Bokelskere.no

"Javisst," sa Langdon samtykkende. "For ingen er vel bedre egnet til å fortelle verden om hvordan man skal ha sex, enn en gjeng åttiåringer i sølibat."

Jeg vet ikke hvor lang tid det har gått, men jeg vet at det har gått flere dager - kanskje uker - siden jeg sist har hatt lyst til å ta meg selv av dage. Dette bekymrer meg.

Hverdagene er allerede så travle av all tomheten at jeg ikke har tid til å gjøre ting jeg egentlig burde gjøre.

Før jogget jeg, men det tar på knærne. For mye gulrot gjør deg gul, for mye kalsium gir nyrestein. Sunnhet dreper.

Folk nedkjemper vinteren ved å lese hele kvelden, lar sidene hvirvle hundre ganger raskere enn dagen dreier, små tannhjul som driver et større tannhjul gjennom alle de månedene. Vinteren er femti bøker lang og nagler deg til stillheten som et insekt på en knappenål; ens egne setninger folder seg sammen til enkeltord, viseren på tolv utgjør tidens ene, samlede ånd. Hver blikk ender i snø. Hvert skritt synker nedover. Slik er tiden i Maine, selve den hvite tiden.

Husker du det første spørsmålet jeg stilte deg? sa Zedka - Hva det vil si å være gal? - Nettopp. Denne gangen skal jeg svare deg uten å fortelle fabler. Galskap er når du ikke er i stand til å meddele tankene dine. Som om du var i et fremmed land, hvor du kan se og høre alt som skjer omkring deg, men ikke kan forklare deg, eller be om hjelp, fordi du ikke skjønner det språket de snakker der. - Slik kan vel alle føle det iblandt. - På et eller annet hvis er vi gale alle sammen.

For det blåser på Jæren. Mer enn du tror. Og jeg har alltid tenkt at det gjelder å holde seg oppreist, lene seg mot vinden med hele sin tyngde og ta peiling på stedet du skal bevege deg til før du setter den ene foten foran den andre. Som å bo i en vindtunnel, omtrent, sidelengs gravitasjon, så for meg hvordan bøndene tjoret kuene til bakken og naglet hustakene fast, teipet seg fast til stolene sine og ventet på bedre vær.

Det skjer noe med deg når du har vært alene hjemme i flere dager. (…) Umerkelig gjør du deg til huleboer, Robinson Crusoe i hjemmet, (…) de absurde handlingene du utfører fordi grensene nærmest er borte. Du kan sove på stuegulvet om du vil. Sitte oppe hele natten. Det er ingen som merker det. I noen få dager er du utenfor alle systemer, alle opptråkkede far. Derfor går du nesten ikke ut heller, disse dagene. Og når foreldrene dine en dag kommer tilbake, foreldrene eller de andre du bor med, skjer det alltid plutselig. Du rekker aldri å forbrede deg. Uansett hvor mye du prøver, hvor mye innsats du legger i det. Du er Robinson Crusoe, med fullskjegg og selvskutt pelsdrakt. (…) Og idet de åpner døren og kommer inn til deg, møter du kulturkollisjonen i døren og stemmen din føles ukjent, fremmed, nesten ny.

Jeg så meg om i skapet etter mat. Jeg fant kartonger med Seven Oceans standard nødrasjoner fra det fjerne, eksotiske Bergen i Norge.

Man blir trøtt av trost og barokke tapeter.

Nettverkstjenester får frem vår indre hamster. … Majoriteten av brukerne på Bokelskere bruker ikke tiden sin på å være sosiale: De bruker den på å legge inn bøker i databasen. En ren hamsteraktivitet, men folk blir hekta.

Folk vil heller dø enn tilgi. Så vanskelig er det. Hvis Gud hadde sagt rett ut: "Jeg gir deg et valg, tilgi eller dø," ville mange bestilt kiste med det samme.

Det eneste som kan lege sjelen, er sansene, og sjelen er likeledes det eneste som kan lege sansene.

Dance. Dontthink. Dance. Danceyourbest, likeyourlifedependedonit. Yougottadance.