Tekst som har fått en stjerne av Emiliesk:
Viser 561 til 580 av 927:
Monica Skybakmoen siterer Alt det som lå meg på hjertet av Levi Henriksen (side 209)
17:10, 27. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er ikke alltid at det er den som pakker kofferten, som egentlig er den som reiser.
Monica Skybakmoen siterer Alt det som lå meg på hjertet av Levi Henriksen (side 168)
17:08, 27. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Før var det slik at de fleste besøkene på Skogli var uanmeldte, nå er det slik at de fleste besøkene på Skogli aldri blir noe av.
Ingvild S siterer Sjelens Amerika av Karl Ove Knausgård (side 395)
20:34, 26. januar 2014 2 har det som favoritt.
Det å skrive og lese handler dypest sett om frihet, om å søke seg ut i det åpne, og den frihetssøkingen er det fundamentale.......
Monica Skybakmoen siterer Alt det som lå meg på hjertet av Levi Henriksen (side 130)
18:46, 21. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
...og i et kort øyeblikk føler jeg hele livet flimre forbi meg. Alt jeg lovet jeg skulle gjøre, men som det aldri ble noe av. Alle gangene jeg lot det bli kveld uten å merke at dagen hadde passert. De små stundene i et liv som først blir noe verdt i ettertid.
Helle siterer Dette burde skrives i nåtid av Helle Helle
14:08, 9. januar 2014 Ingen har det som favoritt.
Det var en virkelig stor fatøl, jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme gjennom den, og hva vi skulle snakke om imens, men allerede halvveis gikk det bedre.
Sterk roman, suggerende språkføring, gode metaforer, innsiktsfullt, ramt, mørkt, galgenhumoristisk, - om Liv som må greie seg med 100 kroner dagen etter økonomsik ruin fordi hun og samboer har levd vilt og langt over evne, han har bipolar lidelse og ligger på psykiatrisk, hun sliter med en gal mor og er selv drikkfeldig og går til psykolog og sliter med å finne en vei ut av uføret.. Her er min anmeldelse på blogg
Sara siterer Vi ses i morgen av Tore Renberg (side 337)
18:35, 27. desember 2013 Ingen har det som favoritt.
Han har tatt av mange kilo de siste månedene. Så flott, har folk sagt, du kler det, går du på Elixia? Nei, jeg går på en smell.
Eivind Vaksvik siterer Mammas svik av Anne-Britt Harsem (side 19)
15:50, 6. desember 2013 3 har det som favoritt.
Barn må være noe av det mest lojale som finnes. De nærer en ubetinget hengivenhet og kjærlighet til sine foreldre, fortjent eller ikke.
Odin Eide om Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant av Jonas Jonasson:
16:43, 2. desember 2013 Kommentarer: 1
Hehe. Denne er morsom ja :D Men HVORFOR I HULESTE STÅR DET AT DEN ER FOR VOKSNE?!?! Jeg er 12 år. Jeg forsto hvert * ord, og humoren var helt topp! Ta ned aldertingen!
Ingrid Hilmer siterer Vi ses i morgen av Tore Renberg (side 540)
16:46, 28. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Jan Inge legger armene i kors og kjenner at han rett og slett har fått pupper.
Bjørg L. siterer Bare mjuke pakker under treet av Levi Henriksen (side 46)
18:57, 18. november 2013 Ingen har det som favoritt.
Jobben som fikk faren min til å klappe meg på skuldra og si at nå var jeg sikret livet ut, viste seg ikke å være så sikker allikevel. "Posten skal fram" ble til "Mennesker imellom" og man trenger tydeligvis ikke mennesker til mennesker imellom. Jeg har derfor begynt å studere til revisor.
Ingvild S siterer Der jeg tenker er det alltid mørkt av Stig Sæterbakken (side 23)
08:45, 22. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
Ensomhet rommer en mulig frihet fra dette veldige meningstrykket. Å erkjenne og akseptere sin ensomhet, selv i selskap med sine aller nærmeste, selv i sine minst alenegående stunder, er en første avlastning og et skritt i riktig retning, den som i beste fall leder fram til en forsoning med et, sagt enkelt, meningsløst liv.
Linn Strømsborg siterer Mamma, kone, slave av Linda Klakken (side 33)
14:00, 18. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.
jeg var ei sånn jente
som var seint ute om kveldene
og aldri kom hjem igjen
jeg sykla utfor bakker
med lukkede øyne
og slåss med jenter
som tilhørte en annen gjeng
døden var bare ei blåklokke i hjertet
og det som betydde noe i livet
var det som kom
og det som virkelig betydde noe
var det som aldri kom
lurte på å dra
men visste ikke hvor
lurte på hva som venta meg
lurte på hvorfor jeg var aleine
om jeg gjorde noe feil
Man kan selvsagt alltids oppsøke bordeller, de finnes nok i hopetall der. Men jeg slår ideen raskt fra meg. Jeg vil anta at jeg kommer for fort til at det vil ha noen hensikt, og det viktgste er å få tiden til å gå.
Skal aldri dømme en bok på forhånd noensinne igjen ...
Gubbelitteratur? Bøker skrevet av en selvdigger? En mann som vil ha mye oppmerksomhet? Er dette litteratur for meg? Helt ærlig vegret jeg meg lenge før jeg tok motet til meg og bestemte meg likevel for å lese Min Kamp 1, til tross for at jeg aldri skulle lese denne boka for jeg trodde ikke det var noe for meg. For hva slags litteratur er det egentlig? Jeg var meget skeptisk til denne bokserien fordi for det første ble jeg foret opp av alt maset Min Kamp - bøkene fikk, både på TV, i aviser, de tok nesten "all plass" i alle bokhandler og var nevnt på nesten hver bidige bokside på nettet. Aldri om jeg skulle følge strømmen og hive meg på den bølgen. Men så er det denne nysgjerrigheten, da, som jeg ikke alltid klarer å styre. Hva er det som er så spesielt med disse bøkene? Hvorfor snakker "alle" om dem? Og til slutt, først nå, etter at hysteriet har lagt seg og fire år etter at den første boka i Min Kamp-serien ble publisert, bestemmer jeg meg endelig for å lese den første boka bare for å se om det er noe for meg eller ikke. Og når boka er så avsluttet, sitter jeg med dyp anger over at jeg ikke har lest den mye tidligere, men bedre sent enn aldri ...
Først trodde denne leseren at dette var såkalt "gubbelitteratur", som jeg velger å kalle det. Bare for menn som befinner seg i en slags midtlivskrise eller leser bare bøker fra en bestemt sjanger. Det er det i hvert fall ikke. Og hvem skriver seks bøker som bruker seg selv som hovedperson og de rundt seg fra virkeligheten i hele seks bøker? Er det en mann som digger seg selv og tror at hans liv er mer fengende enn andres? Tvert i mot. Karl Ove Knausgård er heller det motsatte. Han har mye usikkerhet i seg, er veldig følsom og sympatisk. I alle fall er det slik han fremstiller seg selv i boka.
Her beskriver han en sorgprosess etter farens død. En far som Karl Ove og broren hans hadde et anstrengt/usikkert forhold til. Faren hans var en hard/streng mann som til slutt døde av for mye alkohol. Hele boka går utpå Karl Oves refleksjoner over livet hans hittil, relasjonen til faren, hvordan han og broren Yngve prøver å vaske og rengjøre huset som faren deres og farmoren deres bodde i da han døde, og arrangere en verdig begravelse til tross for at de er på en måte lettet over at han er død.
Min kamp 1 er en herlig, dyster, oppsiktsvekkende, intens, ærlig, observerende roman/selvbiografi om død, familierelasjoner og veien mot et forfatterskap. Karl Ove Knausgård forteller fra sin ungdom og frem til voksen alder om forskjellige situasjoner i livet, hans oppfatninger, usikkerhet, å finne sin plass i livet og finne ut hvem han er. Fortellerstemmen hans er stor og det føles som om han snakker direkte til leseren istedet for å skrive. Dette er en mann som skriver rett fra levra! Ingen tvil om at også neste boka i serien også skal leses!
Therese Holm siterer En mann ved navn Ove av Fredrik Backman
18:50, 25. september 2013 Ingen har det som favoritt.
For den verste redselen for døden er alltid at den skal gå forbi oss. Og la oss bli sittende alene igjen.
Bjørg L. siterer Sangen om den røde rubin. Roman av Agnar Mykle
18:17, 23. september 2013 Ingen har det som favoritt.
La meg si som den danske prost, da han så at han hadde skremt kirkelyden i uvett med sin svovelpreken om helvede: 'Ta det ikke så tungt, kjære sognebørn, det behøver jo ikke være sant!'
Marita Loe siterer Vi ses i morgen av Tore Renberg (side 33)
10:22, 22. september 2013 Ingen har det som favoritt.
Når det er jenter i rommet, forsvinner verden. Den fuck bare eksploderer.
Marita Loe siterer Vi ses i morgen av Tore Renberg (side 22)
10:00, 22. september 2013 2 har det som favoritt.
Alt som betyr noe, er å løpe mot den du elsker og smelte hjertet ditt sammen med hans.
Marita Loe siterer Vi ses i morgen av Tore Renberg (side 15)
09:45, 22. september 2013* 2 har det som favoritt.
Disse unaturlig lyse dagene, de er bare på lån.
Sist sett
