Bokelskere.no

Dette er et utdrag fra bloggomtalen min:

Der han tidligere har skrevet frem slektens historie har tiden kommet for å ta fatt på sin egen historie, for det er forfatteren selv som er den unge mannen som gjerne vil ut i verden.
Handlingen i romanen er lagt til perioden 1960-1969, når den unge Edvard, odelsgutten på Hoem-gården på Fræna, bare 14 år gammel i 1963 flytter til Molde for å gå på realskole og senere gymnaset. Han får leie et hybelrom i en trevilla i Langmyrvegen og det var en noe skamfull gutt som flyttet hjemmefra for aller første gang.

Han skammet seg litt over at han kom fra et noe stakkarslig småbruk og prøvde å skjule hvor han egentlig kom fra, la om dialekten så godt han kunne. Gudstroen han hadde meg seg hjemmefra holdt han også for seg selv.
Den unge Edvard visste ganske tidlig at han ikke ville bli bonde slik det ble forventet av ham og slo tidlig fast at det var forfatter han skulle bli.

Vi følger ham gjennom årene han går på skole og møter vennene hans, blir vitne til at hans politiske interesse våkner til liv, en stund blir han ganske så radikalisert, godt hjulpet av tremenningen hans, kalt Frenden. Hans interesse for litteratur har alltid vært til stede og Molde bibliotek blir et sted han til stadighet kommer tilbake til. Det samme med Kaffistova, hvor han møter vennene sine utenom skolen, for å snakke om politikk og litteratur.

Gjennom et vikariat i Romdals budstikke får Edvard i oppdrag og skulle hente selveste Tarjei Vesaas til et kulturarrangement i Molde, og det oppstår noen morsomme sekvenser når det viser seg at Vesaas ikke dukker opp dit han skal til rett tid og det ender med en heller adsurd samtale mellom Monica Zetterlund og Tarjei Vesaas på vei til arrangementet.

Et rørende portrett blir det når Edvard kommer i snakk med forfatter Ragnvald Skrede og omtrent inviterer seg selv til et nytt møte året etter for at poeten skal se over diktene han selv har skrevet. Og beskrivelsene av reisen bort til Oslo, hvor han omtrent ikke hadde noen penger var veldig rørende. Med seg i bagasjen hadde den unge forfatterspiren manuset til det som ble hans debut som forfatter,diktsamlingen Som grønne musikanter.

I Ung mann vil ut skriver Edvard Hoem frem et nydelig, sårt og til tider litt vemodig bilde av en ungdomstid preget av både lengsler og ambisjoner. Om å være i sterk tvil og innimellom bukke under for press utenfra,noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at man som ung skal finne sin plass her i verden, og da står man kanskje ikke støtt i hvem man er til en hver tid. Denne usikkerheten og tvilen som ofte preger en i denne alderen syntes jeg kommer vel godt frem.

For en nydelig roman dette var! Jeg storkoste meg gjennom hele boken, nøt hver side og hver eneste setning. Nøt det til tider veldig poetiske språket. Likte også veldig godt de sekvensene som tok for seg hvordan situasjonen var hjemme på gården, hvor moren tok seg av alt som hadde med stell av hus og hjem og gården å gjøre. Og at hun tok seg av svigerfaren når han ble gammel og syk. Laget mat til sønnene sine som bodde i byen for å gå på skolen, stod på døgnet rundt for at familien skulle ha det bra. Må si jeg fikk skikkelig sansen for moren hans. Likte selvsagt å tilbringe tid med den unge Edvard gjennom hans ungdomstid òg. Litterære referanser er alltid like kjærkomment i bøker, så også her.

Hele omtalen kan leses her.

Takk for supert innspill, dette var gøy å lese :)

Godt skrevet men litt for søt for min smak

Denne boken likte jeg meget godt med fortellinger fra to forskjellige tider. En ungdomsbok med et godt voksent språk. Forfatteren har nok lagt hele Sjela sin i denne boken. En fantastisk leseropplevelse som jeg håper blir til glede for mange andre bokelskere. Tommelen opp og terningkast 6 for boken stien mot fortiden av Tom Egeland.
F

Det ble litt mye greier med Mistborn og Children of Time. Magiske elektrolytter og romreisende edderkopper. Nå ville jeg bare ha en rolig krim. Det gikk egentlig ikke så bra. Hadde jeg bare fått noen hint ...

Charlie er en uheldig men ellers likandes kar. Han har en drøm om å eie sin egen pub, men den dumme banken sier at jobben hans som lærervikar ikke lar betjene slike lån.

Så en dag får han beskjed om at hans fraværende onkel er død, og han er først i arverekken. Og arven? En verdensomspennende forbryterorganisasjon Spectre-style.

Plutselig befinner pub-løse Charlie seg på sin egen vulkanøy, omkranset av snakkende katter, drapsdelfiner og selvsagt, lasere.

Onkelens død har skapt forstyrrelser i den superonde Spectre-lignende organisasjonen, og Charlie befinner seg plutselig i en maktkamp kanskje bare god gammeldags fagforeningsarbeid kan løse opp i.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang jeg, men vi får si terningkast fire på denne også da.

Jeg fikk lyst til å oppsummere 2024 som jeg er fornøyd med. Det er fire av de leste som stakk seg ut, og det er: Der det finst fuglar – Maren Uthaug: En mørk, medrivende roman om familiebånd, hemmeligheter og tilhørighet på en værhard utpost.
Serotonin – Michel Houellebecq: En skarp og dyster refleksjon over vår tids tomhet, lengsel og politiske uro.
Rådløshet – Richard Powers: En vakker og tankevekkende fortelling om naturens kraft og menneskets plass i den.
Hvit krysantemum – Mary Lynn Bracht: En gripende historie om søsterskap, offer og overlevelse under krigens brutalitet.
En bok ble jeg rett og slett skuffet over: Heroin Chic av Maria Kjos Fonn der historien manglet dybde, og jeg klarte ikke å engasjere meg i karakterene.
Ellers var jeg godt fornøyd med leseåret.
Godt nyttår.

Et cruiseskip i britiske farvann er scenen for denne romanen, Anthony Powells siste. Handlingen omfatter mange av passasjerene, men to skiller seg ut: Saul Henchman er en respektert, men vansiret fotograf med en usedvanlig vakker kjæreste; Valentine Beals er en nesten like kjent forfatter av kiosklitteratur. Beals har fått den fikse idéen å trekke en analogi mellom én av kong Arthurs riddere av det runde bord, den uheldige, forviste «fiskerkongen,» som i likhet med Henchman er blitt invalidisert i krig. Men noen pålitelig forteller er han ikke. Ved avgjørende begivenheter underveis er Beals enten fraværende eller distrahert av medreisende.

Forfatteren bruker hele 80 sider for å introdusere karakterene før dramaet ombord kommer i siget. Vi får etterhvert alle tenkelige perspektiver på hva som leder Henchman til å miste samboeren sin. Alt i alt en nedtur i forhold til Powells briljante hovedverk A Dance to The Music of Time, en romanserie på 12 bind utgitt 1951-75.

Bind 3 i denne serien er den beste. Men det at han blander inn fortid og nåtid ved at den unge Asle ser den gamle Asle i fleire situasjonar blir for absurd for meg og gjør at eg held tilbake seksaren.
Det er ei mørk bok. Og ein kan vel seie at her framleis er atskilleg gjenbruk av ord om att og om att. Men det er vel det som er hans stil. "All god kunst har ånd, ….. det er ikkje innhaldet, idéen, tanken, nei det som gjer han god er er nettopp sameininga av materie og form og sjel, som vert til ånd", seier han sjølv. Det er ei god bok.

boka er en rystende og dypt rørende roman-biografi som utforsker temaer rundt vold, makt og overlevelse. Boken er basert på Sinnos egne opplevelser og gir et innsiktsfullt, men samtidig vondt bilde av hvordan overgrep kan prege et menneskes liv. Sinno bruker både minner, refleksjoner og et nøkternt språk til å belyse hva som skjedde, og hvordan det påvirket henne. Gjennom teksten skaper hun en dialog mellom fortiden og nåtiden, mellom smerten og overlevelseskraften. Resultatet er en kompleks og tankevekkende skildring av traumer som også speiler større samfunnsspørsmål.
Dette er ikke en lett bok å lese, men den er desto viktigere.

Her er en god omtale fra Anne Cathrine Straume i NRK.
https://www.nrk.no/anmeldelser/anmeldelse_-trist-tiger-av-neige-sinno-1.17010873

I boken "Det blodige rommet og andre fortellinger" har britiske Angela Carter gjenfortalt europeiske eventyr og sagn med en feministisk vri hvor hun aldri lar kvinnen være et offer. Veldig godt språk og en interessant forfatter jeg vil stifte nærmere bekjentskap med. Samlingen anbefales på det aller varmeste!

Jane Harper er blant mine krimfavoritter, og jeg har visst lest denne også. Denne jula skulle jeg lese mest mulig, men tiden, tiden blir borte mellom hver tanke. Så "Bokens folk" av Joel Halldorf har jeg kommet halvveis i, hvis jeg ikke teller sidene med noter. Historien om skrifter, lesing, trykking og spredning av ideer, eller bygging av sivilisasjoner er et av mine favorittemner. Jeg visste ikke at Irland var så langt fremme med å spre Guds ord i Europa, før Luther og Gutenberg. Det var et utall munker som reiste rundt, og de var katolikker da. De hadde håndskrevne tekster, og spredde ordet, som noen sier nå. Kirken var ofte lokalt forankret på den tiden, og det var mulig å ta med bikkja i kirka. For vitenskapene, ensrettingen og byråkratiet var en følge av trykkekunsten, som kom med Gutenberg. Nå har jeg kommet frem til avlatsbrevet, som en trykker i Barcelona leverte 142 950 av til et lokalt kloster rundt år 1500, og Gutenberg leverte sitt første ark i 1492. Både katolikkene og protestantene så nytten av løse typer og faste tekster, siden det gikk unna med produksjonen, og alle tekstene ble like. Kineserne hadde funnet opp de løse typene og papir som kunne legges oppå hverandre og bli en bok, men de trykket ikke for allmennheten. Det er jo også interessant. Så det var starten. Gleder meg til å lese videre, men det er andre oppgaver som må gjøres først. God leseuke til alle som leser.

Ja det er mye utgivelser de siste årene ja. Spennende med litteraturhistorie. Hørtes ut som mye spennende. Håper du får en god søndag!

Genialt skrevet, spennende og en smule ettertenksomt fra Jo Nesbø denne gangen

Helt ukjent forfatter, men for en hyggelig overraskelse. Datt over denne og bok nr 2 på Ark og dette var underholdende til tusen. Vanligvis er det damer som skriver slike romaner så ble nysgjerrig på hvordan en mann taklet dette, with flying colors👍anbefales👏👏👏

Godt nyttår!
Jeg er litt imellom bøker, gleder meg til nrk leseklubben starter opp igjen med Doppler. En fantastisk bok det er lenge siden jeg har lest.
Ellers må jeg si meg fornøyd med leseåret 2024, det blei 58 bøker! og den beste boka må være Heroin chic av Maria Fonn Kjos-en bok som sitter i meg lenge etter jeg leste den. På en god andre plass kommer Om natten lyser stjernene av Robert Steen om sin sønn Ibelin.

Gleder meg til ett nytt spennende leseår :)

Jeg er fornøyd med bøkene jeg leste i fjor. Mye av det jeg leste var bøker jeg uansett ville lese. Lite nytt og mye gammelt. Noen gode, andre sånn passe som det ofte blir. I år blir det forhåpentligvis mere krim. Savner det å lese en god krim, og vinteren passer godt til det. Fra 2024 var det noen høydepunkter som jeg hadde tenkt å lese i lang tid som Landstrykere av Hamsun, Ditte menneskebarn av Martin Andersen Nexø, Plattform av Michel Houellebecq og ikke minst Vita brevis av Jostein Gaarder. Sistnevnte er nok den som var den beste, og som jeg bare har gitt karakter 5, den skal være 6! De fire var nok høydepunktene for min del. Men jeg oppdaget også en forfatter som jeg ikke hadde lest tidligere, og det er Maren Uthaug som skriver utrolig godt. Håper på flere bøker fra henne med sin særegne skrivestil med mørk humor, dypt menneskelige temaer og skarpe observasjoner av mellommenneskelige relasjoner. Akkurat nå leser jeg Mayday av Grethe Bøe, og nesten halvveis ut i boka kan jeg allerede nå si at karakteren blir bedre enn 3 :)
Godt nyttår!

Jeg er greit fornøyd med leseåret, det ble 415 bøker- som er helt greit. Dette året ble det mange barnebøker da jeg jobbet mye i barneavdelingen, og det er greit å være oppdatert.
Årets leseopplevelse tror jeg ble : Når tranene flyr mot sør
Denne helgen så blir det rett og slett vampyrkjærlighet i boken Crush av Wolff

Beskrivellse av norsk utgave på Ark.no:

En kveld i april kommer ikke Anna-Karin Ehn hjem fra jobben på sosialkontoret, og ektemannen melder henne savnet. Han forteller politiet at hun har mottatt trusler fra klienter på jobben. Dagen etter blir bilen hennes funnet i veikanten noen mil utenfor Hagfors. Det er spor av blod i bilen, og politiet mistenker at hun er drept. Anna-Karin har levd et tilsynelatende ordinært liv med mann og barn, men når journalisten Magdalena Hansson begynner å skrape ved den perfekte fasaden, oppdager hun at kvinnen har levd med mange hemmeligheter.

Godt nytt år!
Jeg leste/hørte færre bøker enn året før pga av øyetrøbbel, men har sett desto fler (til dels) kjedelige serier.

For tiden fordyper jeg meg i Bente Imerslunds bok om finske folkegrupper. Jeg tror interessen startet med Britt Karin Larsens serie om folk på Finnskogen, deretter har bøkene til Mikael Niemi og andre gjort meg mer nysgjerrig. Nå venter jeg på del 2 av Ingeborg Arvolas Sanger fra Ishavet, Vestersand som forteller om kvener (og samer og nordmenn) i Finnmark.

Lydboken er Skygger av Sara Strömberg. Hun legger handlingen lenger sør (i Åre-traktene), men det er kaldt, snø og øde skogsveier og det trives jeg med nå. Godt skrevet krim! Jeg er glad for at jeg har del 2 i serien klar.

Godt nytt år!
Jeg er fornøyd med valg av bøker i leseåret 2024, de fleste med stor grad av verdi.
Jeg startet året med Song til mor - en pangstart! Jeg åpnet boken, leste inn i de små nattetimer, og la den ikke fra meg før jeg var ferdig. Ikke ofte det skjer. Takk til Margreth Olin for en nydelig leseopplevelse.
Kjekt å høre om dere andres gjøremål og valg av bøker, noen allerede satt på ønskeliste.
God helg alle!