Bokelskere.no

Skuffet etter å ha lest Svøm med dem som drukner, som er atskillig bedre. Det som trekker ned er det litt for høystemte språket, litt for mange klisjéer i beskrivelsen av kjærlighetsforholdet og gjengivelsene av Norges kvaliteter "sett utenfra". Boka har også noen gode kvaliteter, jeg likte særlig skildringen av bygdelivet.

Bøkene om Ruffen er gode voksenbøker. Og bøkene til Lennart Hellsing.

«Litteraturen skiller seg fra livet ved det at livet er uformelig fullt av detaljer og bare unntaksvis henleder vår oppmerksomhet på dem, mens litteraturen lærer oss å legge merke til ting – for eksempel legge merke til hvordan min mor ofte tørker av leppene rett for hun gir meg en nuss; den borende lyden av en Londondrosje når dieselmotoren går på tomgang; hvordan gamle lærjakker har hvite striper som fettmarmoreringen i et kjøttstykke; hvordan nysnø «knirker» under føttene; hvordan spedbarnsarmer er så lubne at det ser ut som om de er surret med hyssing (de andre er mine, men det siste eksemplet er hentet fra Tolstoj).
Denne læringen går begge veier. Litteraturen gjør oss til bedre iakttagere av livet; vi fortsetter med å øve oss på selve livet; noe som i sin tur gjør oss til bedre lesere av detaljer i litteraturen; noe som i sin tur gjør oss til bedre lesere av livet. Og så videre og så videre. Du trenger bare å ha undervist i litteratur for å innse at de fleste unge lesere er dårlige iakttagere. Selv vet jeg ut fra mine egne gamle bøker, som jeg skriblet uhemmet i da jeg var student for tjue år siden, at jeg stadig vekk anerkjennende streket under detaljer og bilder og metaforer som nå slår meg som middelmådige, mens jeg glatt overså ting jeg nå synes er vidunderlige. Vi vokser som lesere, og tjueåringer er relativt jomfruelige. De har ennå ikke lest nok litteratur til å ha lært av den hvordan den bør leses.»

Sitatet over er fra kapitlet Detaljer i Slik virker litteraturen av James Wood i første gang utgitt i 2008. Den reviderte utgaven ble gitt ut i 2018, og den norske utgaven jeg har kjøpt og lest ble utgitt i 2019.Jeg er i gang med å lese boken for andre gang. Ikke uten grunn. Første gang ble det for hastig, harelabb-lesing. Ikke tok jeg meg tid til å slå opp ord som er ukjente for meg som ikke har utdannelse innenfor litteratur.

Utdrag fra dette blogginnlegget - link

Har du lest Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry?

Hvilken vakker bok!!!

Charles Vess har laget illustrasjoner til et dikt av Neil Gaiman, boken heter Instructions. Det er en nydelig barne- og ungdomsbok. Noen burde virkelig trykke den på norsk!

En annen bok vi har lest i år er 'Dinosaurer-fossiler og fjær' (Aschehoug), det er en fakategneserie og sikkert helt på siden av det du spør om, men illustrasjonene gjorde veldig inntrykk, samtidig som jeg lærte mye nytt.

Tusen takk for det :-) kjenner jeg gleder meg til å ta fatt.
Kos deg med "Fuglene under himmelen" når du kommer så langt!

Jeg fikk skikkelig sansen for måten han skrev på så om denne er representativ for forfatterskapet hans ellers, som jeg har en mistanke om at den er så har jeg tydeligvis mye å glede meg til fremover. At han som du nevner kan skrive interessant om en stein er det en gledelig nyhet for meg for jeg liker forfattere som skriver interessant og spennende om trivielle ting. Nå fikk jeg enda mer lyst til å kaste meg over forfatterskapet hans, samtidig undrer jeg meg på hvorfor jeg aldri har lest noe av ham før. Det er uansett aldri for seint å begynne. Tusen takk for tips til videre lesing :-)

Mitt aller første møte med Knausgårds forfatterskap må sies å være vellykket for dette var meget bra! Likte måten han formidlet sårheten som lå der hele tiden og ikke minst de mange og vakre skildringene av dyreliv og natur. Dette er en slags moderne versjon av Peer Gynts Solveig. Anbefales på det sterkeste! :-)

Les gjerne omtalen min her.

Veldig fin bok, spesielt med tanke på engstelige barn. Snakker ekte om angst og frykt, uten å bagatellisere, men også med en oppfordring til å våge å gjøre ting vi er redde for.