Etter forrige bok, "Rettstridig forføyning", måtte jeg ta en pause fra hovedkarakteren Ester Nilsson. I "Uten personlig ansvar" elsker Ester igjen en gift mann, og jeg grudde meg til å gå inn i tematikken på nytt. Blir det reprise fra forrige gang? Svaret er NEI! Det er helt utrolig hvordan Lena Andersson evner å skrive samme historien uten å gjenta seg selv. Hun skriver så godt og så krevende, og jeg ble nesten utslitt av å være vitne til det hun belyser under det verbale mikroskopet sitt.
Det er mange vakre og vanskelige vendinger jeg måtte bruke tid på - til og med hoppe over. Jeg burde lese boken flere ganger for å absorbere dem alle, som for eksempel: " For Ester var det som å svelge en liten lykkeampulle med et lettløselig skall av gelatin og tvil". Eller denne: " ... en sviktende jeg-oppfatning så alvorlig at det ble uriktig å snakke om personlig ansvar, da det forutsatte eksistens av en person?".
Som oftest nevnes Ester bare som Ester, mens andre ganger som Ester Nilsson. Det må jeg grunne litt mer på.
Da jeg hadde lest siste side tenkte jeg at om dette temaet trenger man ingen andre forfattere enn Lena Andersson.
Den første, og kanskje mest typiske, Bernhard Borge-historia, eller snarare: Kai Bugge-historia.
Herleg skildring av velståande ungdom i mellomkrigstida, ingen spøkelse og mengder av psykoanalyse. Som Bjerke kanskje ville sagt, skrive med var kjensle for «virkemidlenes økonomi». Strukturen følgjer den typiske Christie-romanen, men løysinga utfordrar kanskje denne litt? Eller: gjorde det på 1940-talet. Eit slags debattinnlegg, eller programskrift, mot den tekniske krim-litteraturen. Følgjer mønsteret i britisk krim, men prøver å svara på kvifor eit motiv kan leia til eit drap.
Som dette: bra. Men det seier også litt at dei tre neste Borge-bøkene på kvart sitt vis utfordrar denne boka.
Det er for tiden mye skriverier om Trumps drøm om å innlemme Grønland i sitt prosjekt Make America Great Again. I 2014 leste Helge Ingstads bok Øst for den store bre, om da han deltok i Norges prosjekt om å overta deler av Øst-Grønland- fra det jeg skrev om boken i et blogginnlegg:
"Begrunnelsen for at den norske regjering i 1931 okkuperte en del av Øst-Grønland som fikk navnet Eirik Raudes land, var at de mente det var et ingenmannsland, og at nordmann hadde drevet næringsdrift og utbygging der, og at okkupasjonen derfor var i overenstemmelse med folkeretten.
Helge Ingstad, med juridisk erfaring som dommer og advokat og fire års erfaring fra arktiske strøk i Nord-Canada, ble oppnevnt som sysselmann. I tillegg hadde han markert seg med den populære boken Pelsjegerliv. En forutsetning for oppnevnelsen var at han skulle opprette en radiostasjon, og skulle ha med seg en egen fangstekspedisjon. Det gjorde han. Men oppholdet på Øst–Grønland ble kort. Danmark brakte spørsmålet om Norges rett til området opp for den internasjonale domstolen i Haag. I april 1933 falt dommen der Norge tapte på alle punkter.
Det ble en bok ut av oppholdet fra august 1932 til april 1933: Øst for den store bre. Boken ble utgitt i 1939 og ble en så populær bok at den var med i skolens lesebøker. Utgaven jeg har kjøpt og lest ble utgitt i 1945 og er på 157 sider. Den er godt skrevet, inneholder bilder fra oppholdet og viser igjen Helge Ingstads evne til å levendegjøre det han opplevde. Men ikke minst hans oppriktige glede med å oppholde seg der. Han stortrivdes og hadde håp om at oppholdet ble lenger.
Med seg på denne ekspedisjonen hadde han fire menn: fangstkameraten og tromsøværingen Normann Andersen, telegrafisten Bjørn Western, Sverre Røstad og Arne Jacobsen. De to siste skulle oppholdet seg lenger nord enn i Antarctichavn, der hovedstasjonen og radiohuset ble lagt.
Karene ble fraktet til området med ishavsskuta Polarbjørn, og de hadde med seg mye som måtte fraktes raskt på land med en motorbåt på grunn av drivisen. De skulle bygge og bygde flere hytter. En av disse var Heimen som ble bygd i Flemingfjord.
Vi får lese om bygging av enkle hytter, jakt og forberedelse til den mørke og den barske vinteren. De lager klær og soveposer av reinsdyrskinn. Og ikke minst er det viktig å forberede seg med matrasjoner til hundene de har med seg. Dessverre blir depotene enkelte ganger tømt av røvere på fire bein: rev og isbjørn.
Helge Ingstad levendegjør oppholdet slik at det nesten er som om man er der sammen med dem. Flotte skildringer av naturen, planter, fugler og dyr. De møter mye moskus, og jeg har tidligere gitt en smakebit fra boka om hans første møte med urdyret. Sommeren da solen steker hele døgnet, høst og den barske og mørke vinteren. Og våren som kommer like før de må forlate området. Små og store hendelser beskrives. På fangstturene bor de i telt, men også selvlaget iglo er bosted på enkelte av turene. Et isbjørnhi overnattet de også i, og noen ganger kom uværet så brått på at de måtte grave seg ned i snøen. Hundene er gull verdt. Men selv om hundene ikke behandles som kosedyr blir de behandlet med respekt. Hundene har ulike personligheter som gir grunnlag for flere morsomme episoder å lese om.
Boken er et historisk dokument over en tid som er borte. De spiser ikke proviant som "gutta på tur" gjør i dag, men på jaktturene kokes moskuskjøtt over primusen både til frokost og kvelds i trange telt. De jakter ikke av lyst, men for å skaffe mat til seg selv og hundene ikke minst. Det er barske karer som tok forholdsregler for de fleste ting som kunne oppstå. Men naturen i dette området er lunefull og denne risikoen er de klare over. Når Helge Ingstad og Andersen forsinket pga uvær kommer tilbake til Western i hytta i Antarctichavn fra fangsttur julaften 1932, trekker jeg som leser et lettelsens sukk:
«Så går vi inn i det lyse rummet, hvor det er som en gavmildhet med plass, kasser å sitte på, sukker og smør og hjemmebakte brød i mengder. Vi føler oss som fyrster til mote, undtagen når vi ser oss i speilet. Da så julekvelden er der, blir det moskussteik, kaffe, telegrammer og cigarer, samt en flaske konjakk av den gode gamle sorten, mens radioen fyller hytten med julesanger fra Vår Frelsers kirke. – Men utenfor i stjernenatten ligger bikkjene og gnager på de feiteste bein.»
Jeg leser den siste, av Joel Haldorf.
VELDIG god! Boka er tildels eit rasande oppgjer med fornorskingspolitkk og rasisme mot samane, men også ei kvinne-slektshistorie, bestemor/mor/dotter-forhold, ei kjærleikshistorie, ulike kulturar møtast.. Ei rik bok, anbefales sterkt. Sterk kandidat til å vinne Lytternes romanpris 2024.
"Bokens folk" er fortsatt boka jeg leser på dagtid. På nattbordet ligger "Lungeflyteprøven" av Tore Renberg og "Mytteriet på Wager, en beretning om skipbrudd, opprør og mord" som har David Grann som forfatter. Det var veldig lang venteliste på biblioteket på den boka. Alle er gode bøker, og det er litt rart, eller kanskje ikke, at de også er historiske bøker. Bokens folk går nokså raskt fremover til vår tid, mens de to andre handler om spesifikke hendelser og holder seg der, antakelig. Så det. Men jeg har handlet på Bookis også, altså bruktbøker. Jeg ville lese "Stargate" og jeg ville eie "Vinternoveller" som jeg likte godt, begge er skrevet av Ingvild H. Rishøi. På Bookis er det smart å kjøpe flere bøker fra samme selger, visstnok, fordi man sparer porto og andre avgifter. Da får jeg også bøker som jeg ikke nødvendigvis har på ønskelista. Jeg valgte "Politikkens allmenngjøring og den nypluralistiske parlamentarismen" av Hilmar Rommetvedt, fordi jeg er interessert i hvordan stadig færre mennesker og institusjoner får mer og mer makt, alt fra våre dagligvarekjeder til Elon Musk. Tenk om vi til slutt blir styrt av den ene prosenten som er verdens rikeste, og har kontroll over alt fra nasjoner til dagligvarer, og i mellomtiden har vi hatt medier og politikere som ikke ser, eller snakker om, dette. Det er derfor vi bør lese/vite mer om det som skjedde før. For dette skjer ikke plutselig, men umerkelig over tid.
God lørdag! Da er vi i gang med Doppler, og det er mulig å gi innspill til innholdet fram til og med side 22 og setningen «Man er så mye», som er der NRK leseklubben setter punktum for første uke.
Jeg er spent på om innholdet kan ha noe og gjøre med dopplereffekten, eller om det er et tilfeldig valgt navn?
Så undres jeg også på om jeg får svar på hvordan bokomslaget henger sammen med innholdet?
Gleder meg til innspill og ønsker alle en god lesehelg!
Jeg gjør som Piippokatta, og lytter til Doppler. Ut over det så leser jeg videre i bøker jeg har snakket om tidligere. Leseåret 2025 har en litt treig oppstart i så måte, men det går seg nok til. Ønsker alle en fin helg!
Maren Skolem omtales jo som morsom og underholdende, akkurat det forventer jeg også av Doppler av Erlend Loe som jeg tar fatt på i mårå, sammen med noen andre i Pop-up lesesirkel.
Du og andre oppfordres til å joine :)
God helg!
Denne helgen har jeg tenkt å lese dørene lukkes av Maren Skolem som mange har skryt mye av. Så veldig spent på hvordan den blir etter hvert og hva jeg synes om den tilslutt.
Hva leser du denne helgen?
Ønsker alle en god helg!
Et problem med folk er at med en gang de fyller et rom, er det folkene man ser og ikke rommene. Store, øde landskaper slutter å være store, øde landskaper hvis de har ett eller flere mennesker i seg. Mennesket definerer hvor blikket skal ligge. Og menneskets blikk er nesten alltid rettet mot andre mennesker. På den måten er det skapt en illusjon om at mennesket er viktigere enn det på jorden som ikke er menneske.
Et nytt år med flinkhet og faenskap og tro og håp og kjærlighet i verden.
Men størst av alt er skogen.
Det er nokså begrenset hva elger kan få til, rent finmotorisk.
Klart det - eg er med 😁
Historien utspiller seg i den isolerte, australske småbyen Wilbrook, hvor en urovekkende sak snur opp ned på det lokale politiets hverdag.
Etterforsker Chandler tar imot en mann som hevder å ha unnsluppet en seriemorder. Han forteller at han skulle bli offer nummer 55. Samtidig dukker en annen mann opp og hevder nøyaktig det samme. Hvem snakker sant?
Et kappløp mot tiden starter for Chandler, som må finne ut hvilken av de to som er offeret, og hvem som faktisk er en iskald seriemorder.
Denne var spennende og god.
Hei alle forumsdeltagere, da prøver vi igjen på en spontan samlesing.
Denne gangen er det Doppler av Erlend Loe, som også er neste bok i NRK sin Leseklubb.
Etter tips fra Ajiniakra, her inne på forumet, har jeg fulgt med på NRK-leseklubben sine sendinger, og jeg liker måten de håndterer dette på. De har en leken tilnærming til teksten, samtidig som de tar alle innspill på alvor, de klarer sånn sett å ufarliggjøre det å mene noe. Det som ikke er mulig i Kristoffer Olsen og Christine Lossius Thorin sin klubb, er kontinuerlig deltagelse i diskusjonen, derfor denne parallelle POP-UP-SIRKELEN.
Du behøver ikke følge med på NRK for å delta i diskusjonen her, men for noen vil dette være et supplement til Leseklubben. Er du en av de som allerede har lest boken, og vil lufte noen tanker eller delta med innspill, er du hjertelig velkommen.
Det står ikke mye om boken her inne, så jeg tar med Cappelen Damm sin lille oppsummering av innholdet: Doppler av Erlend Loe er en ellevill, absurd og morsom roman med både alvorlige undertoner og kritikk av det moderne forbrukersamfunnet.
Doppler er en vellykket mann av sin tid. Familiefar med to barn og god jobb. En dag faller han av sykkelen på en tur i marka. Halvt svimeslått registrerer han en ro han ikke har kjent på lenge. Han slipper de trivielle tankene om nytt bad og valget om armatur og fliser. Borte er også den evinnelige surringen av barnesangene fra sønnens tallrike videoer, mens erkjennelsen om farens død blir tydeligere. Hendelsen får ham til å velge å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, slakter en elg og får kalven som venn og adoptivsønn. Han prøver å leve som jeger og sanker, men må erkjenne at når det gjelder behovet for skummet melk, må han ta steget videre til bytteøkonomi.
I første forsøket på POP-UP lesesirkel var det god oppslutning. Mange, inkludert meg selv, hadde null erfaring med lesesirkel, men sammen gjorde vi det til en givende opplevelse (sier jeg på bakgrunn av deltagelse, innlegg og tilbakemeldinger). Så håpet er at dette kan gjentas.
Doppler skal visstnok være en bok med mange ulike tolkninger og oppfatninger, så dette kan bli moro, det hadde vært gøy om du heiv deg med. Bli med også om du velger å observere fra sidelinjen.
Takk til Torill for påminnelsen om oppstart av NRK sin leseklubb i morgen 8. januar og tipset om å gjøre boka til den neste i POP-UP lesesirkel. Invitasjonen burde kommet før, men jeg forskyver oppstarten til lørdag 11. jan. her på Bokelskere, slik at de som trenger å skaffe boken får mulighet til det, og slik at alle får anledning til å være med fra starten.
Velkommen alle sammen!
Er du med?
Så flott at du får sjanse til å dypdykke litt i HCA, jeg har bestilt en biografi beregnet på barn på biblioteket, begynner med den, så får jeg ser om jeg orker mursteinen som også finnes. Jeg kjenner ham kun fra eventyrene, gleder meg til å finne ut mer om ham.
En julebok som ikke er romantisk, var det jeg trengte.
Merkelig vennskap
I denne korte novellen, er det en blanding av nåtid og innlegg fra en dagbok. Ashley er en amerikansk student i London. og hun er invitert til en klassekamerat for å feire jul sammen med dem, selv om de ikke er nære venner. De oppfører seg ikke som nære venner. Likevel takker Ashley ja til invitasjonen og ser frem til å tilbringe noen dager i et engelsk herskapshus. Men det viser seg at familien har mørke hemmeligheter.
Klassekameratens bror er mistenkt i en drapssak og en mystisk person vandrer i skogen. Er det trygt å feire jul der i det hele tatt?
En god jobb med dagbokinnleggene
Jeg er ikke spesielt fan av dagbokinnlegg i bøker, men Swanson gjorde en god jobb med den biten, og han er også flink til å skape atmosfære på kort tid.
The Christmas Guest er ikke horror, men gotisk thriller blandet med mysterie. Den byr på interessante og sære karakterer. Det er morsom lesing hvis man vil ha noe enkelt, og hvis man er på leting etter julestemning med en mørk tone. Det var fint å lese en "julebok" uten den typiske kjærlighetsdelen og alt klisset til en forandring.
Fra min blogg: I Bokhylla
God ide, jeg er med!
Gleder meg til å ta fatt på den :)
Jeg kan godt ta ansvar for å starte opp sirkelen, men albuer meg ikke fram om du, Ajiniakra eller andre kjenner på et ønske om å dra det i gang 😁
Siden det starter opp i morgen, tenker jeg, at jeg lager en diskusjonstråd i løpet av ettermiddagen om ikke noen kommer med andre ønsker?