"Kommer verden til å dø ut? Kommer verden til å gå under? Hva er status nå, rent faglig og nøkternt vurdert, og hva slags retorikk bør brukes uten å frata unge håp og nattesøvn? (...)
Jeg mener oppriktig at situasjonen er nokså mørk, selv om det ikke er slik at verden vil "kollapse". Jeg tror samtidig at det ikke er noe galt i å bli litt skremt av det situasjonen vi står ovenfor. En viss angst kan motivere til handling. At vi får noen stikk av dårlig samvittighet og at vi dessuten erkjenner at vi har et personlig ansvar, er også av det gode. Slikt er riktignok personavhengig, men uten at vi involverer følelsene, vil lunkenhet og likegyldighet råde grunnen. Utviklingen - når det gjelder både klima og naturmangfold og samfunnets utilstrekkelige svar på disse utfordringene - gir grunn til bekymring, men ikke panikk, og definitivt ikke resignasjon. En erkjennelse av at det kan gå riktig ille, er snarere en forutsetning for den formen for handling vi nå trenger" Dag Olav Hessen.

Viktig, skremmende og engasjerende. Denne boka bør alle lese! Man trenger ikke å være professor for å lese denne boka. Den er lettlest og passer for alle.

Jeg har lest Hessen før og liker måten han skriver på; gode kildehenvisninger og et rikt omfang av dokumentasjon, nøkterne beskrivelser og balansert argumentasjon. Selv om innholdet på mange måter er god kjent gjennom andre forfattere og media, er det kanskje Hessens saklige og nøkterne stil som gjør at jeg fanges av denne boken.

Hessen får frem veldokumentere og vesentlige poeng om naturens egenverdi, verdien av naturmangfold og hvor viktig det er å bevare artsmangfold i et nåtidig og et geologisk perspektiv. Disse argumentene drukner for ofte i klimadebatten, men for oss mennesker og våre livsbetingelser er de like viktige. Naturen og artsmangfoldet har en egenverdi. Jeg synes boka er best når han skriver om dette og hvordan vår menneskelige påvirkning på planeten er blitt så omfattende at den kan gi navn til en geologisk epoke, antropocen.

Jeg setter stor pris på at det skrives denne type ambisiøse bøker, der kortsiktige hendelser (som korona) omtales sammen med den geologiske tidsskalaen der vår menneskelige aktivitet kun er et lite vindpust. Ved å gjøre dette får han frem hvor små endringer som skal til for å flytte vippepunkter for opprettholdelse av dagens natur og artsmangfold. Det er et budskap som bør nå et bredt publikum.

Jeg synes det blir litt mye og ustrukturert når han skriver om hva som kunne, burde og ikke er gjort for å bekjempe klimautfordringen til nå og hvordan han vurderer hva som kan være gode tiltak.

Etter å ha lest Frode Fanebust sin "Selvbedraget: Norge og klimakrisen" var en del av stoffet kjent. Men Hessen later til å ha solid (enda bedre) innsikt og kunnskap om temaet, boken god for den som vil lese seg opp på temaet.
Jeg syns han framstiller det hele nøkternt og balansert - og jeg støtter alle hans tanker fullt ut, inkl hans nær-resignasjon-betraktninger på slutten.
Dessverre, han skriver nok for døve ører - jeg har ingen tro på at politikerne kommer til å gjøre grep som monner i tide, og neppe de såkalte "folk flest" heller.

Trekker litt for tidvis noe "professorspråk", men det er vel jeg som ikke har tilstrekkelig akademisk bakgrunn.

Verden på vippepunktet. Dag O. Hessen.
Dette er jo sakprosa om miljø, og jeg synes det er bra at den selger så godt.
Jeg tilhører ikke klimaskeptikerne, de som vi for litt siden kalte klimafornekterne, så for meg var det mye kjent stoff og aksepterte meninger. Jeg er ikke så opptatt av detaljer og målbarhet, så den var ikke like god hele veien for meg. Men alikavel ei viktig og god bok å kunne ta frem i ny og ne.

Sakprosabøker som indikerer at det er all grunn til å være pessimistisk. Kall dem gjerne faktabaserte dystopier.

Lest i 2020