Bokelskere.no

Igjen, solid håndverk og bra levert fra Atle Næss. Jeg har flere bøker forfattet av den mannen. Og jeg har lest dem, alle. Samtlige har fått glimrende kritikk av bokanmeldere. Denne, Det glemte århundre, også. Bortsett fra anmelderen i Dagbladet, men her feiler hun, stygt. Udugelig kvinnfolk, skam over henne!

Det glemte århundre er nemlig prima vare. Velskrevet og fengslende. Jeg koste meg glugg gjennom det meste av denne boka til Næss. Underholdende og lærerikt. Meget interessant for alle med et minimum av vett, dannelse og historieinteresse under topplokket.

Jeg kjøpte boka på Mammutsalget i 2024. Et kupp! Ei krone under tohundrelappen, det er absolutt akseptabelt for en Hardback-utgave av en bok. Tjukt, deilig papir på boksidene og mange fine illustrasjoner. Helt topp!

Synest det er veldig irriterende at man må skrive boktitler og forfattere helt korrekt for at du skal få de opp. Om du skriver bare en bokstav feil finner du ikke boka eller forfattere. Det er ikke et kjempestort problem hos meg. Men det er så irriterende når det først skjer.

Dette ble for tamt for meg

Hüzün - melankoli - tristesse

Istanbul er på mange måter en selvbiografi og et portrett av en by vevd sammen i ett. Gjennom å skildre byen og sitt forhold til den opp gjennom årene maler han et bilde av seg selv som en person som best forstås nettopp gjennom denne sameksistensen.

Han skildrer et Istanbul som i brytningen mellom forfallet av det Osmanske riket og fremveksten av det moderne Tyrkia blir preget av en dyp melankoli -tristesse. Fallet fra fordums prakt til vestligjøringen som preger Istanbul under Pamuks oppvekst. Denne stemningen eller følelsen som han sier preger byen mer eller noe annet kalles på tyrkisk Hüzün. Det er ikke den individuelle tristessen eller melankolien som preger den enkelte. Men en kollektiv opplevelse eller følelse delt av mange. Han beskriver Istanbul som en by en ikke kan fange i et maleri i sterke farger men mer som et litografi i sort og hvit. Dette som et bilde på følelsen av Hüzün som han sier preger byen mer enn noe annet.

Han forteller om sitt forhold til byen gjennom sine opplevelser av hvordan andre har sett på Istanbul opp gjennom tidene og beskrevet den i litteratur og kunst. Samt hvordan han gjennom sine egne malerier og tegninger i oppveksten jakter på byens sjel. Eller hvordan vandringene rundt i de ulike delene av Istanbul er en form for katarsis eller sjelegransking for han selv også.

Tja, først og fremst en bekreftelse på at merkelig skråsikre påstander fra samfunnstopper kan slå helt feil. Jeg blir stadig forundret over hvor bombastisk de påstår at KUN de selv har rett i debatter, -nyanser og troverdig tvil finnes ikke.
Han går gjennom påstandene fra debatten i 1994 og ser hvordan de står seg i dag. Det syns jeg han gjør bra. Så gjør han analyser av dagens politikk. Der blir jeg ikke så imponert, men han legger da åpent fram sitt syn, blant annet uforbeholden støtte til USA. Det er jo lov, men kan ikke si jeg deler hans syn der.
Og han insisterer på å omtale Russlands angrep på Ukraina som "fullskala angrep". Hva i all verden er det for noe surr? Er ikke angrep dekkende lenger. Eller er angrep greit, men fullskala angrep helt ugreit? Når Tyskland angrep Polen og startet 2.verdenskrig, "angrep" ikke dekkende? En detalj, men irriterer meg.
Han legger opp til et lett og forståelig språk, ispedd noe humor, som iblant bikker over i sarkasmer i min lesning.
Syns likevel boken er et godt forsøk på å tilføre EU debatten faktabasert saklighet. (Blir neppe lest av nei siden…)

Jeg har også lest alle og de er gode, med Hushjelpen og Kvinnen i etasjen over som de beste. Da får jeg følge med når neste bok kommer!

Jeg har lest alle de 5 OverSatte bøkene til Freida McFadden og jeg er kjempefornøyd. Heldigvis så valgte jeg bøkene i riktig rekkefølge . De tre beste først. Så nå venter jeg på bok nr 6.

Jón Kalman Stefánsson er god til å fange både det hverdagslige og det magiske i menneskelivet. Stefánsson tar oss med til en liten islandsk bygd hvor vi blir kjent med innbyggernes liv, lengsler og skjebner i denne boka.
Gjennom en rekke løst sammenvevde fortellinger tegner Stefánsson et bilde av et samfunn der tiden både står stille og beveger seg ubønnhørlig fremover. Her møter vi karakterer som rommer hele spekteret av menneskelige erfaringer – fra kjærlighet og håp til ensomhet og tap. Stefánsson viser hvordan livets små hendelser – en uventet forelskelse, en tapt drøm, et vennskap kan ha like stor betydning som de store begivenhetene.

En hellig lund som ikke traff meg i særlig grad. Jeg er ikke i tvil om at trær og mennesker har en gjensidig nytte av hverandre, men det kjenner jeg ikke på i denne romanen, selv om det sies å være tema.
Det jeg fikk ut av denne boken, var ny kunnskap om Överhogdalsteppet, som jeg aldri har hørt om før. Teppet ble funnet i Herjedalen i Sverige, og stammer fra 1000-1100 tallet. Kunnskapen om teppene fikk jeg ikke fra boken, men navnet ble nevn så mange ganger at jeg til slutt måtte slå det opp.
Dernest plukket jeg opp et nytt ord, som jeg likte klangen av, og som jeg gjerne tar i bruk om sjansen byr seg, hør på dette - memorabilia.

Var i tvil om jeg skulle høre på denne boken pga. lunkne omtaler. Men for en spennende bok! Elsket historien, spennende til siste slutt. Og en svært elegant slutt i god Mossman stil. Franck hadde en litt mer fremtredende rolle, noe som kledde historien. Hørte boken som lydbok. Anbefaler alle å gjøre det samme. Ivar Nergaard er rett og slett god.

Anne Kristine er 65 år, enke og har en datter. Hun bestemmer seg for å komme seg ut på datingmarkedet for å se om hun kan finne kjærligheten på nytt. Hun har jo tross alt funnet den en gang, så hvor vanskelig kan det være?! Det viser seg at det ikke er så enkelt...

Morsomt, godt tegnet, artig strek og figurer som er tatt helt på kornet!

Noen ganger leser man en bok og tenker: Du verden hvilken kraft språket kan ha. Dette var en sånn bok, der språket er rått, direkte og rytmisk.
Tiller trekker leseren inn i en mørk, men gripende fortelling om utenforskap, barndomstraumer og psykisk smerte. Med et rått og rytmisk språk skaper han en intens og troverdig førstepersonsmonolog, der hovedpersonen gradvis avdekker sin egen fortid fra innsiden av en psykiatrisk institusjon.
Tiller balanserer mellom det usentimentale og det dypt menneskelige, og han lar språket speile hovedpersonens kaotiske indre liv. Setningene bølger fram og tilbake mellom nåtid og fortid, på en måte som gir en særegen flyt og dybde til fortellingen. Til tross for den dystre tematikken, er Skråninga en roman som fenger og engasjerer. Den utforsker hva som skjer med et menneske som aldri har fått den omsorgen og kjærligheten det trenger, og gjør det på en måte som vekker både empati og refleksjon. Hovedpersonen er ingen enkel karakter å like, men gjennom Tillers mesterlige skildringer får leseren en dyp forståelse for hvordan han har blitt den han er.
En intens leseopplevelse som treffer hardt, og som får en soleklar 6-er.

Hvis boken holder samme kvalitet som anmeldelsen din, så burde den leses av alle :)

Et godt innsyn i livet til kronprinsen vår, selv om det er mye man skjønner ikke blir fortalt. Jeg er egentlig glad for at den ble skrevet før all negativitet startet i fjor, for da slapp Haakon å bli stilt til veggs i noe han ikke er skyld i.
Jeg er glad i kongehuset og synes vi har gode representanter i kongefamilien.
Terningkast 5.

Solvej Balle burde takke deg for et utrolig bra innsalg av boka. Jeg har ikke hatt noen planer om å lese denne, nå derimot...

Utrolig godt skrevet!

Igjen velskrevet og helt uten dødpunkter fra Tangen - anbefales!

Barneklassiker fra gårsdagens skole.
Dagens skole sliter med mobbing og andre problemer, men det virker som ingenting mot 1800-tallets gutteskole i Tromsø. Her svinger lærere spanskrøret og deler ut spydigheter til elever som ikke mestrer all puggingen. Likevel er det både en psykologisk troverdig og spennende historie om hovedpersonens til tider vanskelige forhold til medelever, foreldre og lærere. Rektor Holst framstår som den innsiktsfulle pedagogen som gang på gang bidrar til å løse krisene som Svend Bidevind kommer opp i. Min farfar - som gav meg boka - mener at rektor Holst er modellert etter sin egen far.

Språket i 1959-utgaven min er kraftig modernisert, men omfatter fortsatt fremmedartete ord som «allongeparykk» om Ludvig 14.s hodepryd.

Vita Brevis er en av mine favoritter :)

Hei! Jeg sluttet å lytta på den siste lydbok 'Kurt kurér' av Erlend Loe. Jeg lær norsk og dessverre har jeg ikke teksten og så har jeg forstår sujettet i generelt, men noe ting har slippet ut av meg. Kan dere snille hjelpe meg med å fylle inn hullene? Svar på alle og noe spørsmål, vær så snill.

1) Når historien starter, det var en fest på kaia og kongen var med. Hvilken fest var det? Og hvorfor var kongen på kaia og ikke i slottet sitt når det var krig i landet?
2) Hvorfor trodde Gunnar at det var viktig at Bodvar mottok denne beskjeden?
3) Hvorfor kjørte Kurt med en truck, men tok toget senere? Hva skjedde som gjorde at Kurt, Anne-Lise og Bud kjørte videre med Kurts truck?
4) Hva hadde de offisielle personene sagt til folk på toget/stasjonen om hvem som kunne dra til Nord og hvem til Sør?
5) Hvorfor dro Anne-Lise ikke til arkitektkonferansen, men bestemte seg for å bli med Kurt nordover? Hvorfor maskerte hun seg?
6) Hvem var de to stemmene i natten – disse spionene? Midt om boka hade Bud (eller det var Kurt?), som ser at en av spioner var denne damen, som følgte dem. Hvem var den andra spion?
7) Hvorfor lette denne damen etter Kurt, Bud og Anne-Lisa på segwayen, men tok ham ikke med seg? Tok hun batteriet fra Bud til segwayen hennes?
8) Hva skjedde på elva da Kurt nesten sank? Det var da Anne-Lisa spurte ham hvordan han kunne være motivert og lovet et kyss hvis han … hva måtte han gjøre?
9) Hvordan endte Kurt opp i myrområdet?
10) Hvordan klarte Kurts mor (Marfa?) å rømme fra fengselet der opprørerne hadde plassert henne?
11) Hvordan reddet Bud, Anne-Lisa og Marfa (Kurts mor) Kurt? Var han bundet da han var blindet? Skulle han brennes? Hvordan klarte de å rømme? De var jo fanger!
12) Hva skjedde ved elven, på grensen til Russland? Hvordan kom de seg over elva? Hjalp mannen på flåten dem? Hvem var han? Jeg hørte han var 'urkenmann' eller 'yrkenmann', men jeg tvivler meg om det stemmer.
13) Hvordan vant Kurt slaget mot opprøreren H. H på Bodvars kaia?
14) Hva sa Bodvar til opprørerne at de bestemme å slutte kriget?
15) Hvordan gick Kurt, Anne-Lise og Bud hjemme i historiens slut?