Bokelskere.no

Denne boka er noe av det mest fantastiske jeg har lest, der Døden forteller en utrolig historie om en boktyv, og hennes liv. Boka gav meg frysninger, og jeg kan aldri glemme den. Ord kan nesten ikke beskrive hvor mye denne boka har betydd.

Sitat fra boka: ET LITE STYKKE SANNHET Jeg går ikke rundt med sigd eller ljå. Men når det er kaldt, er jeg iført en sort hette, Og jeg har ikke dette kranieansiktet som dere tydeligvis liker å gi meg på avstand. Vil du vite hvordan jeg virkelig ser ut? Jeg skal hjelpe deg. Finn et speil mens jeg forteller videre.

Så morsom tråd!

Jeg har hatt mange forskjellige favorittkarakterer, til forskjellige perioder i livet mitt. Og den første virkelig store favoritten var nok Nancy Drew :) Jeg leste alle bøkene om henne jeg kom over, og slukte dem fra perm til perm. Jeg var riktignok i den rette alderen da jeg oppdaget henne, 10-12 år. Og en smart og selvstendig kvinnelig karakter var forbilde nok i massevis :)

Ser noen under her har nevnt Harry Potter. For meg er det Slur/Snape fra samme serie som fascinerer meg mest. Han er umulig å plassere (bortsett fra mot slutten). Han er slem og ond i sine handlinger, for å i neste sekund være usedvanlig snill. Han er sterk, stolt og samtidig sårbar. En skurk man heier på!? Som sagt, fascinerende.

En karakter som jeg har tenkt mye på i etterkant av å ha lest boka, er "skurken" i Karin Fossums bok Den som elsker noe annet. Jeg vil ikke røpe for mye, i tilfelle du ikke har lest boka, men Karin Fossum klarer å skape et menneske ut av noen som andre ville kalt monster. Det var uhyggelig og fælt å møte denne karakteren, og jeg klarer ikke helt å legge han bak meg. Alle mennesker har en historie, og Karin Fossum er en mester i å skildre annerledesmennesker. Det er vondt og sårt og trist, alt på en gang.

Men min favoritt er Den Lille Prinsen. Han er så utrolig liten, men samtidig så stor i tankene sine. Han forklarer og forteller om veldig vanskelige ting på en så banal måte at man nesten blir litt brydd for at man kompliserer ting som egentlig er bagateller. Også svarer han alltid noe annet enn man forventer. Han overrasker, på en sjarmerende måte. Det liker jeg :)

He he, du får trøste deg med at dere er like uforståelige for oss.. selv om vi later som om det motsatte er tilfellet ;)

Jeg har funnet bøkene om Markus og Sigmund riktig fornøyelige tidligere. Jeg humret litt over denne også, men synes kanskje den var litt kjedeligere. Sigmunds prosjekt for Markus i denne boken er sjakk, og det blir litt mye av akkurat det synes jeg. Jeg har imidlertid stor sans for karakterene Sigmund og Markus og samspillet mellom dem. En sterk firer vil jeg si.

Liste over bøker hvor handlingen er lagt til tiden da menn var menn, og kvinner var til pynt(??)... Uansett, jeg elsker bøker og filmer fra 40-60 tallet. Verden i disse bøkene er både gjenkjennlige og noen ganger...heldigvis ikke. Dette er først og fremst bøker som er GODE. Har bare lagt merke til at jeg ofte velger bøker fra denne perioden. NOEN SOM FORSLAG PÅ ANDRE??

Jeg for min del bryr meg ikke så mye om hva folk svarer på noen andres innlegg det kan gjerne være kort eller langt. Men derimot blir jeg ganske oppgitt når den som starter en ny tråd under 'Om bøker' kun skriver f. eks 'jeg elsker denne boken' - 'anbefales til alle' osv osv. Skjønner liksom ikke helt hvorfor man absolutt må starte en ny tråd når man ikke har noe vettig å si om boken.

Enig. Hos meg ble det såpass lange pauser at jeg måtte bla tilbake flere ganger for å se hvem sin historie jeg faktisk leste. Så det gikk litt trått. Men jeg likte den absolutt.

Dette har tidligere blitt diskutert, og konklusjonen min er; skriver jeg for lite, blir det tamt, og skriver jeg for mye og kanskje røper et eller annet fra boka ødelegger jeg for andre lesere. Vi har blitt henvist til å bruke spoiler for å skjule evt ting fra innholdet. Men blir det ikke vanskelig å opprettholde en diskusjon om boka da? Derfor skriver jeg bare generelt om bøkene jeg mener noe om. Men jeg tåler å bli "satt krav til", som dere sier, men det er noen hensyn å ta.