sparer ein på seg sjølv
vert ein ikkje rik
Hvis redd blir til sint er det så lett at noe blir knust.
Forfatteren forteller om et liv med en alkoholisert mor. Barndommen, fram til han var fem år, var lykkelig. Etter det var det uhygge, usikkerhet, med få lysglimt. Alex og brødrene, lærte tidlig å se etter tegn på at noe var galt. At mor var syk, og de måtte leke musestille. Moren var en dame med ufattelige ressurser. Hun snakket flere språk, og var uhyre flink i jobben sin, i hvert fall når hun orket å gå på jobb...
I voksen alder forsøker Alex å konfrontere moren med drikkingen, men det er vanskelig. En stilltiende overenskomst med far og barn - dette skal ingen vite om. Hemmeligheten må holdes innenfor husets fire vegger. Men, Alex vil ha tilbake moren sin, og prøver å få henne innlagt til avrusning.
En sår, vond og viktig bok om å prøve å forstå hvor det gikk galt for Lisette Schulman. Det er også historien om fortielse og fornektelse fra Alex`side.
Givende å jobbe med mennesker. Det var kanskje sant en gang i begynnelsen, men nå er jeg så lei av mennesker og faktene og luktene og alt tullet deres, at hvis det hadde vært mulig, ville jeg meldt overgang til en annen art.
Man må ikke lyve, ikke stjele, ikke drepe, ikke kaste Stein på fugler. Det er vi enige om.
Eller unntatt svaner, da, kanskje. For svaner kan faktisk være passivt aggressive små drittsekker. Men bortsett fra svaner skal man ikke kaste Stein på fugler. Og man skal ikke juge. Eller... det kan man jo, iblant må man til og med, for eksempel når ens barn spør: «Hvorfor lukter det snop her? SPISER DU SNOP?» Men man skal i hvert fall ikke stjele eller drepe, det kan vi være enige om.
Sterk og tankevekkende beretning om det å være pårørende til et familiemedlem som måtte stå utenfor samfunnet på grunn av alvorlig sykdom. Dette er en bok alle burde lese! Anbefales på det aller sterkeste! :-)
Les gjerne hele omtalen min her.
«Leira sto i wifi-strålinga – stort sett spillinga til Alf – da ble den et rasshøl», sa Tormod. «Man skulle tro det var internettet sjøl som var ute og fløy på bygda.»
Jeg har likt alle bøkene i serien fra Byneset, men jeg tror denne er den jeg har likt best! Jeg har levd meg inn i alt som skjer i denne boka, hun forteller så levende synes jeg og de siste to kapitlene grep meg så jeg kjente følelsene ligge tykt utenpå meg! Klump i halsen og blank i øynene og varm i hjertet...
Da Jim var liten, straffet man barn ved å tvinge dem til å gå til rommet, nå for tiden tvinger man barn til å komme ut derfra. En generasjon fikk kjeft fordi de ikke kunne sitte stille, og neste får kjeft fordi de aldri beveger seg.
sammen med deg
får ikke
være i fred
med tristheten
og får ikke dyrka
tungsinnet
hvor tar all
den ensomme tida
til å gruble
veien?
blir aldri
klar med
ordentlig
å overtenke
og kanskje
det er
en skikkelig
god ting?
Og jeg skjønte at av alle tider, er ventetiden den som er vanskeligst å få til å gå.
Hvor mange ganger skal man tygge maten? 26 ganger. 26 ganger skal man tygge maten, ellers får man magekatarr, forstoppelse, betent spiserør, hovne gummer, dårlige tenner, brokk og pukkelrygg.
Men sorgen var sjelden lykkelig. Livet var ikke bare store hatter og sakte vals. Livet var også å vente på dem som aldri kom tilbake.
Det krever stor disiplin for en poet å la være å skrive dikt. Bare en som vet hvor god han er klarer det. De middelmådige derimot gir seg aldri. Jeg føler meg truffet.
Den beste boka i trilogien, etter min mening. En fantastisk blanding av fiksjon og fakta, roman og selvbiografi.
En soleklar 6-er!
Godt komponert - balanse mellom innblikk i et liv og betraktninger. Obligatorisk bok om viktigheten av velferdsstaten.
Hvorfor er det ingen som klipper livet? Hvorfor kan vi ikke sette oss ned en gang i året, se gjennom opptakene og klippe bort det smertefulle, det pinlige, alle de dårlige scenene? Svaret er enkelt: Fordi livet ikke blir vist om igjen.
Tanken slår meg igjen: at det jeg skriver bare er rester som jeg varmer opp. Tanken er ikke god. Jeg har ikke godt av den: at jeg sitter her med skygger mellom hendene. Jeg er altså i tvil om jeg skriver eller avskriver.