Bokelskere.no

Gjenkjenner sjargong, miljø, er fra samme by, fra samme tid... Boken er veldig god lesning, og selv om den igrunn er litt trist, så er den så bra skrevet at jeg smilte da jeg var ferdig...likevel :)

Vakkert og rørande om Jarle Klepp.

Jarle Klepp har blitt en av mine gode venner :-)

denne boken betyr mest for meg i hele verden. (utenom mennesker)

Jeg er enig i at boka er et must :-) Min reise med Jarle Klepp er ikke slutt, gleder meg til neste bok. Måtte det komme mange bøker.

Noen få ord om boka:

En bok jeg begynte å lese i allerede den dagen da jeg kjøpte den. Allerede fra de første sidene smeltet fargen fra omslaget inn i innholdet i boka. Det er ikke en sort og dyster roman, heller ikke en skjærende hvit, men noe midt imellom. Jeg har ofret hendene mine utallige ganger ute i kulda (bare fordi jeg foretrekker å lese utendørs) for å lese i denne boken. Så godt har jeg likt den. Det er alt ved beskrivelsene hans av menneskers handlinger, unge som gamle,som bare fascinerer meg noe helt ekstremt. Likevel tenker jeg å ende min litterære reise sammen med Jarle Klepp her. Når sant skal sies synes jeg boken er et must for skjønnlitteraturinteresserte, men etter hvert som jeg har lest mer og mer skjønnlitteratur selv har jeg merket bedre og bedre hvor dypt jeg savner andre sjangere. Boken får likevel et høyt terningkast av meg - fordi det objektivt er en heidundrande god bok!

Sånn er det en leseropplevelse skal være!

jeg håper du kommer med andre bøker i mellomtiden, tore. jeg klarer ikke vente i fem år.

Sekser og favorittbok her. Boka blir nok lest flere ganger, og jeg vil aldri klare å låne den bort.

Då var eg ferdig! Må berre sei at då eg var ferdig, var eg ferdig og. Tårene kom på siste sida ja - utrulege levande beskrivelsar av både barnesinn og menneskesinn generelt. Justerer den opp til Sekser ja :).

Helt enig! Boka var knallgod!

Å, jeg gleder meg til å lese denne boka! Jeg er blant dem som også likte de to foregående bøkene. ;-)

Enig, jeg har bare litt igjen. Jeg har ikke ord, så god er boka.

Nok ei fantastisk bok om Jarle Klepp! Ikkje heilt ferdig, men vert nok minst 5 på terningern!

Jeg er helt enig, Reidun. Jeg leste Farmor har kabel-TV i ett jafs, og jeg synes den var utrolig varm og rørende. Satt med gråten i halsen flere ganger. Kan virkelig anbefales!

For det første vil jeg bemerke at innledningen til Renberg er fenomenal. Han evner å tidsfeste handlingen til ned til minste detalj og skriver med en stor dose selvtillit og fortellerevne, som naturligvis fører til at jeg som leser blir misunnelig på evnene hans. Jeg blir raskt kjent med Jarle og hvordan det står til i familien Klepp. Jarle er glad i moren sin. Det er lett å forstå. Faren hans derimot, snakker han ikke frivillig om. Utover i boka leser jeg om hans fascinasjon for den nye gutten, Yngve Lima, og hvilke rare valg han tar for å komme enda nærmere på den nye gutten. Etter hvert som tiden går, nedprioriterer Jarle hans egen mor, venner og kjæreste til fordel for å tilbringe enda mer tid med drømmemannen hans. Dette blir lagt merke til av dem rundt ham og han får gjennomgå varierende behandling. Alt fra at moren tar seg av ham mens han er syk, til at Helge forsøker å banke ham opp. Hva språket angår, synes jeg at forfatteren balanserer fint mellom å være særiøs og morsom. Boka inneholder humoristiske sekvenser, men også scener av den alvorlige typen, slik som da faren hans kom ubedt på besøk til Jarle og hans mor, og i tillegg viste seg å være så full som det går an å bli. Forfatteren klarer å beskrive tydelig hvor irrasjonell en forelsket person kan bli og til samme tid få leseren til å kjenne på hvor redd en kan være for at det kommer til å gå galt. Følelsesspekteret er tilstede. Leseren kan forvente seg alt fra skam til lykke. Det samme gjelder interessante karakterer. Slutten overrasker. I hvert fall slik jeg ser det. I etterkant ser jeg tegnene og får dermed en økt forståelse for hvorfor Yngve Lima var noe snål av seg. Dessuten er det kjekt å lese en såkalt lykkelig slutt, da jeg trodde at det skulle gå til helvete for Jarle Klepp.