ifølge en undersøkelse som Norstat har laget for NRKs underholdningsprogram «Brille», svarer 18 prosent at de helst ikke vil bli sett lesende i Bibelen. I mitt tilfelle ville jeg heller blitt sett med Bibelen enn boken å vanne blomster om kvelden. Å kalle denne boka noe av det vakreste som er skrevet, er veldig fjernt fra sannheten.
For en gangs skyld skal min mann få rett: dette var det han kaller husmorporno.