Bokelskere.no

Sammen med traneskrikene hørte jeg enda en gang den fryktelige røsten inne i meg som sa at alle mennesker har bare ett liv, noe annet finnes ikke, og at gledene må vi finne her på jorden; senere finner vi ingen.

Er vi rede til å høre svaret når vi spør hvordan «det» startet? Evner vi å se at den «plutselige forandringen» i et barn eller en voksen ikke nødvendigvis er en forestilling som har oppstått i vedkommende? Klarer vi å flytte oppfatningen av at den syke har et problem, til muligheten for at han eller hun er påført et problem? Kan vi bli forbannet på deres vegne?

Smerter noen påfører seg selv, kan være deres ene lindring for et sår andre ikke kan se.

Psykisk sykdom oppstår ikke i et vakuum, opprettholdes ikke i et vakuum og forsvinner ikke i et vakuum.

Det var en ordløs dag
jeg gikk ut uten penn og papir
uten hjerte

Om kvelden sto hundrevis av bokstaver i kø
for å ta plass
på det hvite livløse papiret.

Men når du er framme ved det som rører deg
rører det deg ikkje
lenger

likevel er det alltid noe som vil
røre ved deg

I går stod du inneklemt i eit ord
nesten uten å kunne puste
I dag kan du kanskje seie det, og
i morgon vil det vere eit nesten umerkeleg
fargeskifte i alt som blei sagt

Du skal av og til lese bøker så vanskelige at du billedlig talt må stå på tå inne i deg selv for å nå opp. Bare på den måten kan du få et avgjørende gløtt over din egen uvitenhets mur, en åpenbaring som vil anspore og påskynde din åndelige vekst.

"Hør her lille venn; hverken de syv himlene eller jordens syv etasjer er store nok til å romme Gud, men menneskets hjerte er stort nok til å romme ham. Derfor må du ta deg i vare for å såre et menneskehjerte, Alexis"

Det ukjent mogelege i ditt liv
det kviler i deg
som ein positiv balanse du alltid
kan ta opp, og
utanfor stormaktene

det du snakkar mot, vil du likevel bli med
men på ein omvendt måte

og all bevegelse kan bli din eigen
om du går inn i den

"leading groups of scientists in 40 countries have warned that
the waveforms of 5G can be particularly harmful, not just to humans
but to all living species.
And I can tell you as a military man, that one of the waveforms from 5G is
incredibly close - in terms of electronic waveforms, really not much different
from the new microwave weapon called Active Denial, that is now in use for
'crowd control', to subdue and bring down crowds. And that is known or reputed
to cause visual disturbances, certainly neurological disturbances, heart
disturbances, etc. This can also be beamed from aircraft. Incredibly close to one
of the frequencies on 5G - it's mathematically complex, but makes a damn good
weapon. And we are now producing this- and handling it to toddlers! "

( Barrie Trower, em. forsvarsforsker ( You-video ) ( presentert ) )

MODELLFLY

På ferd over landskapet
Blir vi små i hodet,
tunge i øynene av svimlende høyder
under oss.

Og mister sikten pga. et slitt
instrument, en okular
maskineriet er smått, nesten
usynlig og vi merker ikke
at vi flyr over en skog

med et veltet tre, over
gaten, huset hun bodde i,
greinene gror inn gjennom
vinduene.

Det fine med økologisk mangfold er nemlig at det er en sammenheng mellom hvor funksjonelt mangfoldige økosystemer er, hvor komplekse de er, og hvor motstandsdyktige de er mot miljøendringer. Jo flere økologiske roller som spilles, desto større forstyrrelser kan som regel tolereres. Det vi vet om fremtiden er nettopp at det vil bli mange forstyrrelser. Klima vil endres, miljø forringes og fremmede arter vil forsøke å etablere seg. Hvis målet er å skape robust natur som bedre tåler slike endringer, er det smart å ikke bare ha fokus på vern av sjeldne arter: Vi må også ha fokus på å opprettholde relasjoner mellom arter, roller som spilles, i skog, på myr og i elv. Vi må tenke at det overordnede målet vårt er ikke bare å hindre artstap, men også å sørge for at fremtidens natur fungerer, på en robust måte. Politikere må lære seg at artsmangfold ikke er den eneste måten å måle biologisk mangfold på. Funksjonelt mangfold er også viktig i en verden i endring der ikke alle sjeldne arter kan reddes, og der vi ønsker at naturgoder til menneskesamfunn skal bli opprettholdt.

...der jeg var bedt om å redegjøre for mitt syn på el-overfølsomhet.. reagerte
Helsedirektoratets representant, etter min framstilling og en liten diskusjon :
«Kanskje vi burde informere legene bedre om muligheten for el-overfølsomhet?»

Han ble stanset av Helsedepartementets mann med følgende argument: «Nei,
det er for kort tid siden vi foretok den forrige utredningen. Den kostet oss
fire millioner. Vi kan ikke ta en ny slik kostnad allerede nå.»

Også dette viser at her styres Helsedirektoratet og vår strålevernpolitikk av
interne agendaer og behovet for å holde seg på stødig kurs,
slett ikke av den virkelige verden der ute, der folk blir syke av eksponeringen
fra smartmålere og andre kilder.

/

En ny uvitenhetens allianse

Strålingen fra smartmålere sprer seg nå overalt. Målerne avgir sterke, lavfrekvente
pulser, påvist gang på gang å gi skadelige helsevirkninger.
Pulsene har meget lang rekkevidde, og de er sterkere enn signalene fra WiFi og
mobiltelefoner. Denne strålingen er i ferd med å bli den ene mest invaderende kilden
til elektronisk støy i det moderne liv, og kan ikke slås av.

Kunnskapen om at slike lavfrekvente pulser forstyrrer livet både til mennesker, insekter,
fugler, trær og planter – kort sagt alt liv – går langt tilbake,
og er framkommet ved vitenskapelige metoder med de strengeste krav til vitenskapelig
bevisførsel. Den er gjort tilgjengelig i biblioteker over hele verden,
den utnyttes i våpenindustrien,
i kirurgi, ortopedi, og i biomedisinsk forskning.

Men denne kunnskapen fanges ikke opp av Statens strålevern kunnskapsgrunnlag eller av
deres grenseverdier.
De går ganske enkelt under radaren, fordi man bruker rådgivere med slagside erhvervet
gjennom en faghistorie, interesser og måleverktøy som gjør dem blinde.

Hva er responsen på den foreliggende forskningen fra dem som står for
utrullingen av målerne?
De forholder seg ikke til det, men steller videre med sitt, som om kravene til
selvstendig vurdering og utøvelse av samfunnsansvar ikke gjaldt.

Guro Grøtterud, seksjonssjef i NVE, har således flere ganger presisert at NVE
ikke kan ta stilling til det helsemessige,
men må ha en fritaksmulighet.
Når hun skal begrunne hvorfor, ender hun på forestillingen om angst

/

Helsedirektoratet bygger her sitt hus utelukkende på juss, formaliteter og sandgrunn,
ikke på realiteter: Strålevernets lille «Stråleverninfo» er for lengst tilbakevist
som uholdbar og misvisende.

( mer hos Einar Flydal )

Talende så forlot han sin gjest og gikk til sitt verksted, rettet mot ilden hver eneste belg og bød dem blåse. Inn i essene blåste da straks de pustende belger, tyve i tallet, en susende vind med skiftende styrke, følgende med i mesterens hast eller saktnende blesten, slik som det fremmet Hefaistos´verk og det tyktes ham tjenligst. Inn i flammene kastet han tinn og uslitelig kobber, derefter sølv og kostelig gull og løftet på blokken amboltens veldige vekt. Så grep han tilsist i sin høyre hammeren veldig og tung og fattet sin tang med den venstre. Først tok han på å smie det sterke og mektige malmskjold, hamrende skiven med kunst. En tredobbelt skinnende malmkant festet han rundt og smykket med sølv den prektige skjoldrem. Skjoldet ble hamret av fem lag malm, og ytterst på platen formet han nu med mesterlig kløkt mangt strålende kunstverk. Jordskiven formet han først og himlen og derefter havet, solen som skrider utrettelig frem og fullmånens runding; stjernenes hær som stråler i krans på himmelens bue, alle Pleiáder, Hyádenes sverm og den sterke Orion; bjørnen tilsist eller himmelens vogn, som den kalles av andre (Attende Sang 481-518).

Vi har gitt en HMS-konsulent med lang fartstid fra oljebransjen et lite oppdrag:
å vurdere kvaliteten på Statens stråleverns og NKOMs informasjon
når de to etatene avskriver enhver helserisiko ved stråling
fra AMS/smartmålere.

Rapporten jeg fikk her om dagen er tydelig:
Den slår fast at Statens strålevern ikke har grunnlag for å hevde at
AMS-målerne er ufarlige –
ikke en gang i de dokumentene de begrunner det med.
Den peker på at Norge i realiteten ikke synes å ha noen grenseverdier
for stråling,
og at disse etatene åpenbart ikke driver føre-var-basert forvaltning
på dette området.
Den peker også på at informasjonsvirksomheten er uforsvarlig utfra en HMS-
standard, og at utfra WHO-regler burde målerne vært kreftfare-merket.

Holder rapporten mål? Mitt svar er følgende: Sjekk selv!

( mer hos Einar Flydal )

På gravlunden vokste noen trær - disse vekstene som jeg elsker, som gir frukt og skygge og surstoff og skjønnhet. Om vi bare kunne la skogen få leve.