Bokelskere.no

Nå har jeg lest ut boka. Den var veldig god. Spennende og vond, til tider grusom. Jeg skal ikke begi meg inn på lange beskrivelser av flyktninger, religion, fascisme og rasisme, men det er jo disse tingene som er temaet for boka. Mulig jeg kommer til å skrive mer om det etterhvert. Akkurat nå er inntrykkene veldig ferske.

Noe som jeg syntes var interessant: På meg virket det som det fortelles en historie som inneholder en form for tidsreise. En ikke-fysisk tidsreise, en tidsreise i sinnet på en måte som ikke kan defineres. Det at hun "kom tilbake" og medvirket i terrorangrepet og fikk stoppet det, gjorde at samfunnet utviklet seg annerledes enn det fascisitiske Sverige hun hadde opplevd da hun vokste opp. Samtidig er det noe med historien til faren og alderen til datteren som gjør at jeg synes man ikke kan utelukke at dette faktisk kommer til å skje uansett.

Litt av poenget til Anyuru er jo hvor fort slikt går. Det VIRKER så overdrevet og ekstremt - det ville sikkert også naziregimet i for eksempel 1942 gjort for noen som levde på 20- og 30-tallet (tross harde tider).

Jeg mener ikke det er så utrolig å se for seg - vi er allerede på vei mot stadig mer illiberal integreringspolitikk der det stilles helt andre krav til innvandrere og spesielt ikke-vestlige innvandrere enn alle andre borgere. Slik som samfunnskontrakt, et helt seriøst forslag flere politikere, også i Norge, har kommet med. At det får noen sanksjoner å svare "feil" på denne kontrakten er ikke så vanskelig å se for seg.

Ytrings- og tankefrihet gjelder kun for den hvite befolkninga... en autoritær og konservativ muslim er visst langt verre enn en Fjordman eller andre fundamentalistiske, men etnisk norske "tenkere".

Da er jeg i gang med bokens uvante åpning. Håpet er å forstå litt av terrorismens logikk.

Jeg har nå begynt på boka (var ledig på biblioteket) og for en start! Kanskje den mest intense begynnelsen på en bok jeg har lest noensinne, i hvert fall på mange år.

Hei, så moro :) Boka er nå reservert på det lokale biblioteket.

Det ser ut som en interessant og viktig bok. Skal få tak i den til den 20.

Jeg leste den i januar, så tror jeg står over denne gangen. Men jeg kommer sikkert til å følge med på tråden :-)

Skal bli med, eg.

Jeg skal se om jeg får tak i boka på det lokale biblioteket. Om det går så blir jeg med!

Ah, denne har jeg utrolig lyst til å lese! Også skremmende aktuell mtp. framveksten av høyreekstremisme og fremmedfiendtlighet i Europa.

Joda, den er lest. Ferdig for en måneds tid siden og jeg ga den en femmer. Synd du gir den opp for sammenhengen ser man ikke før på slutten.

Jeg fikk begynt å lese denne i går og har kommet halvveis! Boka er bare 150 sider lang og min utgave er trykt med font Calibri 16 eller noe sånt for å få boka litt tykkere. Kjøpte den engelske utgaven jeg da, til en billig penge.

Jeg har altså kommet halvveis og her er inntrykket så langt (spoilervarsel!):
Vi ser ut til å befinne oss på minst 3000-tallet (et tusenårsskifte var nevnt), og verden er et relativt grimt sted der roboter betjener de fleste jobber og en av de viktigste gjenværende store jobbene for mennesker ser ut til å være å registrere menneskelige følelsesmønstre som i sin tur skal kodes inn i robotene og bidra til at robotene blir enda bedre. Blomstene og insektene er nesten utryddet og de store pattedyrene er kun på zoo. Menneskearten er en skjør blomst, i hvert fall de priviligerte av dem som kalles Generasjonen. De er svakelige og kroppsdelene trenger stadig å byttes ut. Da er det jo bra at foreldrene deres en gang i tiden fikk en surrogatmor til å føde en perfekt klon av barnet. Genetisk perfekte kloner. [Så sniker den tveeggede tanken seg inn: hadde det ikke vært like greit å føde bare genetisk perfekte barn i stedet for å holde seg med kloner som man etterhvert tar ut organer fra...].
Men akkurat nå befinner Viviane/Marie seg egentlig midt i en skog sammen med andre flyktninger. Klonene sine har de også med seg. De har våpen, i form av noen roboter. Hva har skjedd? Hvem eller hva flykter de fra?
Darrieusseco ruller historien langsomt og foruroligende ut. Jeg håper vi får svar på alle spørsmålene etter hvert!

Forsiden er veldig fin, ja! Jeg kom ikke i gang med denne boka heller. Litt laber leseform, men holder på med romanen "Et lite liv" og lytter til "Drapene i Baneheia". Fikk ikke somlet meg til å åpne "Livet i skogen", dessverre. I påsken, derimot, da får jeg mer tid til å lese! Jeg er glad for at denne lesesirkelen eksisterer, selv om jeg ikke har bidratt de siste gangene. Hilsen Tove

Har lest den ut nå fordi jeg lånte denne fra ebobBib, og fristen gikk ut.
Kan ikke si jeg ble særlig begeistret – boka traff meg rett og slett ikke. Synd, for ideen er god, temaet spennende og jeg likte plottet, men ikke oppbyggingen. Har sans for historier der det hoppes fram og tilbake i handlingen, men etter min mening funker det ikke her –historien ble bare rotete.

Pluss for idé og plott, altså, men minus for dårlig flyt – synes er romanen språklig svak. Vippet mellom en treer og firer på terningen, og landet på en svak firer.

Bra bok. Klarte ikke å vente, så jeg ble ferdig med den i forrige uke. Fikk vibber til både filmen The Island og boka Min søsters vokter, som behandler noen av de samme temaene om enn med litt annen vinkling.

Da har jeg bestilt romanen :-)

Eg er samd med deg angåande omslaget, eg kunne ha funne på å kjøpt boka berre på grunn av det. Eller i alle fall plukka den opp og sett nøye på den i bokhandelen.

Men for å kome til poenget; eg har bestilt boka, det er berre å spikre leseperiode så er eg med.

Denne boken høres ut som et riktig blanda drops av Never Let Me Go, The Wall og Den Danske Borgerkrigen - som vi har lest i tidligere runder. Spennende! Jeg blir med.

Livet er den eneste måten av Wislawa Szymborska -- en folkekjær og tilgjengelig polsk poet som fikk Nobelprisen i sin tid, og som i tillegg er i vinden om dagen: https://www.aftenposten.no/osloby/i/vmR6mL/Polsk-suppe_-litteratur-og-forbrodring.

Det synes jeg absolutt du skal! Jeg er med.