Omtale fra forlaget
Vi følger Ole Brumm, Kristoffer Robin, Tussi, Nasse Nøff, Ugla og de andre dyrene på eventyr i Hundremeterskogen.
Forlag Puffin
Utgivelsesår 1992
Format Heftet
ISBN13 9780140361216
EAN 9780140361216
Genre Godnatthistorier
Språk Engelsk
Sider 161
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Her kommer Ole Brumm
en liten bjørn i skogen
tra-la-lala-la"
Ennå er det som jeg kan høre Torbjørn Egners myke stemme fra radioen, og lenge trodde jeg at det var ham som hadde skapt denne "eventyrlige" figuren som jo Brumm er. Egner var dog bare formidleren, noe som vi fikk vite etter hvert. Men han gjorde oss (både som barn og større barn og til slutt voksne) den enorme tjenesten; å bli oppmerksom på at måten man leser for barn på, er viktig for barnets forståelse og innlevelse i tekst.
Stopp nå litt, er Ole Brumm egentlig hovedpersonen ? Nei, det er selvfølgelig Kristoffer Robin. Og det er hans far som vi aner er fortelleren. En ypperlig innfallsvinkel! (En historieforteller i historien!).
Fra første side (men bare der) blir man gjort oppmerksom på at Ole Brumm egentlig er Kristoffers lekedyr. Andre også, Tussi er helt tydelig av tøy, da halen hans kan syes på igjen, når han mister den. Men også Kengu, Tigergutt, Nasse Nøff. Alle. Og faren vever gutten inn i sin egen historie hvor han lever sammen med sine lekedyr, gjennom sin fantasi ( hele tiden i en slags dialog med fortelleren), som slippes så til de grader løs, at både han og vi, og alle barn siden, tror på dem og Hundremeterskogen hvor handlingen utspilles. Og hvor er så denne "berømte" skogen ? Ingen steder , men også alle steder. Den er som lekedyrene, du kan ta den med deg. Og leke i den sammen med dine små venner som du og Kristoffer Robin har sammen. Og det er ikke lite, bare man husker å tillate seg å lese, leke, være med på barnets premisser. De som man forhåpentligvis ennå har inni seg, og forhåpentligvis ikke må lete så langt etter.
Dermed går Ole Brumm videre i sin enkle tankegang, sine fraværende krav, videre gjennom generasjoner, gjennom overlevering.
Egentlig er denne boken Milnes tredje i rekken. OLe Brumm "fødes" i første bok "Da vi var veldig små" og "Huset på Bjørnehjørnet".
(Det er mange sitater fra disse bøkene, så mange at det er utgitt en egen sitatbok.) Et sitat som brukes både titt og ofte, særlig i ironisk sammenheng, i politiske debatter. Og det går slik: " Ja, takk: Begge deler!". Men grådig er Brumm dog ikke, heller kanskje en smule,eller mer;naiv. Men da må man ha i tankene; han er jo bare et kosedyr! (Skjønt, bare?).
De som ennå ikke har lest denne boken: Gled dere til det!
En absolutt klassiker som alle norske barn har hørt om og fått lest fra.
"Jaja, og nå må nok vi også komme oss hjem," sa Kengu. "Adjø, Brumm." Og med tre lange hopp var hun vekk. Brumm fulgte henne med øynene. "Jeg skulle ønske jeg kunne hoppe slik," tenkte han. "Men sånn er det, noen kan - og noen kan ikke."
If you live to be 100, I hope I live to be 100 minus 1 day, so I never have to live without you (Winnie)
Men Ugla pratet i vei, og han brukte lengre og lengre ord, helt til han til slutt var tilbake der hvor han begynte.
"Når du våkner om morgenen, Brumm," sa Nøff etter en lang stund, "hva er det første du da sier til deg selv?" "Jo," sa Brumm, "jeg sier: Mon tro hva jeg får å spise til frokost? - Hva er det første du sier, Nøff?" "Jeg sier: Jeg lurer på hvilke spennende ting som kommer til å hende i dag," svarte Nøff. Brumm nikket tankefullt. "Det er omtrent det samme," sa han.
"Og hvordan står det til?" spurte Brumm. Tussi ristet langsomt på hodet. "Ikke mye hvordan," sa han. "Jeg har ikke følt meg riktig hvordan på aldri så lenge."
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.
Laget på oppfordring fra sommerfugla: http://bokelskere.no/tekst/23520/
Husker du da åpnet en bok første gangen og lot blikket gli over de merkelige tegnene som med en usviklelig presisjon snirklet seg frem og tilbake over det lett gulnede papiret? Hvordan eselørene viste hvor den forrige leseren hadde tatt sine pauser, og hvordan kaffeflekkene vitnet om en historie så spennende at selv ikke søvnen, tørsten eller sulten kunne hindre øynene i å lese og hendene i å bla, side etter side? Husker de første forsøkene på å halte deg gjennom en bok på egenhånd? Husker du stoltheten du følte da boken slo igjen for siste gang? Husker du den lille klumpen av melankoli over at historien var over? Ingen bøker betyr så mye som de første. På historiene om fjerne land og stolte riddere bygges den leselysten som senere skal føre til at du igjen og igjen graver deg ned i din egen verden og lar de skrevne ordene føre deg langt vekk. Jeg vil nå dra frem de bøkene som fikk meg til å lese. De bøkene som inspirerte og motiverte meg. De som tvang frem barnetårene, og den sprudlende barnelatteren. De som gjorde at jeg satte vekkerklokken på en time tidligere for å rekke å lese før jeg dro til skolen... La oss dykke ned i minnenes brønn og igjen le av snakkende portretter, svenske småtroll og bestemødre med sans for det makabre.