Bokelskere.no

Syns den hørtes bra ut. Er med på den :-)

Jeg foreslår at du ser etter "Spoon River-antologien" - både i André Bjerkes mesterlige oversettelse til norsk, og i originalutgaven av Edgar Lee Masters. Du kan ikke unngå å bli fengslet, tror jeg …. (de tåler å leses mange ganger, og i begge språkversjoner).

Sant å si leser jeg ikke veldig mye dikt selv, men jeg har falt pladask for en tysk slampoet som ikke er oversatt til norsk, og jeg kan knapt nok tysk... Hun er oversatt til svensk, og jeg har sett henne "live" både i Oslo og i Stockholm: Nora Gombrich, heter hun (Tøys! Hun heter Nora Gomringer!!!). Du kan se henne fremføre et av diktene sine her, på YouTube. Man skjønner mye selv om tyskkunnskapene er så som så! Men hun skriver og fremfører på engelsk også - som i denne videoen. Hun kan være veldig morsom, men også dypt alvorlig - mange av diktene hennes griper tilbake til den tyske historien, ikke minst overgrepene mot jødene..

En nyere norsk klassiker jeg ellers vil nevne, er Jakob Sande. Kanskje du bør se litt på Åse-Marie Nesse, også? Nå vet jeg ikke noe om din "sivilstatus", men Cathrine Grøndahl mottok ovasjoner for sin "Jeg satte mitt håp til verden", en diktsamling som handlet om å bli mor. Den kom i 2009; nylig (2018?) kom Kristin Storrusten med diktsamlingen "Barsel" om samme tema, men atskillig mer humoristisk - "(d)en er mørk, morsom og setter en klissete syltetøyfinger på hvordan det er å være i permisjon" ifølge vaskeseddelen. (Jeg har ikke lest noen av dem, men Storrusten er genuint morsom, og Grøndahl skrev en veldig bra anmeldelse av "Barsel", om jeg ikke husker feil. (Eller var det Storrusten som fortalte i et intervju at hun så opp til Grøndahl? Kanskje begge deler?)

Hjertelig takk Reidun. Jeg var ikke oppmerksom på "Drømmesvart", og boken er nå ført opp på min ønskeliste. Gleder meg til å lese den!

Hei Lillevi, har du sett Drømmesvart av LIse Myhre som lager Nemi tegneserien? Her bruker hun blant flere dikt særlig av Inger Hagerup og Andre Bjerke, og jeg synes det var stort å se dikt jeg har elsket fra 15 års alderen i en slik kontekst. Anbefales! MIn datter fikk den i gave.

Jeg vil anbefale Inger Hagerup. Hennes dikt er lette å lese, har dypde, humor og alvor. Spennvidden er stor; fra dikt for barn til grunnleggende livsspørsmål. Inger Hagerups har fulgt meg gjennom livet, og jeg kommer fortsatt stadig tilbake til henne.
Jeg er også svært glad i Haldis Moren Vesaas og Kolbein Falkeid. Rubi Kaur kjenner jeg ikke.

Lykke til i poesiens verden!

Jeg hadde også en sterk leseopplevelse med denne, og er skjønt enig at romanen er tankevekkende. Interessante tanker du gjør deg om dette med at Norge stilles til ansvar, synes jeg. Det slo ikke meg under lesingen, men ja, du har jo helt rett!

Av en eller annen grunn ble jeg ikke "dratt inn" i denne historien, og har derfor ikke lest mer enn 30 sider av boka. Jeg ble overrasket av de korte kapitlene. Fine skildringer av ulykken på verftet, av havet ... og jeg lurer jo forsåvidt på hvem hovedpersonen er og hva som har ført ham akkurat dit. Likevel har det altså stoppet litt opp for meg, men jeg skal lese boka ferdig altså.

Det er ikkje lett å finne ut av kva tittelen viser til, nei.
Det nærmaste eg kjem, er å setje den i samanheng med dette sitatet frå side 33, der hovudpersonen sit og funderer over verdshistoria i eit geologisk tidsperspektiv:

Alt kom fra havet. Til og med fjellet jeg satt på, fjellene jeg så rundt meg, hadde reist seg opp fra et hav sydende av fremtid, for slik å danne de landmassene som krevdes for at livet skulle kunne innta den stadig mindre giftige lufta ovenfor. Alt jeg så, alt jeg var, hadde på et eller annet tidspunkt vært under vann.

"Alt etter havet" viser kanskje til evolusjonshistoria, og der den teknologiske evolusjonen ser ut til å ha tatt overhand i framtidsvisjons-delen av boka.

Reagerer litt på at et bilde av den sovjet-russiske maleren Arkadij Plastov har engelsk tittel –«Harvest» – i en bok av en norsk forfatter men, men … Her er det ihvert fall, maleriet.

Tidsaspektet gjorde meg veldig forvirra også, men det bidro til at jeg ble mer nysgjerrig, og det var ikke før etter at jeg ble ferdig med boka og hadde reflektert litt at jeg skjønte opplegget. Så helt enig i det du skriver i det siste avsnittet ditt.

Som det går fram av innlegget mitt lengre ned fikk ikke jeg helt med meg tidsaspektet når jeg leste boka. Sleit dermed med å følge handlinga og "plotet". Ble bare forvirra av at handlinga i Årdal hadde bilder fra 80-tallet på veggene, og at Aleksej var født i 2015(?). Men etter å ha lest diverse anmeldelser etc. etter at jeg ble ferdig med boka skjønner jeg nå at det dreier seg om ei tidsreise, mulig jeg burde vært mer oppvakt og skjønt det undervegs? Normalt liker jeg at ikke alt i ei bok blir forklart i detalj, men denne gangen hadde leseopplevelsen min blitt bedre om det f.eks. i Del 1 hadde stått "Årdal, Norge 2017", og i Del II "Moskva, Russland 2040".

Gitt at opplegget er at Ivan reiser fra et ødelagt Russland tilbake i tid for å forhindre at en Hydro-ansatt gjør oppfinnelsen som har bidratt til elendigheten i Russland så synes jeg da at dystopi/sci-fi-settingen absolutt gir mening?

Eg las først "Metoo 2033" og trudde det var ein tilsikta spøk, men så såg at at det var noko midt mellom dette og "Metro 2033". Jaja, det er snart jul ...

Men attende til sprøsmålet, ja eg las Metro 2033. Det har ikkje slått meg enno at det var noko der som var relevant for boka vi les no, men så har eg også lest berre del 1 enno. Eg forstår det slik at ein del av boka vidare gjeng føre seg i Moskva, og gjeng ut frå at eventuell relevans vil bli tydelegare då. Eg skal prøve å følge med på dette.

Den blir jeg gjerne med på! Har egentlig så vidt begynt å lese den på svensk, men legger den gjerne til side en stund, så vi kan lese den sammen!

Jeg vil gjerne foreslå boka "De kommer til å drukne i sine mødres tårer" av Johannes Anyuru. Den virker både spennende og interessant! Den er også nevnt i linken Monica Karlsen postet med tips til norske og skandinaviske dystopier.

"Inspirert av IS oppsøker tre ungdommer en bokhandel i Gøteborg, der en kjent kunstner skal holde et foredrag om sine kontroversielle karikaturtegninger. Seansen avbrytes av et pistolskudd som innevarsler en dramatisk terroraksjon, med publikum som gisler og livestreaming via YouTube. Det blodige dramaet får med ett en ny retning da kvinnen som filmer det hele plutselig stopper opp og sier: - Hør på meg. Jeg tror ikke vi skal være her. Det var ikke hit vi skulle. Fra dette øyeblikk gjør fortellingen en helomvending fra brutal realisme til dyster fremtidsvisjon. Vi møter kvinnen igjen to år senere, innlagt på en rettspsykiatrisk klinikk. Hun har tatt kontakt med bokens forteller, en forfatter, som hun har lest bøker av og som hun vil dele sin historie med. Hun mener seg å være en varsler fra fremtiden, en tid med heimevern, borgerkontrakt og interneringsleirer for muslimer og jøder. En fascistisk dystopi om Sverige 30 år frem i tid. Poetisk og drømmeaktig utfolder romanen seg som en beskrivelse av og en refleksjon over et sivilisatorisk sammenbrudd."

https://bokelskere.no/bok/de-kommer-til-aa-drukne-i-sine-moedres-taarer-roman/524672/

Lurer på det samme som deg. På slutten av boka skjer det noe helt spesielt ute på havet, har noen tanker om at tittelen har noe med følgende av denne hendelsen. Alt etter havet.

Fin tittel, synes jeg. Men nei, ingen ideer eller assosiasjoner så langt. Skal ha det i bakhodet mens jeg leser den ferdig :-)

Ein annan ting eg tenkte på ved starten av boka; valdsame eksplosjonar i fabrikkar er sikkert ein ingrediens i mange romanar, men merkeleg nok kan eg berre hugse norske romanar der dette er med.
Kniven på strupen av Kjartan Fløgstad
Hvite niggere av Ingvar Ambjørnsen.
fleire?
nokon utanlandske?

Det er jo noen sider igjen ennå, og jeg regner med at det bygger opp til en spennende utvikling og slutt. Den som leser får se.

Desember er ikke måneden jeg greier å legge bånd på meg når det gjelder noenting, så da jeg fant boka på bibliotekets e-bokutlån, var den slukt i løpet av et drøyt døgn. Jeg ble altfor nysgjerrig. Men for ikke å gå glipp av alle detaljene har begynt å lese den på nytt. Imponert over språket og det underfundige og engasjerende plottet. Likte også slutten, som er viktig for meg.

Jeg har også så vidt kommet i gang. Merker at det er en historie jeg blir nysgjerrig på, men skal prøve å få boka til å vare en stund. Derfor bra at jeg leser flere gode bøker samtidig, nå :-)