Bokelskere.no

*"Samtidig er det et natursyn som kommer frem hvor målet for det å gå på tur er å samle erobringer, apropos forføreren Don Juan. «Bjørnøya er det mest utilgjengelige stedet å surfe, og nå har vi gjort det!», som om Bjørnøya var ei nonne som hadde sverget ed "

Hehe, godt sagt.

Et meget godt poeng i denne fine artikkelen (som med fordel kunne ha vært kortet ned)! Takk for tipset, Ellen og for artikkelen, Eirik Røkkum.

Eg har det faktisk motsatt. Eg vegrar meg mot å følge andre bokelskarar (har ingen fornuftig forklaring på dette), men tykkjer det er berre hyggelig å bli fulgt. Så håper eg berre at dei som følger meg ikkje oppfattar det som uhøfleg å ikkje "følge tilbake".

Eg trur ikkje at det finnest ei slik reservasjons-løysing du spør etter, men det burde vere enkelt for nettstadsadministratoren å lage noko slikt. Det kan jo godt vere at det er fleire som ynskjer dette.

Susan Cain's book on introversion gave me a such a witty and informative overview of the topic that I could wish for. I enjoyed in particular her treatment of the "myth of charismatic leadership" where she documents that leadership is too often confused with extrovert salesmanship, whereas many actual chief executives belong to the silent type. Herself a graduate of Harvard Law School, Cain's report on the more hilarious aspects of its companion Business School is particularly poignant. The less entertaining middle part of the book concerns the scientific evidence for the introvert/extrovert dichotomy, while the last third of the book concerns the challenges introverted people meet in the workplace, in relationships and in families with children. Here Cain makes good use of cases from her own practice and provides generous amounts of advice. My only serious objection is her failure to see that high levels of introversion among people might be connected to authoritarianism, while freedom of speech stimulates extroverted behavior. But all in all this is book on social psychology that is well worth reading.

"Å, barn av sene tider!
Jeg har intet nytt å fortelle dere, bare det som er gammelt og nesten glemt."

For en bok!
Så annerledes det meste. Så poetisk vakker og samtidig ytterst nøktern.
Hvordan var det her i landet i gamle dager. Men ikke lenger tilbake enn tidlig 1900...
Hva tenkte folk?
Når man reiser rundt i landet og ser: Alle disse tunge murer og byggverk, steingjerdene, de små jordlappene i de mest karrige områder.
Hvordan orket de?
Ja, hvordan ble dette landet bygget egentlig?
Roy Jacobsens svar er rett og slett mektig i all sin enkelhet. Fra øyriket på helgelandskysten får vi en liten, men nokså dramatisk familiesaga som på vakkert vis forteller en bit av vår viktige historie, vår arv rett og slett.
Boka er kort, men på en måte ligger det svært mye mellom linjene.
Hva mer skal en si?
Fantastisk fin bok.
Denne boka bør enhver med interesse for vårt land lese.

Jeg synes Kristin Lavransdatter har en trygg, sterk og sympatisk far. Leser bøkene om henne for første gang nå, de anbefales på det varmeste :-)

Jeg løfter denne gamle tråden litt. Tipsene jeg fikk her forrige gang gjorde at jeg ble kjent med bl.a. Atticus i Drep ikke en sangfugl, faren i Veien og bestefaren i Gulldronning, perledronning. Jeg ser det er flere bøker her jeg ikke har testet ut ennå, og som står på lese-lista.

I julegave fikk jeg en bok jeg ikke hadde hørt om før, I skyggen av banyantreet. Jeg hadde ingen spesielle forventninger til den, men ble positivt overrasket. Handlingen er fra Kambodsja under Røde Khmer, og historien ses gjennom øynene til ei sju år gammel jente. Faren i boka fikk meg til å tenke på denne tråden. Han prøver å lære sin datter å tro på skjønnhet og håp om en bedre verden midt oppi grusomhetene de opplever.

Kanskje noen av dere har flere tips til bøker med en sympatisk farsfigur?

Jeg skal lese høyt for små barn som liker høytlesing, samme hva, når alternativet er å sovne alene. Selma Lagerlöf vil appellere til noen unge, for det er så fjernt og vidunderlig annerledes fra den hverdagen de selv har.

Gösta Berlings saga var et eventyr, og jeg ble veldig glad i forfatterstemmen, som andre kan irritere seg over. Denne boka kunne egne seg til høytlesing. I ungdomsskolen?

Alt skriftspråk er basert på talespråk. Ordstillingen du refererer, er i bruk flere steder i Norge. Altså riktig for dem som ønsker å si/skrive det slik.

Meget subjektiv begrunnelse i nattens mulm og mørke: Jeg "snublet" over noen ord av nylig avdøde Andre Brink, der han uttrykte dyp bekymring over utviklingen av det sørafrikanske samfunnet etter Mandelas død. Og plutselig var tankene mine 50+ år tilbake, hos Alan Paton, som var den første som gjorde apartheid-systemet kjent for verden gjennom skjønnlitteratur: Cry, the Beloved Country, som ble oversatt til flere språk (norsk i 1950). Jeg mener å huske at jeg likte boka den gangen i oldtida, men vet naturligvis ikke om den har tålt tidens tann. Ifølge omtalene skal det være en ganske enkel historie med en klar moral. Siden det er en prest som er hovedperson, utelukker jeg ikke at moralen kan ha et religiøst tilsnitt.

Som et kuriosum kan jeg nevne at boka skal ha vært inspirasjonskilde til musikalen Lost in the Stars av Kurt Weill og Maxwell Anderson - mange av sangene derfra har fått klassikerstatus takket være noen av jazzens ypperste artister. Denne for eksempel:

Before Lord God made the sea and the land
he held all the stars in the palm of his hand,
ad they ran through his fingers like grains of sand,
and one little star fell alone.
Then the Lord God hunted through the wide night air
for the little dark star on the wind down there.
And he stated and promised he'd take special care
so it wouldn't get lost again.
Now a man don't mind if the stars grow dim
and the clouds blow over and darken him,
so long as the Lord God's watching over them,
keeping track how it all goes on.
But I've been walking through the night and the day
till my eyes get weary and my head turns gray,
and sometimes it seems maybe God's gone away,
forgetting the promise that we heard him say.
And we're lost out there in the stars,
Little stars, big stars blowing through the night,
And we're lost out there in the stars.

Boka står i hylla, og jeg kommer til å lese den uansett, men skulle gjerne hatt godt lesefølge.

Gøsta Berlings saga er én av de beste bøker JEG har lest!
Anbefales!

Jeg bruker fortsatt "ham" når dette er grammatisk riktig. "Han" skurrer for meg iblant, for jeg syns ikke alltid det er nyansert nok. "Allikevel" er nok ikke utdødd det heller, hvis det nyanserer bedre enn "likevel", ser jeg ingen grunn til å kritisere det. På skolen lærte jeg naturligvis denne enten-eller, hverken-heller-nyanseringen, men har ingenting i mot å droppe h'en. Det å ha h'en der er liksom ikke helt moderne, det minner meg om det jeg ikke kan fordra med fransk, hvor et moderne språk heller inneholder komplikasjoner og forvanskninger for å bli korrekt, i motsetning til eldre fransk, som var mer direkte og mer logisk skrudd sammen - og fransk inneholder masse unødige bokstaver som ikke har noe å si for de skal ikke uttales i noe tilfelle... Det som forundrer meg er at "forenklingene" deres er heller å fjerne alle de uttrykksfulle aksentuasjonene som faktisk kan gjøre en forskjell, særlig for utlendingen i ferd med å lære...

Finn Erik Vinje sier språket er noe flytende og har da rett i at det er vanskelig å motsette seg naturlig utvikling. Forandringer må likevel (for meg er det litt unaturlig å bruke allikevel) ha et visst grammatisk hold å støtte seg på, en logikk. Mekanismen må komme et steds i fra. Jeg har merket meg at folk setter sammen gamle klisjéer og floskler galt, presterer å bruke feil preposisjoner, mens "dog" og "hinsides" - som visstnok er avlagt - dukker opp igjen i alt fra dagligtale på facebook til artikler i magasiner. Setningsbygning syns jeg skal få stå fritt så lenge ord og sammensetninger tilbakeviser riktig (som fx tilbakevisende pronomener brukt feil ender opp med å utløse feil betydning) og leddene utløser riktig mekanisme. Setningen i innledningen kan like gjerne være rett i begge former, mens setningene ellers i teksten ville sagt hva som passer best i rytmen. Altså litt ut av sin sammenheng uten at jeg vil si noen av dem høres feil.

Tilbake til facebook. For ikke lenge siden dukket det opp et spørsmål fra en godt voksen kar fra Vestlandet. Han er ingen akademiker, bare en vanlig oppegående, praktisk anlagt fyr. Han var blitt usikker på den korrekte måten å skrive et uttrykk. Han fikk mange riktige svar og utrolig nok ett personangrep fra en som ville at gal skrivemåte SKULLE være riktig... Det må da bare bety at også "hvermannsen" er opptatt av språket vårt? En annen jeg kjenner (en lastebilsjåfør), morer seg med å poste grove språkfeil han finner rundt omkring. Ofte handler det om "mellom rom" og feil orddelinger. Vi kom fram til over en kaffekopp på et pauserom en gang at hjelpemidler som stavekontroll på pc og telefon har skaffet folk store språkproblemer som ikke fantes før de kom. Blant de hyppigste humorkilder og misforståelser på internasjonale sider med en "chatbar" er udyret sc - spelling control. Med sider oversatt av google transelate er det ikke det minste rart at de som har blitt voksne i løpet av de siste 5-10 årene - og andre lettpåvirkelige mennesker - er usikre på hva som er korrekt norsk. Årsaken ligger nok i at de ikke leser nok bøker slik at et sammenligningsgrunnlag blir bygd opp. De trenger jo ikke det, for alt er jo digitalt!

For litt Bojer-biografisk materiale: nrk-programmet "Hvem tror du at du er?" med Odd Nordstoga søndag 8. februar 2015. N'Ødd (i øvre Telemark uttales fornavnet hans slik) er nemlig oldebarn av Johan Bojer. Når programomtalen lyder slik:

Norsk underholdningsserie. Når Odd Nordstoga bestemmer seg for å bli bedre kjent med sin mormors mørke side, fører det ham blant annet ut på en spennende og følelsesladet reise til en av Europas kulturelle hovedsteder.

...betyr det at vi skal følge med dit Johan Bojer og familien bodde tidlig på 1900-tallet, en periode Bojer skriver om i erindringsboken Svenn.

"Hverken" var ute av ordlistene en periode, men er kommet inn igjen. "Ham" har aldri vært ute, men er likestilt med "han". Dette gjelder "offisielt", normert bokmål. Men så sant man ikke er skoleelev/student eller offentlig ansatt, kan man bruke språket akkurat som man vil. Det gjør de fleste forfattere.

Her har vi nok et eksempel på tidens gang. "Ham" er ikke ute av språket. det er ikke all verdens år siden "han" i dette eksemplet ville blitt "arrestert". Men nå er det forlengst blitt "lovlig". For meg er det utenkelig ikke å bruke "ham" her.!

Snarere med alder å gjøre. Om ikke forfatterens så oversetterens. Jeg vil kalle litt gammelmodig, men bare litt. I min konservative bokmål -setting finner jeg intet galt i denne setningen slik den her siteres. Om oversetteren finner at forfatteren har tilsiktet noe ved denne ordstillingen skal ikke være sagt. Mye er lovlig i korrekt bokmål, grammatikalsk som ortografisk . Ofte skriver jeg selv som jeg med vilje gjør her (uthevet tekst) ordet intet, der de fleste, særlig yngre enn meg ville mer naturlig si "ikke noe" ? Men, jeg begynner å dra på årene. At det i denne bokens oversettelse skal ha noe med dialekt å gjøre finner jeg grunn til. Men selvfølgelig : Det er mulig jeg ikke leser (oppfatter) det slik du gjør det. (?).

Nå er vel ikke "ham" ute av språket vårt, det er bare, idiotisk nok, likestilt med "han".
Noe som interessant nok gjør det vanskeligere for norsk ungdom av i dag å lære seg fremmede språk hvor man faktisk skiller på sånt. Se bare på engelsk...

Jeg har i mange år hatt et problem med for mange bøker hjemme, og har i den siste tiden bestemt meg for å gjøre noe med det.

Jeg handlet bøker på Amazon, på Mammut over en lav sko, men da det kom til å lese dem, valgte jeg ofte å prioritere biblioteksbøker i stedet for de jeg eide. Biblioteket gir deg en tidsfrist, det gjør ikke Amazon. Resultatet er at det ligger over hundre bøker hjemme som jeg ikke har lest. Samtidig er det mange bøker jeg vet jeg bør lese, men det er av og til vanskelig å komme i gang. Det var en grunn til at jeg kjøpte bøkene, det var selvsagt for å lese dem.

Jeg har derfor innført endel regler som jeg inntil videre følger:
1. Jeg må lese ut ti bøker før jeg kjøper en ny. Det er som regel ingen grunn til å kjøpe det nyeste når det er bøker hjemme jeg like gjerne kan kose meg med.
2. Nyinnkjøpte bøker (ikke oppslagsverk) må leses innen to måneder. Det blir slutt på å kjøpe bøker for å sette dem til pynt i bokhyllen.
3. Jeg trenger en GOD grunn for å låne en bok på biblioteket når jeg har bøker hjemme.

Jeg vil fortsette med dette inntil antall uleste bøker er redusert til et minimum.