Omtale fra forlaget
'A story for our, and all, times' Guardian
The Plague is Albert Camus's world-renowned fable of fear and courage
The townspeople of Oran are in the grip of a deadly plague, which condemns its victims to a swift and horrifying death. Fear, isolation and claustrophobia follow as they are forced into quarantine. Each person responds in their own way to the lethal disease: some resign themselves to fate, some seek blame, and a few, like Dr Rieux, resist the terror.
An immediate triumph when it was published in 1947, The Plague is in part an allegory of France's suffering under the Nazi occupation, and a story of bravery and determination against the precariousness of human existence.
Forlag Penguin Classics
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9780241458877
EAN 9780241458877
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1939-1945
Språk Engelsk
Sider 256
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ein er i havnebyen Oran i Algerie på 1940-talet ein gang, og einkelte av innbyggarane merkar seg at det er fleire rotter enn vanleg i omgjevnadane. Snart byrjar folk å bli sjuke, og sidan tittelen på boka er det den er så slår eg ikkje på noko spoiler-varsel når eg røper at det bryt ut ein pest-epidemi. EIn fylgjer eit knippe menneske gjennom dei ulike fasene i epidemien.
Dette er den andre boka av Camus eg les (den første var Den fremmede), og i begge så opplever et det som om språket held meg på avstand frå handlinga. Dette gjeld nok i størst grad Pesten. Eg veit ikkje om det skuldast oversetjinga, eller om eg ville hatt same kjensla dersom eg kunne ha lest originalteksta, men uansett så er det noko ved den litt formelle og stivbeinte språkføringa som gjer at eg ikkje greier å trenge inn i boka. Så sjølv om denne boka truleg er ei interessant analyse av korleis ulike personar kan finne på å handle under ein krisesituasjon, så blei det berre eit middels terningkast frå mi side.
Vi las denne boka i kjell k sin lesesirkel, det virka som om fleire av dei andre deltakarane også sleit litt med boka.
Eg har enno to uleste bøker av Camus i bokhylla, og eg skal sjølvsagt lese dei. Men skulle det ikkje løsne for meg i dei bøkene heller, så gjeng det nok ei stund før eg eventuelt prøver meg på denne forfattaren igjen.
-En har inntrykk av at mennesket er i stand til hva som helst, sa Tarrou.
-Nei, det kan ikke lide eller være lykkelig i lengre tid. Følgelig er de ikke i stand til noe som har varig betydning.
Det onde som forekommer i verden, skyldes nesten alltid uvitenhet, og den gode viljen kan forårsake nesten like mange ulykker som ondskapen, hvis den ikke er bestemt av kunnskaper. [...] Den mest håpløse last er uvitenheten som tror at den vet alt og derfor gir seg rett til å drepe.
Når det bryter ut krig, sier folk: "Den varer ikke lenge, det er for dumt." En krig er nok antakelig for dumt, men det forhindrer den ikke i å vare. Dumskapen gir seg ikke, det ville man skjønt om man så lenger enn seg selv. På dette området var medborgerne våre som alle andre, de tenkte på seg selv, de var med andre ord humanister: De trodde ikke på katastrofer. En katastrofe er ikke av menneskelige dimensjoner, derfor tenker man at en katastrofe ikke er virkelig, det er en vond drøm som snart går over. Men den går ikke over, og fra vond drøm til vond drøm er det mennesker som dør, og humanistene er blant de første fordi de ikke har tatt noen forhåndsregler. Våre medborgere var i så måte ikke verre enn andre, de glemte bare å være beskjedne, rett og slett, og tenkte at alt fremdeles var mulig for dem, noe som innebar at katastrofer var umulige. De fortsatte å gjøre forretninger, de forberedte reiser og de hadde sine meninger. Hvordan skulle de kunne forestille seg en pest som avlyste fremtiden, reisene og diskusjonene? De betraktet seg selv som fri, og så lenge det fins katastrofer vil ingen noen gang være fri.
[...] og for ganske enkelt å fortelle om det en lærer under en farsott, nemlig at det finnes mer hos menneskene å beundre enn å forakte.
... om man tillegger gode gjerninger for stor vekt, gir man det onde en indirekte og kraftfull anerkjennelse. Det antyder at gode gjerninger bare er verdifulle fordi de er så sjeldne og at ondskap og likegyldighet er langt vanligere drivkrefter i menneskelivet. Dette er ikke synspunkt som fortelleren deler. Det onde som fins i verden stammer nesten bestandig fra uvitenhet, og god vilje kan gjøre like stor skade som ondskapen selv, hvis den ikke bygger på kunnskap. Menneskene er stort sett gode, ikke onde ...
642 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketDå mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Forfattere jeg vet jeg burde ha lest noe av, men som jeg ikke har fått meg til å plukke opp noen bøker fra ennå.
Hvilke forfattere burde du lest noe av? Hvilke synes du det er flaut å ikke ha lest?
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.
Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.