Bokelskere.no

Den vanligste misforståelsen jeg støter på blant folk, er at et godt liv er en tilstand. Det er feil. Et godt liv er alltid et resultat av kontinuerlig justering.

Alle kommer fra et sted. Vi har alle våre historier, med liv som har utviklet seg langs kronglete veier og kollidert på uventede måter.

Når livet blir tøft, må man bli tøffere.

I haust og måneskin
går vi saman heim
Eg
og min skugge

(Sodo, 1641-1716)

Den amerikanske teologen Reinhold Niebuhr (1892-1971) skal ha uttalt følgende: Gud gi meg sinnsro til å akseptere det jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan og forstand til å se forskjellen. I livet må vi akseptere at vi møter motgang, fordi motgang er nødvendig for å oppleve glede.

Å velge det viktigste handler om å grave samme sted helt til du finner vann, fremfor å grave på overflaten over et stort område - og aldri komme dypt nok.

Det er kun når du tør å gjøre deg synlig, at du kan bli sett og verdsatt for den du er.

Har man virkelig bruk for alt dette man strengt tatt ikke har bruk for?

Mange kriminelle kaller fengsel for "ferie". Kanskje det er riktig å tilby dem et nytt og bedre liv, men det er ikke rettferdig. Systemet betyr uflaks for sånne som meg, for alle ofrene. Og det er farlig for samfunnet, for oss alle, når gangstere ikke er redde for å bli tatt, men tvert imot gleder seg til ferien sin.

Har du hørt historien om de første nordmennene? Da isbreene trakk seg nordover og europeerne kunne slappe av i sola med frukt og vin, Hva gjorde de første nordmennene da? Jo, de ropte: Hvor er isen? Og så løp de nordover. De stoppet ikke før de fant isbreens kant, og der slo de seg ned. De første nordmennene var rett og slett stammens tullinger.

Solen vender
Mørket kommer
Gode sjeler svinner hen
Mørkere sjeler vinner frem
Måneskinn
Tar tåke inn
Setter sin lit
På en bedre tid
Håpet har stagnert
Viker sjenert
Og i vindene lystrer synden
I regnet ligger tårer
Faller over alles bårer
Lyset svikter
Naturens dragning
Mot en redning
Redder verden
Lang er ferden
Treet representerer nytt liv. I treet ligger
håp. I treet ligger opphavet til liv.

Hvis det er èn kampsak jeg har, så er det at Norge skal være et trygt samfunn. Det gjelder om du er gammel og trenger hjelp, om du er kvinne som er redd for å gå ute på kveldstid, eller om du er en arbeidsledig mann som trenger at sikkerhetsnettet stiller opp for deg. Trygghet er grunnleggende for oss alle, og vi må ikke gi slipp på det som har gjort Norge til et trygt, fredelig og rikt samfunn. For det skal vi være stolte over, og respektere. Vi må ikke kimse av det når vi hører ord som "norske verdier".

Solnedgangen, våren, havets blåfarge, nattehimmelens stjerner, alt dette som vi sier er fengslende, har bare sin magiske kraft når det kretser om kvinnen ... For den virkelige, ekte, eneste Skjønnheten, ledestjernens skjønnhet, det er kvinnen. Det andre, alt det andre, er bare sjarmens tilleggsutstyr.

Det finnes dager årstidene ikke ville vedkjenne seg. Skjebnen holder seg på avstand fra dem, og djevlene også. Skytshelgenene er midlertidig bortreist, og mennesker som er overlatt til seg selv, går til grunne. Den torsdagen var en slik dag. Far hadde følt det med èn gang. Fra morgengry av, kunne man lese det i ansiktet hans. Jeg kommer aldri til å glemme det. Det var en uskjønn dag, ynkverdig og voldsom, som jamret hele tiden med regn og tordenskurer som var en dommedag verdig. Himmelen var i svart humør og var i villrede om hvordan den skulle klare seg, de kobberfargede skyene var like truende som fryktelige temperamentsutbrudd.
- Du kan ikke gå ut i slikt vær, sa mor.

unndragelser

jeg sier ofte
«man»
når jeg mener
«jeg»

og «folk»
når jeg mener «du»

og «senere»
når jeg mener
«akkurat nå»

Hvorfor alt gnålet om «sjelens sult» når en deilig blings gjør susen?

Hatet er en etsende gift: Det fortærer innvollene dine, okkuperer tankene og besetter deg som en djinn.