Bokelskere.no

Han var to meter høy, han hadde barndommen i kroppen. Han var så tynn at jeg måtte leite etter ham i senga.

Kroppen er ikke skapt for å leve på denne måten, med meg inni seg.

Det er risikabelt å bevege seg altfor nær drømmene sine, de kan gjøre en kraftløs overfor livet, de erstatter viljen, og hva er vel et menneske uten vilje?

... verden er full av drømmer som aldri går i oppfyllelse, de fordamper og setter seg som dugg på himmelen, og der forvandler de seg til stjerner om natten.

Tiden går, den strømmer gjennom oss, og derfor eldes vi.

Kanskje er du av den mening at det ikke er sunt å tenke på døden, det trekker mennesket ned, fyller det med håpløshet, er dårlig for blodomløpet, men vi vil påstå at man bokstavelig talt må være død for ikke å tenke på døden.

(01.30)

deaktiverer facebook-profilen min og glemmer at jeg finnes

Jeg vil ikke at livet skal stå stille, og det skjer mye i livet mitt også, selv om jeg ikke har født et nytt menneske. Det står aldri stille, verken i hodet eller hjertet eller i kroppen, jeg trenger ikke mer. Mitt beger renner over, jeg mangler ingenting.

Jeg går fordi jeg vil, fordi jeg ikke vil sitte der lenger, fordi jeg alltid har gjort det jeg vil, og det jeg vil er å ikke bli mor, det har det aldri vært og jeg tror ikke det vil være det i morgen heller.

ingen lærte meg
hvor jeg skulle gå
da du gikk fra meg
eller hva jeg skulle gjøre
for å få deg tilbake
det er sånt man må lære sjøl

Han forhindrer meg fra å legge sammen alle bitene som er kroppen, hverdagen.

Jeg gjør likevel et forsøk hver dag:
Legger små biter av meg selv i kalenderen og håper på en sammenheng.

Alle sparekontoene er tomme. Jeg er en dårlig investering. Jeg tærer på fettlagrene under huden. Jeg tærer på gamle relasjoner.

Å få barn, å ha barn, er å kjenne på ytterpunktene i tilværelsen. Det er den beste tida og den verste tida. Du er mer sliten enn du noensinne har vært før, enn du noensinne trodde du kunne være. Og du elsker høyere enn du noensinne har elska noen før, enn du noensinne trodde du kunne. Å få barn er å godta ytterpunktene, å ville la seg strekkes, til bristepunktet, i begge ender. Å ikke få barn, er å velge noe annet. Men jeg har mine egne ytterpunkter - i mitt vanlige liv. Jeg vil være her.

Jeg er den eneste igjen som ikke har fått barn. Jeg tenker ikke på det før noen nevner det, men de nevner det hele tida. Hele jævla tida.

Jeg tenker fortsatt på kjefting, på harde stemmer og slitne ansikter, tenker på at man som et lite menneske ikke skjønner hvorfor de store menneskene er så sinte når de blir slitne, på mammaer som står over barna som ikke vil sove og snakker først hardt, så mjukt, så stille, så gråtkvalt, kan du ikke bare sove litt, mamma må få sove hun også, hva er det som er galt, er du for varm, for kald, har du vondt i magen, i hodet, i kroppen, er du sulten fortsatt, selv om du har spist nettopp, er du altfor mett, er du trøtt, jeg er trøtt, jeg har bare vært trøtt de siste seks månedene, ingen andre følelser har plass i meg nå som jeg er så trøtt, bare irritasjon og fortvilelse i forlengelse av trøttheten, og så, når barnet sover, en uendelig lettelse og en evig dårlig samvittighet for at man heller ikke denne gangen klarte å la være å la litt av frustrasjonen slippe ut gjennom kroppen, gjennom orda, gjennom armer og bein og den utslitte kroppen, mens barnet sover og ikke husker noe av dette, ei heller forstår hvorfor det gråter og ikke sover.

Man kan ikke overtale noen til å elske deg.

Jeg har aldri vært typen til å prøve på nytt. Når noe er slutt, så er det slutt. Hvis det var meninga at det skulle vare, så ville det vart.

Høsten, vinteren, våren og sommeren. Dagen og natta. Hele menneskets historie skal forsvinne, gresset skal visne, snøen skal smelte, regnet fordampe, asfalten smuldre opp, havene tørke inn eller flomme over, alle skal vi forvitre, fordunste, forulykke. Universet ekspanderer i det uendelige og vil en dag rives i stykker, kanskje har det allerede skjedd, og vi er bare minner av et allerede ødelagt univers, et stort smell og et uendelig ingenting. Alle de dumme tinga du har sagt på byen vil være glemt, alle de dumme tinga som har skjedd vil være borte, du vil glemme alt og alle. Alle som har gjort deg vondt vil dø, men det vil også alle du har elska.