Bokelskere.no

Derfor skal dere ikke legge dere til noen bestemt måte, for Gud er ikke på noen måte, hverken den ene eller den andre. De som tar Gud på en slik måte, gjør ham derfor urett. De tar måten, men ikke Gud. Behold derfor dette ordet: at dere bare har Gud for øye og søker ham.

Gud er den ytterste Sannheten og Rettferdigheten, samtidig som han er den ytterste Barmhjertigheten.

Men det som ble gjort for å forløse mennesker gjennom Kristi død, ble på en måte også gjort for englene. Fiendskapet synden hadde skapt mellom mennesker og de hellige engler, er tatt bort og felleskapet gjenopprettet. Ved menneskenes forløsning er skaden som skjedde ved englenes fall, blitt legt.

Hva er vel det vi kaller ondt, uten fravær av det gode?

Derfor finnes det ikke kjærlighet uten håp eller håp uten kjærlighet, ei heller noen av dem uten tro.

Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til en lenke:
La den være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.

Vi sier at vi har venner i bøker, samtalepartnere som vi vender tilbake til, og mest sannsynlig er det slik.

Men den ytre stillheten er en forutsetning for den indre. Man må aktivt skape lommer i tiden, åpne luker i den stadig brusende hverdagen, inn mot en annen tid, den evige.

Et barn leker i solen og sørger ikke over at sommeren snart er over.

Sånn er det noen ganger (...). Når andre tvinger sin verden på meg, mens jeg har lyst til å tenke på helt andre ting.

Vi kan ikke dele inn mennesker i psykisk syke og psykisk friske. Det finnes et hav av nyanser.

I ungdommen hadde Lewis blitt en overbevist ateist, og det var fra dette utgangspunktet han gradvis nærmet seg den kristne tro. Skjønt - «nærmet seg» er ikke det mest treffende utrykket, i hvert fall ikke slik Lewis selv så det. Han hevder at hans tilnærming til kristen gudstro snarere skjedde motvillig og under stor indre motstand. Selve omvendelsen skildrer han som en kapitulasjon. I selvbiografien Tatt av gleden sier han det slik: «Du må prøve å se meg for deg, alene i dette rommet på Magdalen College, der jeg natt etter natt følte...at han kom uavvendelig nærmere, han som jeg så inderlig ønsket ikke å møte. Det som jeg hadde hatt så stor angst for, hadde til slutt rammet meg. I sommersemesteret i 1929 kapitulerte jeg og innrømmet at Gud var Gud. Jeg knelte og bad - antakelig, den natten, den mest oppgitte og motvillige konvertitt i hele England.»

Som Augustin sier et sted: «Gud ønsker å gi oss noe, men kan ikke, for vi har hendene fulle - det er ikke plass til det han har å gi.» Eller som en venn av meg sier: «Vi har samme forhold til Gud som en pilot har til fallskjermen sin. Den er der for nødsituasjoner, men han håper at han aldri kommer til å få bruk for den.»

Den som er lykkelig kan aldri stå for tidlig opp.
Camilla Collett

Med denne essaysamlingen vil jeg gjerne åpne døren på gløtt inn i Bachs veldige åndelige univers. Det finnes mange grunner for å gjøre dette. I vår samtid er mange lei av ord, av informasjon som de ikke har bedt om å få. Øyeblikkene der tiden står stille blir stadig færre. Det virker som om alle livets mellomrom er fylt igjen, og jaget er påtakelig - for ikke å snakke om det mye omtalte stresset. I tillegg til dette kommer en forhåndsprogrammert forenkling. Den opparbeidede redselen for flertydighet gjør at suget etter de alt for forenklede svarene blir tydelig. Mange forsøker å få motsetninger til å stemme overens, heller enn å identifisere ulikheter. Det fortrengte behovet for dypt alvor fører til noe man kan kalle det ytres tyranni. Kanskje kan musikken, den litt krevende og åndelige musikken utgjøre en motvekt.