Bokelskere.no

det er vanskelig
å bli sett i et hav av
tall og statistikker
for jeg er ikke et
kryss i en tabell
en fem av ti
en åtter
jeg er her
og du
må se meg

Tittelen på denne boka, På naturens skuldre, illustrerer flere poeng jeg gjerne vil formidle: Det opplagte, men likevel oversette faktum at det er naturen som understøtter oss, som er det hele og fullstendige grunnlaget for vår velstand. Uten en natur til å løfte oss vil vær sivilisasjon falle.

Hvordan kan vi forvente at våre barn skal gjøre en bedre jobb enn oss med å redde klima og natur, om ingen har lært dem å være glad i våre medskapninger?

Barn er ikke noe leketøy som man bare skaffer seg ut fra lyster og innskytelser og ganske enkelt kaster fra seg når man blir lei av dem.

[Vi må sørge] for at vennlighet og medfølelse blir verdsatt så høyt som det fortjener, og at det ikke kun skal være opp til markedet å avgjøre verdien.

As nightfall does not come all at once, neither does oppression. In both instances, there is a twilight when everything remains seemingly unchanged. And it is in such a twilight that we all must be most aware of change in the air—however slight—lest we become unwitting victims of the darkness. (Justice William O. Douglas)

..fortalte han oss: "Stalin drepte mennesker som ville dempe
farten i reformene og industrialiseringen. Han knuste dem
som var motstandere av kollektiviseringen eller satte bremser
på reformene." (...)

Etter at nesten alle vennene hans var henrettet eller fengslet,
begynte (Sudoplatov) å sette spørsmålstegn ved effektiviteten
i Stalins sosialistiske moral. I Stalins siste år,
i forbindelse med uroen rundt Legesammensvergelsen, registrerte
Sudoplatov hvordan hans posisjon i etterretningstjenesten ble
undergravd og hans privilegerte liv ble truet.
Han trodde til å begynne med at det skyldtes byråkratisk
ineffektivitet og feilgrep. Først da han ble arrestert og
forhørt innså han at regimets egentlige mål ikke var et edelt
sosialt eksperiment.

Sudoplatovs første utkast til boken var rettet mot et russisk
publikum. Hans mål var å kaste lys over en mørk periode.

Han håpet å kunne fortelle sannheten om operasjonene som han
først ble dekorert for, men som senere gjorde ham gjenstand
for beskyldninger om forræderi og førte til at han ble fengslet.

Lidelsene hans var ikke uvanlige. De fulgte et typisk mønster
for sovjetiske tjenestemenn på høyt nivå der desinformasjon
og mord, utført etter ordre fra høyeste hold, ble kamuflert
som anklager om konspirasjon og forræderi.

Beretningene om rekken av forræderier var lammende, og hver
enkelt ga den brutale kampen en ny dimensjon. ...

( bokmerke )

Undertrykkerne var like redde som de undertrykte. Det er dette som er fascisme - et system som gjør alle til ofre.

Allerede nå er det som om dere er alltid har vært i livet mitt. Når jeg tenker tilbake på tidligere minner, må jeg først huske at dere ikke fantes, før jeg kan gjenkalle minnet på nytt, dere har farget alle minner med livene deres

Jeg forstod heller ikke når jeg ble dette mennesket som var så lett å såre. Hadde jeg bestandig vært dette mennesket, eller hadde livet klort meg opp, slått meg i stykker for godt?

Det gode er som en sevje i sinnet og får dets løv til å utfolde sig, uten godhet skrumper det sammen og tørrer inn og blir hårdt og stivt. Godhet bryter aldri ned, godhet bygger bare op. Godhet fører aldri tilbake, godhet fører fremad og opad, alltid videre, alltid høiere.

Hopefulness must spring [...] from literature and the profession of poetry. Authors only write. So to be fair about it, they have an obligation to profess hopefulness, in return for their right to live and write. The poet must know the magical effect of certain words: hay, grass, meadows, willows, rivers, firs, mountains, hills. [...] The poets mission is to remind us of beauty, of trees swaying in the breeze, or pines groaning under snow in the mountain passes, of wild white horses galloping across the surf.

Vi burde for øvrig øve oss på å unnvære. Det vil snart komme tider da vi ikke lenger har noe valg. La oss derfor se oss godt om mens vi ennå kan velge, og finne ut hva vi kan unnvære.

I bytte for moren min, aske. I bytte for barneår, drøm.
Nå bor jeg i et land der også lyset lengter mot lys.

I bytte mot frihet, tålmodighet. Ingen bitterhet lenger
når rettferdighet er et regnestykke i en snøføyk.

Jeg går ut til det lette snøfallet i åkeren.
Det er så nært jeg kommer et svar.

Og når jeg tenker på den sjelens enestående utholdenhet, standhaftigheten i denne grenseløse sjenerøsiteten for å kunne fullføre et slikt arbeid og oppnå et resultat som dette, gripes jeg av en enorm respekt for denne gamle, ulærde bonden som var i stand til å utføre et skaperverk som er Gud verdig.
•Mannen som plantet trær•

Eiketrær samler på tid. Stammen er århundrene, greinene er år og løvet er dager som faller, èn etter èn i den gule kalenderen vi lever og dør i.

Det å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve. De synes det er tryggere å ligge inne i frøkapselen i stedet for å spire og blomstre. For den som spirer, kan gå til grunne i løpet av en frostnatt.