I mars månad kjem dei
til det frosne jordet attom huset vårt –
ein flokk mørke ryggar
med lyse bukar.
Dei skal vidare nordover,
men dryger lenge nok
til å minne meg på at det eg kallar heime
berre er ein rasteplass.
Det er ikke om det blir lettere eller ikke
som avgjør om det er riktig, sier morfar.
om riktignok tinnfolien idag er alu-folie eller utvalg i EMF-skjermende tekstiler,
så gjelder det nok sakligere og nyttigere plagg enn den 'jevne' leser er
fullt oppmerksom på --
om hun f.eks legger telefonen flatt mot øret og samler mikrojuling til formål
hjernekreft og sånt. Det analoge hørerøret var sunnere. Ufarlig.
Blir en for tussete av 'ekstatisk elektrisitet' er kanskje denne en grei
forelesning (i alle fall hyggelig omslagstegning)..
Men viktigere enn øvrige verdenskriger til nå: Grunnl. Elektrisitetslære
med felter etc. har vært altfor grunt forstått, trass i vår overfortrolige
bruk av slike bio-belastende haitekk hexkrefter..
om ganske få dager skjer lanseringsmøte for Firstenbergs folkelige men forsknings-
oppdaterte elektriske historie.
Hva kan motivere oss til elektronisk ettertanke?
Det nye i nygravide mammaplagg, er presis bruk av skjermende tekstiler som skal
gi ungen en sjanse til å ankomme i sertifiserbar stand -
gjennom en eksponentielt økende elektronikk-påkjent hverdag.
Eller fugledøden: i bydeler der 5G-nett settes i prøvedrift , detter trost
og stær og blir liggende gatelangs.
Ikke helt bokstavlig ferdig mikrostekt, men den teknologiske forskjellen er
egentlig galgenkomisk hårfin..
Vel pensjonerte em. militærforskere vitner om at presumably tele-systemer
som tårnes opp nå, ligner like forbløffende på våpensystemer de var med på
å utvikle. Og forklarer hvorfor grandchildren generasjonen ventelig vil
erfare bortsvinnende sannsynlighet for å kunne få avkom mer.
Allerede idag har de siviliserte kontinenter fullt av par som neppe kan få
noen babyer.
Til trøst skal Bill Gates vaksinere vekk den truende fruktbarheten i områder
der de naturlig underprivilegerte folkeslag kan finne på å yngle flere
arbeidsledige enn megaindustrien trenger til å erstatte de ferdig uttjente.
"From the people that gave you Edlin" (en hjernelam tekst-editor) ..
Bør bli smekk slutt på hånsglosen 'tinfoil hats' om folk bekymret over
foruloligende symptomer, som kun må være psykiatriske da de ikke finnes
katalogførte ellers.
Norske vikinger skulle på 1960-tallet tåle litt nukleær-aktivt nedfall,
mente tidens Forskning og Vitenskap ( sit. ved Y. Ustvedt )
En militær tradisjon som ennå har holdt seg godt i 'normgivende fagmiljøer'
i de ledende land av kunstig uintelligens.
'folk', vanlige sivile fornyes alltids spontant ved egen hjelp . . . ?
Les hos E.Flydal ( bra søkemuligheter ),
skriv ut egnede intro-tekster og heng i oppgangen og på jobb
( for dem som har jobb )
Vi var jo pur unge da vi dro til fronten. Småjenter. Jeg hadde til og med vokst under krigen. Mamma målte meg hjemme ... Jeg hadde vokst ti centimeter ...
Jeg har gjort alt det jeg kom til denne verden for å gjøre. Jeg har utført det arbeid, som ble pålagt meg; resten av dagen er min egen. (Fra essayet «Pensjonisten»).
Jeg har dessverre ikke lest alle Bjørneboes bøker enda, men har sansen for de jeg har lest. Jeg tenker at Bjørneboe avkler ondskapen, stiller den ut og setter strålekasterne i den retningen, noen ganger med svært konsise betraktninger, alltid så vi (menneskeheten) kan skamme oss og gråte en skvett.
I dag har jeg sett Star Wars 5 og tror jeg har kontroll på menneskenes slektskap. Kom litt i stuss da Leia og Luke kysset. Er ikke de tvillinger da? Men hvorfor ser hun ut som 40 og han som 17? Man eldes kanskje fortere på noen planeter, he-he! Ja, her er Narsisismus, en far som vil drepe sin sønn, kampen om de gode og onde. Jeg blir helt tussete av denne Kraften. Driver for tiden med meditasjon, yoga og tai chi og ser sammenhenger overalt. Hvor er tinnfolien når man trenger den?
Jeg så min første Star Wars film når jeg var 15 eller der omkring og syns det var noe skikkelig sprøyt. Det synes jeg også om om Hobbiten som jeg senere har lest med stor glede. Da skapninger, hendelser og setninger fra Star Wars dukker opp overalt, var det på tide å bli mer kjent med innholdet, få orden på referansene. Mannen min spurte i dag om vi skulle kle oss ut og herje gatene 4. mai - og det skal vi ikke!
Måtte ta en pause da boka var ferdiglest ...
Nadia Murad har reist rundt og fortalt om overgrepene som yezidiene ble utsatt for av IS i den islamske staten.
Yezidiene er en minoritetsgruppe som var tolerert som en egen fredelig monoteistisk religiøs gruppe i det nordlige Irak, der de har et hellig fjell og en hellig dal, litt inneklemt mellom arabere og kurdere, men som sagt tolerert som en egen gruppe.
Hun forteller mye om den yezidiske kulturen, så her er det også mye kunnskap som formidles om en gruppe mennesker jeg ikke visste så mye om.
Boka er viktig, for det er en sterk og grusom historie Nadia forteller:
Fra å ha vokst opp i nokså enkle/fattigslige kår i en fredelig yezidi-landsby nord i Irak, der alle kjenner hverandre og stoler på hverandre, som tilhører den samme religionen der ingen gifter seg ut av det religiøse miljøet, og heller ingen kan konvertere inn,
der dagliglivet handler om å dyrke jorda og passe dyra,
der familiene gikk ut og inn av dørene hos hverandre og diskuterte hverdagslige ting,
for eksempel det neste bryllupet som skulle arrangeres,
- fram til den dagen IS kom inn i landsbyen, drepte alle voksne menn, tok barn og unge gutter til opplæring i våpenbruk og i islam, - og tok alle jenter som sexslaver, som så ble solgt, byttet, mishandlet og misbrukt av krigerne i IS, da de okkuperte Nord-Irak.
Alle som ble tatt til fange ble tvunget til å konvertere til islam, hvis de ville overleve. Yezidiene ble systematisk dømt av IS til slaveri i den islamske staten.
Nadia Murad har overlevd grusomme voldtekter og mishandling, - men har snudd sin offerposisjon til kamp mot undertrykkelse, voldtekter og sexslaveri.
Hun klarte til slutt å rømme, og det er en spennende del av boka.
Nadia håper hun blir den siste jenta som er nødt til å oppleve noe slikt ...
Her er ei yezidijente til, som forteller om sitt fangenskap under IS. Hun heter Lamya Bashar.
Grief is pain internalized, abscess of the soul. Anger is pain as energy, sudden explosion.
Det å fokusere på dyr i forskningen, særlig katter, hunder, aper og kaniner, tiltrekker seg publikums oppmerksomhet og sympati. Bilder av høns eller til og med griser gjør det ikke.
Live and let live.
Enhver utelukkelse av diskusjon
er å legge til grunn at ens egen visshet
er det samme som absolutt visshet -
å tillegge seg selv ufeilbarlighet.
( John Stuart Mill:Om tanke- og ytringsfrihet)
'Strålingsbelastning', lenker og sitater : til 'Den usynlige regnbuen'
{
Mikrobølgevåpen: offisielle på ambassadenivå ( se Forskning.no > )
}
{
..amerikanerne hadde oppdaget at deres ambassadepersonell i Moskva
ble bestrålt med mikrobølger systematisk.
Frekvensene var mellom 0,6 og 9,5 GHz og var modulerte på ulike
måter, og effekttettheten var mellom 20 000 og 280 000 µW/m2
– altså eksponering som likner det som kommer fra mobilmaster /
basestasjoner i dag.
Det er verdt å merke seg at “mikrobølgesyndromet”, som rammet ansatte
ved den amerikanske ambassaden i Moskva,
omfatter de samme helseplagene som er rapportert i nyere studier
av folk som bor nær mobilmaster. }
( fra 'Helsevirkninger av elektromagnetiske felt' hos felo.no )
se relatert --pressemelding--
/ /
«En ny vitenskapelig sannhet vinner ikke ved at man overtaler dens motstandere
og får dem til å se lyset,
men heller fordi disse motstanderne til slutt vil dø, og en ny generasjon vokser opp
og tar den nye ideen til seg.»
Hjertesukket skal ha kommet fra fysikeren Max Planck
som kommentar til hvor vanskelig det er å få nye teoretiske forståelsesmodeller til
å erstatte gamle – selv når de nye gir bedre forståelse av det man observerer.
"Å stole på Statens strålevern – eller de som stoler på Statens strålevern –
i denne saken, er som å stole på tobakksnæringen
i spørsmål om tobakk og helse, mens verdens forskning sier noe annet."
(e. Einar Flydal )
[...] jeg kan ikke huske at noen bok, noe menneske eller noen begivenhet i livet har hatt så stor virkning på meg som de herlige skuespillene jeg [...] er blitt kjent med. De er som et verk av en himmelsk genius som nærmer seg menneskene for å gjøre dem kjent med seg selv på mildeste måte. Det er ikke dikt! Man tror man står overfor skjebnens oppslåtte, veldige bøker der livets villeste stormvind suser og blar frem og tilbake med all sin makt. Jeg er så forbløffet og så fullstendig brakt ut av fatning over styrken og finheten, velden og roen at jeg bare med lengsel venter på timen da jeg er i en slik tilstand at jeg kan lese videre.
Goethe via protagonisten Wilhelm Meister om Shakespeare's skuespill
Words are so small. They cannot show the womb of my heart.
Å rose henne var det samme som å gi henne ei oppgave, en forpliktelse. Jeg frykta at en aldri så liten antydning om ansvar ville piske opp engstelse, til og med vrangvilje i henne. Nei, å takke henne ville ødelegge alt.
Det snur nok, ein morgon vaknar du
Og veit at det har snudd
Lyset er større og annleis, mørket er varmt og trygt
Tankane gjer ein høgare sving, stig som lerker om våren
Som måkar i frisk vestavind, det snur nok
Dei ulesne bøkene plagar deg ikkje lenger,
Du tilgjev deg sjølv store delar av dine ugjorte gjerningar
Og det neste blir at du tilgjev andre også.
The body of a human cannot live without kindness. When it meets hatred, it stops trusting its life.
Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.
Det er underlig å lese en biografi der hovedpersonen nesten ikke er til stede. Espen Søbye har gjort grundig research, men bare funnet noen få holdepunkter som er direkte relatert til Kathe: Fødselsdato, navn på familiemedlemmer, bosteder, skoler, ferier o.l. Kathe sjøl må vi lete oss fram til mellom linjene. Vi får derimot ganske detaljerte beskrivelser av "utvendige" hendelser og kan hele tida forestille oss hvilken effekt disse må ha hatt på Kathes liv.
En sterk beretning om et skammelig kapittel i norgeshistorien.