Bokelskere.no

Jeg ble en gang anbefalt nettopp denne biografien av Waage, og den satt som ei kule. Den er veldig nyttig som sidelitteratur, jeg fikk så godt utbytte av den at jeg faktisk gjenleste et par av de større verkene. Du blir liksom mer kjent med han og som Øystein sier : Veldig interessant å lese om hvor og hvem han hadde hentet mange av karakterene sine fra.

Har en først blitt hekta på Dostojevskij, blir det et langt og trofast forhold, slik er det iallefall for meg.

Hadde mye utbytte av å lese denne etter å ha lest en del Dostojevskij. Veldig interessant å lese om hvor og hvem han hadde hentet mange av karakterene sine fra.
Kanskje før og etter?

Har nå bestilt den hos cdon.no. Har ikke så god kjennskap til russiske forfattere. Kanskje tør jeg å begi meg utpå å lese Fjodor M. Dostojevskij's bøker etter å ha lest biografien.

Godt å høre. Denne har jeg kjøpt inn med tanke på å lese den før jeg går i gang med verkene til Dostojevskij. Ser frem til det, spesielt til Forbrytelse og straff.

Triologien består av 3 bøker: Drift, Drømmen om havet og Reisen til Dhaka. Den er på 1580 sider.

Hovedpersonen og bokens forteller er fotografen Victor Alveberg. Historien skildrer Alvebergs liv i årene 1969 - 1994 og kan betraktes som en samtidskrønike hvor man parallelt med historien om Alveberg følger viktige politiske hendelser nasjonalt og internasjonalt. Historien starter med månelandingen i 1969, og man følger Alveberg gjennom ungdomstid og inn i voksen alder. Han representerer det vi kjenner som 68' generasjonen.

Victor Alveberg er en ung mann som ønsker seg det aller beste av livet. Vi blir kjent med en umoden ung mann med sterke drifter, og som benytter seg av lettvinte og hensynsløse metoder for å innfri sine innerste drømmer. Han er ikke bevisst hensynsløs, men mangler det man burde forvente av en oppegående ungdom, så som ydmykhet, integritet og respekt for andres følelser. Han forelsker seg i ethvert skjørt som dukker opp i hans vei og legger all sin lidenskap i bekjentskapene. Slik vikler han seg inn i kompliserte forhold, leker med andres følelser, svikter uten skrupler, klarer ikke å motstå fristelser, fører kvinner bak lyset for å oppnå personlig tilfredshet. Han mangler totalt evnen til å foreta valg, være tydelig i sin kommunikasjon eller komme ut av vanskelige situasjoner. Alveberg mestrer ikke ansvar og varige relasjoner, han er stadig på jakt etter nye og spennende erobringer. Og hver gang knytter han disse kvinnene til seg på en uforståelig og ganske kynisk måte. Og han "merker"også disse kvinnene for livet, utrolig nok. De forelsker seg hemningsløst i han og er villige til å tilintetgjøre seg selv for å være sammen med han.

Victor Alveberg lever et hardt liv hvor politikk, kunst, kjærlighet og rikelig med alkoholinntak er fellesnevneren.

Sine fotooppdrag får han via venner og en anonym kunstformidler som sørger for penger og leilighet. I sin naivitet akspterer han det meste og gjør det han blir bedt om. Det resulterer i både fiasko og suksess. Gjennom hele sin karriere må han sette seg i gjeld for å klare livets forpliktelser.

Gjennom 3 bøker følger vi Alveberg og kvinnene i hans liv, spesielt 3 kvinner som han ikke klarer å velge mellom. Det meste av handlingen foregår i Oslo og i nærheten av Risør.

En moderne Don Juan som forsyner seg hensynsløst av de kjønnslige nytelser, uten å forstå hvilket ansvar han påtar seg med de følelser som settes i sving.

Det ender i katastrofe. Selv om han kommer seg gjennom dette må han til slutt ta et oppgjør med seg selv. Sluttfasen er en lang epilog.

Noen vil nok mene at Ketil Bjørnstad er altfor ordrik og benytter en overdreven svulstig og filosofisk språkbruk. Det kan nok være riktig det, men jeg liker det og mener det kler romanen og de hendelsene som skildres. Jeg elsket språket i denne romanen.

Jeg har slukt denne mursteinen av en triologi rått. Når en roman griper meg så sterkt at jeg svikter noen av mine daglige forpliktelser for å følge denne "dusten" av en mann, ja da oppnår boken gjerne en sekser på terningen. Det gjør denne ogå.

Se 2 sitater fra boken

Denne boka var god, veldig god. Eneste grunnen til at jeg ikke triller 6'er var at den var litt treg i begynnelsen. Da jeg bladde om til side 70 skjedde det noe, og den traff en nerve hos meg. Ble nesten sint av hvordan den endte, ikke den klassiske "og så levde de lykkelig i alle sine dager". Jeg liker det, jeg elsker det, men det irriterer.

En enkel måte å bedømme et menneskes karakter på, er å forestille seg hvordan det ville være å dra på hyttetur med vedkommende. Jeg er overbevist om at samme sympati-antipati-akse kan være fruktbar for å analysere romanpersoners karaktertrekk.

Blir det liv og moro, eller krangling og helvete? Tar hun oppvasken? Snakker han bare om seg selv? Spiller hun gitar hele natten? Legger han an på feil folk? Slåss han mot naboens vindmølle? Prøver hun å myrde de andre gjestene? Slike ting.

Noen romanfigurerer er så gode, snille og hjelpsomme at det ville vært en drøm å ta dem med på hytta. Andre er minst like godt skrevet … men bør definitivt holde seg mellom to permer!

Her har jeg funnet noen romanfigurer jeg IKKE ville reist på på hyttetur med. Det var skremmende lett sammenlignet med å finne noen jeg VILLE hatt med ...

Jeg VIL like denne boka. Jeg prøvde virkelig å lese den ferdig, men den var så seig.. har ikke lest maken. Jeg forstår overhodet ikke hvordan den har fått så gode kritikker og så mange favorittstempler.. fatter det ikke

Enig! Denne boka er best! Jeg leser den oftest på engelsk eller spansk - og da leser jeg helst høyt - for at det riktig skal sige inn... :)

Helt ok krim, ikke mer eller mindre. Skjønner ikke hvorfor alle er så veldig glade i Jo Nesbø...

Den beste boken i hele verden. Leser i den hverdag og anbefaler andre til å gjøre det samme.

Etter nettopp å ha lest Norwegian Wood av Murakami, en bok jeg virkelig koste meg med, slår det meg at hovedpersonen i løpet av fortellingen leser mange navngitte bøker: Den store Gatsby er en av dem, Catcher in the Rye en annen. Han leser Faulkner, Hesse og Thomas Manns Trolldomsfjellet. Og er det noe jeg har lært etter mange års lesning, så er det at litteratur-referanser i bøker aldri er tilfeldige. Nå hadde jeg lest noen av disse bøkene tidligere. Resten har jeg bestemt meg for å lese. En av dem jeg hadde lest, var Den store Gatsby. Men nå skal jeg forsyne meg lese den en gang til. For det ER en fantastisk bok.

Jeg kom meg heller ikke gjennom boka. Ga den til en venninne som ble kjempebegeistret og oppfordret meg til å gi den en ny sjanse – noe den ikke fikk.

Dette var deilig! Kunne ikke vært mer enig. Jeg tror boken kunne vært bra om den hadde blitt skrevet av noen andre. Tanken om en liten jente som glemmer, og får hele rommet til å glemme, bombetrusselen fordi hun leser høyt fra en bok, er jo egentlig ganske nydelig, men jeg ventet forgjeves på tårene og gåsehuden. Dårlig skrevet, rett og slett.

I tillegg liker jeg konseptet om døden som forteller. Men der stopper det. Får inntrykk av at Zusak glemmer det konseptet mens han skriver, det skinner overhodet ikke igjennom i måten boka er skrevet på.

Huff å huff. Holder på å lese denne nå, men kjenner at jeg sliter litt. Spørs om jeg klarer å fullføre...

Jeg er tydeligvis en av de få som ikke likte boken "The Book Thief". Men jeg likte den overhodet ikke. Jeg klarte heller ikke lese den ut. Jeg var i konstant konflikt med forfatteren. Det andre finner rørende, synes jeg er pretensiøst og klisjefylt. Det som sies å være historisk interessant, synes jeg er velkjent inntil det banale. Magi beskrives på en måte som fjerner magien. Språket er fylt av klisjeer og overtydelighet. Jeg ser at forfatteren sammenlignes med Kurt Vonnegut - det oppfatter jeg som en fornærmelse mot sistnevnte.

Jeg søkte etter leservurderinger på Amazon da jeg leste boka, og fant noen få som hadde samme opplevelse som meg, en av disse avsluttet med "To the people who found this book to be earth-shattering: I'm sorry.

To the people like me who found this book to be off-putting and banal: You may never get back the 2 hours you wasted on this book, but take heart in the fact that you are not alone."

Nå er det vel egentlig en barnebok?, men likevel...