Bokelskere.no

En leseopplevelse av de sjeldne. Følelsene i boka var mange og traff dypt. For en gang skyld så slukte jeg ikke en bok. Jeg tok meg god tid og virkelig nøt hele reisen jeg ble tatt med på.

For full anmeldelse, se edgeofaword: Lyst mørke

Mange bøker prydes på omslagene med høye terningkast fra både kjente og mindre kjente anmeldere og aviser.
Skal jeg bare "ha en bok" kan det nok være jeg lar meg påvirke denne form for reklame.
Men, som oftest vet jeg hva jeg vil ha når jeg besøker min lokale bokhandler.

"Mormor danset i regnet" var en slik "ønsket og planlagt baby" så jeg merket meg ikke den rosende omtalen som var å finne på innsiden av omslagene (paperback) før jeg satte i gang med boka.
Men, for en gangs skyld er jeg faktisk enig i mye av disse "omtalene".
Dette er en meget bra bok.

For det første synes jeg temaet boka er basert på er meget interessant. Typisk for Teige bygger hun opp sine historier rundt utsatte og sårbare grupper; her "Tyskertøsene".
Her dreier det seg ikke bare om Norske jenter med forhold til Tyskere, men om jentene som enten ble forvist av familie eller frivillig reiste til Tyskland med sin Tyske kjæreste, i 45.
Fulle av ungdommelig romanse, håp og tro.
Det som ventet i Tyskland er rystende lesning. Likeså reisen dit og kampen om å få komme hjem for de som prøvde på det.
Som jeg leser tenker jeg ofte at dette er for jævlig til være diktet opp, dette må være sant. Jeg snakker her om hovedtrekkene, detaljene er selvfølgelig skapt av forfatteren.
Men det er meget godt utført og utvilsomt bygget på en omfattende research.
For meg virker det meste ytterst troverdig, selv om enkelte "tilfeldigheter" i boka virker skapt for å gi driv i fortellingen.
Jeg tillegger ikke dette så stor vekt, og lar meg rive med i denne spennende romanen fra årene rett etter frigjøringen.
Jeg liker måten Trude skriver på. Direkte, og nokså nøkternt. Setningene er gode å lese, ingenting må "tydes". Overtydelig mener noen? Vel, vel.
Fortellingen veksler effektivt mellom da-tid og nå-tid. Synes dette fungerer fin-fint og det skaper en ekstra spenning mot krysningspunktet som ligger foran.
Avslutningen blir vel noe konsentrert, som om forfatteren enten er sliten, eller forlaget har satt en grense for antall sider. Tenker vel at det var en god del i siste "kapittel" som med fordel kunne ha vært viet større oppmerksomhet.
Dette er ikke helt "Ferrante", men et ekstra poeng for temaet skal hun få og da blir det en femmer.

Nok en bra bok fra Teige.
Denne gang fra miljøet rundt bedehusene på vestlandet, i mix med overgrep, fyll og masse dobbelt moral.
Det hele er overbevisende og bra skrevet. Og ganske spennende til tider. Det kunne blitt en solid femmer, men synes slutten ødelegges av overdrivelser og flittig bruk av tilfeldigheter, som det blir vanskelig å tro på.
Det stormer på havet, redningsmannskaper stenges effektivt ute da sjøen slår over alle broer, samtidig med telefon nettet slutter å virke, både for fast telefoner og mobil. Viktige beskjeder gis, men mottager oppfatter akkurat lite nok til ikke å bli advart mot dødelige farer.
Det som kunne blitt en meget spennende avslutning blir da mer et, ...jesp.

Grunnen til at denne kommer så høyt som en 4 er at språket er lett og greit og det flyter faktisk. Men er dette en bok vi trenger? Trenger vi å vite dette om Sophie Elise? Hadde det ikke holdt om hun skrev dette som en dagbok og holdt det for seg selv? Må alle få vite om hennes kjærlighetshistorie med en kar som tydeligvis var såpass mye eldre at han kunne vært faren hennes. Nei, vi trenger ikke det.

I denne boken er det mange gode oppskrifter. De er gode fordi det er anvendelige plagg som passer for alle aldere og kjønn, også for kvinnekropper som ikke er radmagre. Det jeg liker spesielt godt er at det er flere oppskrifter for garnet Pus. Har strikket flere av dem, og oppskriftene er lett å forstå og følge. Den er godt illustrert med flere bilder av hvert plagg, samt inspirerende og fargeglade bilder av garn. Oppskriftene er ikke vanskelige, men har likevel det lille ekstra som gjør plagget spesielt.

Den siste tida har eg kome over ein masse middelmåtig krimbøker og har lenge sakna den type krim som gjer meg hekta. Der kor både krimsaka og karakteranes personlege drama engasjerer. Det skjedde endeleg her. Likar karakterane og likte plottet. Kanskje litt for utruleg til å vere truverdig vil nokon seie men samstundes er det jo faktisk slik at mykje av det som faktisk foregår ER villare enn kva den mest kreative kriminalforfattar kan klare å dikte opp.

Etter å ha avhøyrt eit vitne og på veg mot bilen sin får Lacey Flinn auge på ei knivstukken dame, som blir det første av mange brutale drap. Drapa har litt for mange ting til felles med Jack the Ripper - saka frå 1888-1891-isj tida til at det kan oversjåast. Lacey blir involvert i saka, både som etterforskar, vitne og også reint personleg. Det var nemleg ikkje tilfeldig at det var nettop ho som traff på det første offeret. Vi følgjer etterforskinga på jakt etter gjerningsmann og motiv. Og vi får etterkvart også vite meir om Lacey flint som person

Boka bygger seg fint opp, er aldri for langdryg, har eit flott karaktergalleri og ja, syntes dette var eit friskt pust inn i den elles litt innestengde krim-atmosfæren. Gjekk rett laus på bok nr to i serien... Og så langt fenger den faktisk endå meir

Endelig ei krimbok utan utallige, meiningslause "twister *, og ei bok kor ting ikkje vert overforklara og gjentatt i det uendelege. Tomme opp!

Og som lydbok var denne fantastisk fint lesen av Kristine Rui Slettemarken

Lettlest og kjedelig.

Kosekrim satt til Oxford. Og det er superbritisk med te og scones og følelser en helst holder for seg selv og en liten, grå katt, gamle, nysgjerrige damer, en superkjekk etterforsker og ei mor som helst vil unngå å omgås folk fra arbeiderklassen. Ikke spesielt troverdig, men veldig, veldig kos!