Bokelskere.no

It is not a failure to readjust my sails to fit the waters I find myself in.

Sjølv om han ikkje har liv, har han dette lyset, barnets lys. Eg må aldri gløyme han, alltid vite at han og Lux er det same.

Noen tiår i Amnesty International har tvunget meg til å reflektere over hva menneskelighet egentlig er. En del av det menneskelige register er grusomhet. Med makt følger frykten for tap av kontroll. Umenneskelighet vokser ut av den angsten.

Den tanken kjem iblant over meg, at om liding hadde vore muleg å beskrive, ville den liksom fått ein stad å ta vegen. No har den ingen stad å ta vegen. Det kjem iblant for meg at all denne lidinga som ikkje lèt seg beskrive, at den hopar seg opp ein eller annan stad og hopar seg opp og dannar ei umåteleg mengd med oppdemd energi som frisleppt kunne velte fjell over ende og drive fabrikkar, som kunne utrette noko aldeles forbløffande uhøyrt, slikt som enno ingen har høyrt tale om.

"this dystopian era" -

"..how hopelessness and fear
can easily be manipulated by governments to create cults of personality
and fragmented communities filled with distrust
of each other.
From there, it’s a small step toward violence and even genocide. (..)

..undoubtedly a staggeringly fragmented society in which dissent
against your ideological “team” is not tolerated --
and “truth”, as R.Giuliani said, is not “truth”
if it doesn’t subscribe to your world view. ...

..a slow decline over the last 40 years which are now bearing fruit
in our discourse and our culture.

..look at the chapter headings to see where Hedges believes this
decline is manifesting itself --
“Decay”, “Heroin”, “Work”, “Sadism”, “Hate”, “Gambling”,
and “Freedom”

all look at individual areas of American society where despair
and economic inequality have created bleak landscapes
that leave people feeling without agency in their lives.

This breeds a kind of nihilism
where people feel their lives cease to matter,
becoming unmoored from the sense of community
that holds societies together.

It’s a nihilism based primarily in a lack of being invested in
a community

and in the need to feel something, anything, regardless of whether
it is based in fact - or will negatively impact those around us.

Be it through drugs, gambling, kinship with nationalist or racial
groups, hate groups, or sadomasochism,
in a world that feels empty, these things make us “feel”,

even as we know it will result in our destruction.

Hedges believes that we do this to ourselves primarily because of
economic exploitation. Struggling to feed your family or
living in poverty is not as some would have us believe, the result
of moral weakness and laziness. Rather, .. inequality is ensconced in
America’s very system of government
which depends on those with power, maintaining it any cost
through the exploitation of the poor.

America’s history is littered of examples of the disenfranchised
(Suffragists, Black Americans, Native Americans, workers,
to name but a few) taken to a breaking point
at which they refuse to accept their fate and rise up.
Often after bloody struggle, cosmetic changes are conceded
by the wealthy who are afraid of losing it all ...

..men who have given up the pretense of even giving scraps back
to the exploited in society:
What was once a fear of unrest among the poor is now open
rapaciousness and contempt. Hedges argues that this represents
for most societies its last days.
It is Nero playing his fiddle. It is Russia invading Afghanistan.
It is the French in Vietnam and Algeria. (..)

..Increasing violence in our streets as frustration boils over?
An overburdened social safety net
unable to contain the exploding health crisis as more people
medicate themselves numb?
A collapse of democracy itself into a kind of Chinese style
authoritarian/capitalist hybrid?

..options seem frightening but can we say they seem impossible?
After touring the American prison system, talking to its prostitutes,
sharing stories with its opioid addicts, its gamblers and conspiracy
theorists, Hedges believes that ... it is the most likely ending
to America’s story."

/

.."[newspeak concept] Freedom, is self-mocking:
when a government watches you 24 hours day, you cannot use the word
“liberty”, he says:
The “toxic brew” of American exceptionalism means all our institutions
are corrupt and cannot be relied on for anything that doesn’t fit the
corporate agenda.

The solutions are hard. We need to build our own service/protest groups,
open up to our communities,
stay away from government and corporate grants,
and keep actively building resistance.

But not resistance for the sake of resistance; there must be a goal.
..Prison strikes for better working conditions can succeed because of
all the contracts states have with corporations
to deliver goods and services. Hedges says:
“As long as personal violent catharsis masquerades as acts of resistance,
the corporate state is secure.
Indeed, the corporate state welcomes this violence,
because violence is a language it can speak with a proficiency and
ruthlessness that none of these groups can match.” -
Hedges gives sickening examples of the state putting plants
[provokatører] in protests
to start the violence that will allow for live fire
by the militarized police. "

( klipp fra anmelderinnlegg )

"the U.S. government, subservient to corporate power,
has become a burlesque.
The last vestiges of the rule of law are evaporating.
The kleptocrats openly pillage and loot.

Programs instituted to protect the common good — public education,
welfare and environmental regulations — are being dismantled.
The bloated military, sucking the marrow out of the nation,
is unassailable.
Poverty is a nightmare for half the population.

Poor people of color are gunned down with impunity in the streets.
Our prison system, the world's largest, is filled with the destitute.

There is no shortage of artists, intellectuals and writers,
from Martin Buber and George Orwell to James Baldwin, who warned us
that this dystopian era was fast approaching.

But in our disneyfied world of intoxicating and endless images,
cult of the self and willful illiteracy,
we did not listen.
We will pay for our negligence."

"..take away a person's dignity, agency, and self-esteem
and this is what you get :
As political power devolved into a more naked form of corporate
totalitarianism,
as unemployment and underemployment expand,
so will extremist groups.

They will attract more sympathy and support as the wide population
realizes, correctly,
that americans have been stripped of all ability to influence
the decisions that affect their lives —
lives that are getting steadily worse.

/

"They blamed it on globalism, but that was the result, not the cause.
Gone are the days of any corporate sense of responsibility
to the employees, the collective good,
or the communities in which they operate
and whose many services they enjoy.

It is the corporate and financial elite, and they are now one
and the same, who have defined the “me” world in which we now live.
"

/ / /

Fr.Schaeffer sr. analyserte vår moderne tids 'despair'
i skrifter fra tidlig på 1970-tallet

Receive what sheer you may,
The night is long that never finds the day.

Ta da den trøyst du kan,
Natta vart lang om morgon aldri rann.

Med vitenskapen som sitt mektige våpen har menneskene lagt verden for sine føtter og fått makt til forvandle ethvert naturfenomen til fantastiske manifestasjoner av sine egne drømmer om makt og rikdom - og som pris for dette har de måttet gi fra seg noe minst like dyrebart: forståelsen av hva det vil si å være en del av verden og ikke dens ubarmhjertige fiende.

enda merkeligere: Drepe folk man kjenner, eller tilintetgjøre
en motstander man ikke har noen forestilling om,
muligens ikke engang en gal forestilling?

For besetningene på bombeflyene i den 2.verdenskrig var
motstanderen en ren abstraksjon ;

og mannskapene som idag sitter i sine rakettbunkere og
venter på avfyringsordre, er hermetisk isolert fra
enhver opplevelse av de virkninger som utløses når de trykker
på knappen --
en så pervers situasjon at den mest absurde borgerkrig
til sammenligning virker nesten normal. ..

Mellom nær- og fremmedhat eksisterer det en uoppklart sammenheng.

Den avskydde andre er vel opprinnelig alltid naboen,
og først når det har dannet seg større 'fellesskap' blir den
fremmede på den andre siden av grensen erklært som fiende.

( tekst hos nb.no )

Rådyr - selve navnet har en dåm av dikt over seg. Og så disse grasiøse linjene i kroppen, - en nefertitisk langhalset ynde, som et relieff i en egyptisk gravfrise, så tidløst levende at det opphever døden og stadfester livets evighet.

[...] Gud skje takk for at du herder ut hos oss, du dyr fra Eden før syndefallet! Gud skje takk at skjønnheten tør dikte så ansvarsløst spinkelt og sprøtt i en tungskodd tømmerhogger-verden!

Den som alltid har hørt skogene synge, han har noe av havets uendelighet i blodet. Vinden bærer havets sanger med på sin vandring. Synger dem for seg sjøl der den trår fotstilt over fjell og vidder, gjennom skoger i solfallet. Nynner dem lågmælt i de høge, svaie granene rundt nautgarden heime på skogstorpet. Drønningstunge åsrandsrytmer, vingeslagmjuke, blådimme ord.

Ja - nå vet jeg hva det var som kalte på meg, ropte fjernblått på meg i innlandsnettene når en stor favn av vind tok skogen og løftet den opp i rom og evighet: Havet!

"Nå, planter du et mandeltre, gamle bestefar?" spurte jeg, og han snudde seg mot meg enda så gammel og krokete han var, og sa: "Ja, gutten min, jeg driver på som om jeg aldri skulle dø." Og jeg svarte at jeg drev på som om jeg kunne dø hvilket øyeblikk som helst. Hvem av oss hadde rett, sjef?

Slik er friheten, tenkte jeg. Det er å være fylt av lidenskap, å samle gullpenger - og så med ett overvinne lidenskapen og spre gullet for vinden.

[...] det vanskeligste av alt i skrivekunsten, disiplinen, askesen [...] : Å skru ordene ned, gjøre dem små og uselviske, slik at virkeligheten bak dem kan trenge gjennom og tale med sin egen ordløse stemme. Å smelte ord og virkelighet sammen til ett, dét er sjølve alkymien i diktningen - De vises sten - som alle diktere drømmer om [...]