Uten vesentlige feil eller mangler
roman
av Linda Skomakerstuen (forfatter).
Gyldendal 2017 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Elvira skjønner ikke helt vitsen med andre mennesker og holder omgivelsene på trygg avstand med kalkyler, regneark og krasse bemerkninger. Slik hadde det kunnet fortsette, men en dag skjer det noe. Den pensjonerte jordmoren som bor i nabohuset dør, og kvinnen som leier stua på toppen av heia, forsvinner på mystisk vis. Elvira er overbevist om at noen i den lille sørlandsbyen ruger på en mørk hemmelighet, og med skarpt revisorblikk og jordmorens innpåslitne hund på slep tar hun saken i egne hender. Motvillig blir hun nødt til å snakke med menneskene rundt seg. Slik oppdager hun at folk flest, og kanskje også den velstående mannen på Engholmen, ikke er så ille som hun skulle ha det til. «Fornøyelig feelgood-krim» Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad «Småbykrim av klasse … Dette er en roman ‘uten vesentlige feil eller mangler' og det er en underholdende og velskrevet kriminalroman av typen feel-good … Forfatteren har en storartet evne til å streke opp gode bilder med få og velvalgte ord … Her mangler ingenting … Velskrevet, underholdende og spennende». Anne Schäffer, littkritikk.no «Ein velopplagt debutant med sans for humor og eit godt mysterium … Uten vesentlige feil eller mangler er sjølv nettopp det: utan vesentlege feil eller manglar. Alt flyt, som Heraklit sa, og lesaren flyt med, i denne overraskande hendingsrike romanen frå ein søvnig småby … Romanen er skriven med overskot og ter seg som eit språkleg sprudlevatn.» Ingvild Bræin, Dag og Tid «En søt historie med rare folk og hjartet på rette staden.» Atle Christiansen, Aftenposten «Sjarmerende svartsinn … Koselig forsvinningsmysterium krydret med romantikk … midt i blinken for alle som liker gammeldagse detektivmysterier uten blod, gørr og rabiate seriemordere, men som vet å sette pris på en uskyldig(?) liten flørt i bokform … Linda Skomakerstuen skriver lett og ledig, og treffer underholdningssjangeren godt på aller første forsøk … Vi tåler fint en oppfølger om Elvira!» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Fornøyelig anti-krim … Spenstig skrevet … At Linda Skomakerstuen er debutant merkes ikke så godt, hun har allerede en tydelig stil og er en rutinert forteller … klarer å være morsom uten at det virker anstrengt, der hun går i slalåm mellom drama og tørrvittigheter … Så det er på nokså mesterlig vis, og uten å gå i fellen med å overdrive at Skomakerstuen får oss til å tro på Elviras pessimisme. Replikkene sitter godt, det samme gjør de finurlige betraktningene … En slentrende og lett komedie, med rampete små stikk mot nordisk noir.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen «Bridget Jones møter Miss Marple … ganske så befriende med en hovedperson som er både barsk og litt ufordragelig … et godt plott, en rustikk fortellerstemme og en vilje til å underholde.» Torborg Igland, Fædrelandsvennen «I denne morsomme feelgood-boka møter vi Elvira, en revisor bosatt i Risør … Dette er ikke en bok med privatetterforskere, skumle brev og makabre skildringer, men en bok om en revisor, som plutselig finner noe annet å gjøre, og som blir oppslukt i en egen verden. Linda skriver en god roman med et lett språk og sidene glir unna når du først begynner å lese. Det at Linda i utgangspunktet ikke hadde planer om å bli forfatter, og det at hun skrev hele boka i løpet av en måned, gjør ikke saken mindre imponerende. Dette er en kanon av en debutbok!» Katinka Sletten, Kamille «Skomakerstuen debuterer som forfatter med historien om Elvira, og skriver humoristisk og godt … Vil du ha en avkoblende leseopplevelse, er dette boka for deg. Uten vesentlige feil eller mangler er en lun, morsom og underholdende roman.», KK (Ukens bok)
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788205501430
EAN 9788205501430
Språk Bokmål
Sider 318
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 16 25 6 3 0Bokomtaler
Rita Aslesen-Svendsen om Uten vesentlige feil eller mangler av Linda Skomakerstuen:
19:28, 15. mars 2017*
En fantastisk underholdende bok fra den lille sørlandsbyen Risør i Norge. Skomakerstuen klarer å holde karakterene interessante under hele fortellingen, som inneholder spenning, humor og romantikk. Småbymiljøet er herlig beskrevet, akkurat slik det kan være i en liten by ytterst ved havet. Anbefales på det varmeste!
Knakende gild roman, full av både humor og alvor på en flott måte. Nesten så det er trist når den er lest ut. Denne anbefaler jeg trygt :)
Margrete Dyvik Cardona om Uten vesentlige feil eller mangler av Linda Skomakerstuen:
16:19, 17. april 2017
En underfundig historie som vil få deg til å trekke på smilebåndene hele veien igjennom. Debutant Linda Skomakerstuen har en upretensiøs stil og har skrevet en bok som vil appellere til mange.
Jeg er spent på hva det neste vil bli fra denne forfatteren.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om Uten vesentlige feil eller mangler av Linda Skomakerstuen:
00:23, 21. juni 2020
Elvira bor i Risør. Hun er revisor, og nesten folkesky. Hva er vitsen med å engasjere seg i dumme og irriterende folk? Den av naboene hun faktisk liker, er stedets gamle jordmor på 90. Men, en dag dør hun, og samtidig forsvinner en annen dame, som leier et av sommerhusene. Elvira blir kontaktet av damens venninne, og ettehvert aner hun ugler i mosen. Noen i den søvnige sørlandsbyen skjuler mørke hemmeligheter, og med en ubrukelig og innpåsliten hund, går Elvira til verks med falkeblikk. Hun må finne den forsvunne kvinnen. Dermed må hun også snakke med folk, noe som skal få uante følger.
Lettlest og humoristisk bok med snert.
Julie Eilén om Uten vesentlige feil eller mangler av Linda Skomakerstuen:
13:45, 14. mars 2017* Kommentarer: 2
Konstruert og mangelfull debut
Elvira bor alene i barndomshjemmet sitt i Risør. Hun jobber som revisor og trives best i sitt eget selskap. Andre mennesker forstår hun seg ikke på. Hun holder dem helst på avstand. Dette fungerer fint helt til den pensjonerte jordmoren i nabohuset brått dør og kvinnen som leier stua på toppen av heia, forsvinner. Elvira mistenker at noe ikke er helt som det skal og bestemmer seg for å nøste opp det som tilsynelatende er et mysterium med mange løse tråder.
For å løse mysteriet tar den sarkastiske Elvira med seg den avdøde Mathildas hund og får hjelp av sine sære kolleger. Alt er lagt til rette for en roman med både spenning og humor. Dessverre er det noe med selve konstruksjonen som ikke helt fungerer. Romanen fremstår som sprikende og ubestemmelig. Hva vil den egentlig være? Den gir ikke leseren noen rom til å lure. Alt er konstruert og tilrettelagt, brikkene faller litt for lett på plass.
Språket i romanen fremstår som enkelt og forutsigbart. Elvira har sine faste fraser («For Guds skyld» o.l.) som gjentas til det kjedsommelige og metaforene er tidvis uoriginale («Thorvald og Håkon er stille som knappenåler»). Dialogene oppleves dessuten som unaturlige og konstruerte. Den generelle tendensen i romanen er at språket virker tamt og påtatt.
Romanen åpner med en slags prolog. Et minne om en far. Dette er det første glimtet vi får av noe som åpenbart er viktig for Elvira. Det var noe med faren hennes. Han skilte seg ut, passet ikke inn. Han ble plukket på, latterliggjort. Denne delen av historien får leseren kun glimtvis innblikk i, på tross av at det kanskje er romanens mest interessante og kritiske punkt. Det er en avstand der, som om verken forfatter eller forteller ønsker å gå ordentlig inn i det. Historien om faren er der bare delvis, og oppleves dermed først og fremst som irriterende, som noe som holdes skjult uten at vi helt får vite hvorfor.
Uten vesentlige feil og mangler lever ikke helt opp til sin tittel. Den mangler både flyt i språket og en tydelig retning. Den prøver på noe, men får det ikke helt til.
(Anmeldelse opprinnelig skrevet som oppgave til faget NOR4314 på UiO, våren 2017)
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
alpakka siterer Uten vesentlige feil eller mangler av Linda Skomakerstuen (side 140)
15:11, 18. juli 2017 Ingen har det som favoritt.
Hun kipper innover korridoren. Lysrørene skinner matt i linoleumen, de hvite veggene er dekket av bilder som ikke gir mer hjemmehygge enn plakaten som viser rømningsveiene ved brann.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Leseliste.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
