Bokelskere.no

hjemover

selv om jeg ikke alltid
vet hvor du er
bærer jeg smilet ditt
som et lite kompass
på innerlomma

å få et barn er å forenes med alle typer smerte
jordiskhet og ånd

[...] et leksikon sier: Ta det med ro. Verden er tung og vanskelig, men absolutt til å bære. Og den er stor, men se her: Den får plass i stuen.

It was immediately recognized that the burning of Servetus
had brought the Reformation to and beyond a parting of ways.

In a century disfigured by innumerable acts of violence,
the execution of one man more might have seemed a trifling
incident.

/

The flames that destroyed the martyred Servetus were a beacon ..
two centuries later, Gibbon declared that this one sacrifice
had scandalized him more deeply than the burning of hecatombs
by the Inquisition. ..
the execution of Servetus was the first "religious murder"
committed by the Reformation,

and the first plain repudiation of the primary idea of that
great movement.
In and by itself, the very notion of "heretic" is absurd
as far as a Protestant Church is concerned, since Protestants
demand that everyone shall have the right of interpretation.

Thus, at the outset, Luther, Zwingli, and Melanchthon declared
themselves strongly opposed to the use of forcible measures
against those who stood in the wings of their movement and
tended to exaggerate its purposes.
..in Luther's own words:

"I have little love for death sentences,
even though well deserved; what alarms me in this matter
is the example that is set.
I can, therefore, by no means approve that false doctors shall
be put to death. (..) Heretics must not be suppressed or
held down by physical force, but only combated by the word
of God. For heresy is a spiritual affair,
which cannot be washed away by earthly fire or earthly water."
Zwingli was .. even more emphatic in his repudiation of any
appeal to the secular arm in such cases,
and of any use of force.

/ Fra andre kilder:

In 1552 the Spanish Inquisition took action against Servetus,
but he escaped their hands.
Later, the French Inquisition declared Servetus worthy of
death but had to burn him in effigy, due to his escape.
In August 1553, Servetus traveled to Geneva
where he was recognized and at Calvin’s request was imprisoned
by the city magistrates.
The trial of Michael Servetus lasted through October, at which
time the Council of Geneva condemned him to death.
Servetus was burned at the stake on October 27, 1553.
The Calvinists and the Catholics both wanted him dead, but the
Calvinists got to him first.

/

Why, Domitian?

Lyset var kommet inn i hennes verden, og hun var begynt å blomstre. Våren berørte henne i dypet av hennes sjel.

Min kjære Tasha, dra til havet. Du hører ikke hjemme her. Du vil se frykt og sinne. Du vil se hat og angst. Hvis du er i stand til bare å se det uten å føle det, vil du være trygg. Vær ikke redd for frykt, bare se frykten, så vil den ikke berøre deg.

Om nettene kom bilda tilbake, mørkare, tydelegare, flerra søvnen til sides som ei gardin, eg sette meg opp i senga og hiksta, såg opp i det gråmala taket, bak hjerteslaga syntest eg at eg høyrde den trillande latteren.

Dagane draup ut av tida, ein etter ein.

Alle disse døde navnene. De lever videre i andres navn. Jegs navn har manges død i seg. Jegs død vil leve videre i andres navn. Slik døden alltid lever videre i andres liv.

En storm lik den
hans bare hode måtte holde ut
i denne lange helvedsorte natt,
ville ha løftet havet opp til himmelen
og slukket alle stjerner.

Jarelen av Gloucester, tredje akt, scene VII

But where pain was, healing could come; where loneliness was, new relationships could be formed; where rejection was, new love could be found. It was a moment. And moments changed. She would have to live through the moment to get to the next.

Soldatene dro syngende ut i krigen, i land etter land. De trodde fremdeles at krig kunne vinnes , om ikke på dagen som på Napoleons tid, så i løpet av neon få uker, i høyden noen måneder- altså i løpet av 1914. Britene sang "It's a long way to Tipperary ". Den hadde ingen ting med krigen å gjøre. Tipperary er en liten uskyldig by i Irland . Det var den mest populære sangen akkurat da, ikke noe mer. Veien ble lang , som de sang den. Men ingen hadde kunnet forestille seg at den skulle vare i fire samfulle år og at den skulle koste millioner på millioner av menneskeliv. Og de materielle ødeleggelsene skulle skape nød og elendighet i de fleste land i årtier fremover.

Vi er treblåsarar, lokka av ting vi ikkje står imot. Det er naki og nytt overalt. Eit berg står i rennande vatn. Det står som ei still lyft øks ut i lufta og kløyver tidene for oss, så vi kan nå fort nok fram. Vi er venta.

Lovnaden var eit strengt feste, hardt, men til å stå på. Når det er borte, veit ein ikkje plassen sin. Når det luktar rart i vår-kveldinga veit ein aller minst.

Fuglen skar dei øyde viddene opp i strimlar og spiralar, og var døden. Levde det likevel nokon nede mellom buskane eller trea, så gjekk det eit lyn frå auget og ei skråstripe skar ned. Etterpå var her endå færre liv.

Det stengde is-slottet har liv. Dei har sjølve lånt det livet. Lys og liv til den døde isblokken, og til den stumme tida etter midnatt. Før dei kom, stod fossen og dura trøysteslaust i blinde, og iskolossen var berre den ferdige stumme døden.