Bokelskere.no

I motsetning til mange andre her inne fungerte siste del av boka best for meg. Boka er altfor lang, og personene er karikaturer. Mulig jeg er naiv, men både russeren i WHO og legemiddelsjefen er ikke troverdige for meg. Og at to så vidt forskjellige personer som Jasper og Karoline er i et forhold virker ganske søkt. Men i den siste fjerdedelen av boka skjer det da noe. Etter at Jasper blir avslørt og Karoline blir suspendert er det egentlig ganske spennende! Men stor litteratur er nok heller ikke denne delen.

Men forfatteren skal ha for mye godt bakgrunnsstoff, og at viktige dilemma i et pandemiutbrudd blir løfta fram, ikke minst vaksinefordeling som jo er et tema nå om dagen. I boka blir dette ekstra vanskelig da viruset er ekstra smittsomt og dødelig blant svarte. I det hele tatt har hun et par år på forskudd forutsett mye av debatten vi har hatt det siste året.

Takk for gode ord fra deg, Lillevi ! Ja jeg stusset på tittelen den gang, og faktisk enda mer etter å ha lest den. Men mer enn det skal jeg ikke si for ikke å røpe noe for deg eller andre som ikke har lest den. Boken fortjener en bedre tittel. Og!: Jeg tror at akkurat du vil like den. Om jeg husker. For det er en stund siden. Men merkelig du ikke fant den i databasen, en nobelprisvinner og utgitt på Gyldendal . Hør!: La nå ikke "min" liste her ødelegge påsken for deg, effektiv som jeg kjenner deg.
Så kommer jeg på noe rart jeg fant ut mens jeg satte opp denne listen. En av de første forfatterne jeg leste av "voksen" litteratur " og for meg tolket jeg dem den gang som om de handlet om Tyskland etter landets fall , altså like etter 2. verdenskrig. Jeg fant dem spennende den gang husker jeg. Begge kom på Nasjonalforlaget i 1950 . De het VRAKGODS og KVIKKSAND av Jan Valtin , men hadde begge engelsk som original tittel. Husker jeg ble litt skuffet over akkurat det da jeg må vært i 12 års alderen da jeg leste dem. Vel akkurat i dag kom jeg på dem på grunn av "arbeidet" med tysk litteratur i mitt hjem. Hadde jeg ikke sjekket Google ( Hvorfor ikke før?). Kanskje koblingen er av forholdsvis ny dato. For det viser seg at Jan Valtin er et psevdonym . Hans døpenavn er intet mindre enn Richard Julius Herman Krebs , en tysk forfatter som utvandret illegalt til USA i 1926. Og ble deretter en amerikansk forfatter . Derfor vet jeg ikke om jeg kan føre opp disse som tysk litteratur. Men mannen bak psevdonymet skapte mye røre i USA og det skal foreligge en bok om hans liv som på norsk ville hete noe slik som "Sannheten om Richards Kreps", men det er mye tvil om dette er sannheten . Vel dette var bare en kommentar for spesielt interesserte , du Lillevi vil alltid i min bevissthet tilhøre disse. Ha en nydelig påske !

Lillevi! Tenkte jeg det ikke , lagt til allerede, du er virkelig et handlingens menneske. Og et lesende menneske i høyeste grad. Med meg tar det gjerne mer tid. Men siden din respons tilsier det, skal du fra mine hyller få flere forslag om ikke så lenge. Men merk at jeg legger til titler som jeg ikke bare har lest, men som jeg virkelig har likt. Ellers kunne jeg jo bare "tatt" fra en katalog , ikke sant? Men først kommer disse timer med fæle drømmer som heter natten. Klokken stilles og dermed begynner dagen en time før? Hyggelig igjen å ha en fot inne i bokelskernes saler. I disse "onde" tider er det best å holde seg innendørs om ikke annet med å tørke støv av aldrende bøker. God lesehelg til deg og andre som eventuelt leser dette. Kanskje noen husker meg fra tider jeg var mer aktiv.

Hei Lillevi, emn imponerende liste selv om jeg savnet flere bøker av forfattere som her er nevnt som jeg har i min samling , men det er nå så. Men en bok savner jeg spesielt og det er fordi "INTET NYTT FRA VESTFRONTEN" heldigvis er med. Hvorfor ikke da ta med fortsettelsen som heter TIDER SOM FULGTE (?): = 8252506828. For de som har lest den første vil unektelig komme til å like fortsettelsen. Tror jeg.

Boken kom ut i 1963, og foreligger i år i norsk oversettelse. Den er forfatterens fortelling om å vokse opp i Torino, med en heller uortodoks familie, sett med norske øyne. De 5 barna har to veldig forskjellige foreldre. Moren er evig optimist, ganske lat, og hater fjellturer. Faren er negativ til så og si alt og alle, men elsker fjellet. Fra tidlig alder blir barna dratt med på utmattende turer både sommer og vinter.
Utenfor husets fire vegger, rår fascismen og nazismen. Foreldrene er anti-fascister, og huset fylles jevnlig opp med venner og familie, og politikk er et evig tema. Det hele er høylydt uansett hva som diskuteres - alt fra navn på barnebarn til skolegang og Mussolini og Hitler. Til tross for den mørke og usikre tiden de lever i, er boken full av humor.

For oss i det noe stivbeinte Norge, er det ganske eksotisk, men også utmattende å lese om en familie som er vår totale motsetning. Voldsomme krangler, blåser over på kort tid der, mens jeg ser for meg at her på berget, hadde det hele munnet ut i evig uvennskap. Den despotiske faren er vanskelig å sympatisere med, likeledes moren som virker noe overfladisk. Allikevel er det en interessant og god leseropplevelse, selv om jeg ramlet av litt med alle navnene mot slutten.

Leser denne igjen nå, har lest den flere ganger og husker veldig godt da en profesjonell teatergruppe kom på skolen vår på 80-tallet og spilte den som forestilling. Husker særlig røyken fra sigarene til de grå mennene, hvordan den liksom satte seg i halsen. Og regnestykket de satt opp hos frisøren Fusi med lynraske bevegelser på en tavle. Boka er jo en evig klassiker og hyller fantasien, de stille barna, evnen til å lytte og viser hvordan det er en superkraft. En bok vi fortsatt trenger selvom den kom ut i 1973. Momo vil alltid ha en plass i hjertet mitt.

Jeg er ikke med i felleslese-gruppen, men må tillate meg å sende en stor takk for at dere nå har minnet meg på denne boken, - og en særlig takk til Marit Håverstad som var den som foreslo den. Jeg leste Bokklubbutgaven da den kom i 1968, og jeg husker at jeg syntes den var fin, men ikke at den var så fin, - det kan ha noe med alderen min å gjøre. Så nå skal jeg gå i gang med "Ved neste nymåne", - den sto ulest i bokhyllen!

Her strekker ikke terningen til for meg, - jeg har visst vært alt for sløsete med sekserne, så nå gir jeg denne syv, - hvis det var mulig!
For det første: Nedreaas går Undset en høy gang når det gjelder naturskildringer, - jeg kan ikke gjøre annet enn å bruke et forslitt uttrykk og si at de er fantastiske! Man blir sugd inn i Herdis' omgivelser, både ute og inne, - alle hennes iakttagelser og sanseinntrykk blir formidlet så man føler at man har opplevd dem selv.
Men det er jo ikke bare omgivelsene man blir sugd inn i, - man blir sugd inn i Herdis selv, kommer under huden på henne og opplever hvordan hun har det, - og det er ikke så greit! Denne fantasifulle, følsomme, introverte og betraktende lille piken og hennes reaksjoner skildres utrolig innsiktsfullt og gjenkjennelig.
Men det er slett ikke bare Herdis boken handler om, - den bakenforliggende handlingen som fortelles gjennom Herdis' opplevelser, er historien om foreldrenes skilsmisse og det sosiale miljøet hun vokste opp i under første verdenskrig i Bergen, - også det interessant og dyktig beskrevet.
Tre "ting" på en gang, - et Kinderegg! Mesterlig!

Har begynt på "Ved neste nymåne"

Det er unektelig spesielt å sitte her 100 år senere å lese om bekymringene rundt spanskesyken.
Herdis blir forkjølet og for at den smittefarlige sykdommen ikke skulle spre seg skrev legen resept på dråper, to flasker konjakk og tre flasker whisky og en literkrukke med genever til huset.
(Herdis er 11 år).

Lesinga har gått bra. Var så godt fornøyd med boka at jeg tok de to andre i trilogien samtidig. Språket er sanserikt, mye bruk av farger, lukter og lyder (da spesielt musikk). Ellers mange gode innlegg og betraktninger under. Mange har gravd fram informasjon som jeg nok ikke hadde funnet fram med enkle google-søk. Så takk til alle kunnskapsrike medlesere, dere gjør leseopplevelsen klart mye høyere! Som sagt, mange gode betraktninger i tråden, jeg har ikke noe å tilføye.

Bok nummer tre fikk jeg litt problem med. Datt litt av, da det var noen brister i forståelsen. Hørte lydbok, så det var litt vanskelig å bla tilbake for å ev oppklare noe jeg ikke forsto.

Beviset. Agota Kristof.

Dette er bok nummer to i en trilogi. Den første var noe av det mest spesielle jeg har lest på lenge. Klinisk språk om tidlig barndom for 5-6 år gamle svært smarte tvillinger vi ikke engang fikk vite navnet på, men ble med og følte med dem i sine måter å oppdra seg selv på, etter de ble levert til sin fjerne bestemor pga en krig. Sjokkerende god bok.
I denne bok nummer to følger vi den ene som også vi nå får vite navnet på. Ting er ikke så greit, det er et strev, han strever men får seg noen opplevelser som gjør inntrykk. Vanskelig å kommentere uten å røpe mye viktig. Skrivestilen er ikke så uvanlig som i den første boka, her er også flere følelser - føler jeg. Og store spørsmålstegn, som man håper blir besvart i bok nummer tre.
Dette er bra saker altså. Bok med litt motstand

"Seng-e.saboor" betyr tålmodighetens stein på farsi. Det er en gammel myte om en svart, magisk stein. Til den kan man fortelle alle sine hemmeligheter; de tingene man ikke tør å fortelle noen. Steinen suger alt til seg, og når den sprekker, er man fri.
En kvinne bruker sin mann som denne steinen. Han har ligget bevisstløs med en kule i nakken i flere uker. Det er et mirakel at han lever, men for kvinnen det vanskelig. Huset ligger midt i en krigssone, og det skytes og bombes daglig. Hun har også to døtre å ta vare på i tillegg til ektemannen. Han puster, men det er det eneste tegnet på at han lever. Da det verste sinnet har lagt seg, forteller hun ham alt om livet sitt. Disse tingene har hun aldri fortalt noen. Hun har heller aldri kunnet snakke med mannen sin. Han avviste henne alltid - på de fleste plan. Hun fikk aldri røre ham, har aldri kysset ham. Nå ligger han hjelpeløs, og hun kan røre ham så mye hun vil. Hva vil skje hvis han hører henne, og senere våkner til liv? Han hadde nok drept henne på flekken.
Liten bok med mye innhold. En sterk historie fra Afghanistan, der kvinner er underlagt mannen på alle plan.
Vinner av Goncourtprisen 2008.
Leses i Trondheim lesers leseutfordring som i mars omhandler likestilling mellom kjønnene - FNs bærekraftmål nr. 5.

Gleden

Den frostbrente gleden ved livet
søker deg ved vadestedene,
ved leirbålene, ved korsveiene,
alltid –
Selv i sorgens dager,
selv i motgangens bratte døgn
og våkenettenes martrende timer
søker gleden deg, kvidende
lik en trofast hund
som løp med blødende poter
gjennom rimfrosten
og svømte mellom isflakene
i strie elver
for å finne sin husbond.

Hans Børli

Helt rett garpegenitiven er det mest naturlige for meg (som bergenser)

Ja, jeg er enig, denne boken er mesterlig skrevet. Jeg kjenner meg igjen i din beskrivelse Marit, en fortelling som drar deg inn i seg og lar deg leve med i Herdis’ og hennes omgivelsers verden. Jeg synes som deg det er vanskelig å sette ord på opplevelsene og støtter opp om dine. En god beskrivelse gir du. Merket meg uttrykket «realismens poesi», som svært dekkende.
Et godt valg og takk til alle for fine innlegg!

Mitt eneste lille skår i gleden er at min utgave (Bokklubben 1968) er skjemmet av korrekturfeil. Jeg lurer også på om Nedreaas brukte såkalt garpe-genitiv, Herdis sin mor (bergensk?), ikke Herdis’ mor, og skrev champagne med sj, (trodde sjampanje var en nyere fornorskning). Har det vært en språkvasker på ferde her? Har noen av dere gjort liknende observasjoner? Det virker kanskje smålig å henge seg opp i dette, men jeg klarer ikke la være. En klassiker som denne skulle være fri for skrivefeil.

Nå har jeg begynt på «Ved neste nymåne», som har stått i hyllene i «alle» år. Har tidligere kun lest «Av måneskinn gror det ingenting», som gjorde et rystende inntrykk.

Under lesingen kom jeg i tanker om Tove Ditlefsens Barndommens gate, en bok som absolutt også bør løftes frem. Medrivende og rørende av Nedreaas’ danske samtidige.

En ganske frekk liste.

BBC presenterte ganske riktig listen som «romanene som formet vår verden.» Problemet sett fra resten av verden var at invitasjonen til å komme med innspill uttrykkelig gjaldt bare romaner skrevet på engelsk. Med andre ord er grunnlaget for utvalget ganske så etnosentrisk. Forfatterne kommer som man se i overveldende grad fra Det britiske samveldet og USA. Det positive er at Afrika og Sørøst-Asia er med, det negative at Latin-Amerika og kontinental-Europa er utelatt.