Omtale fra forlaget
I en avkrok av India deler foreldreløse Sai hus med sin bitre bestefar, som ikke lenger nyter godt av velstanden og statusen han hadde som en av de første indiskfødte dommerne. Husets kokk skryter hemningsløst av sønnen Biju, som i virkeligheten jobber under umenneskelige forhold som ulovlig immigrant i New Yorks restauranter. De tre klamrer seg fast til restene av fordums velstand, mens situasjonen rundt dem blir mer turbulent. Opprørere trekker stadig nærmere eiendommen i fjellsiden, og trioen er, som representanter for de velbeslåtte, utsatt.
Sai innleder et forhold til stedets lærer, men hans dragning mot nasjonalistiske strømninger ligger i veien for et forhold til en av "de privilegerte".
Med stort alvor, ironisk snert, humor og varme leverer Desai et lysende forsvar for toleranse og flerkulturell sameksistens.
Tapets barn ble tildelt den prestisjetunge Booker-prisen i 2006.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788204153388
EAN 9788204153388
Språk Bokmål
Sider 373
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Booker-prisen 2006
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I Himalaya bor en gammel, sliten, og ikke minst, bitter dommer. Huset er stort, men nedslitt og langt fra folk. Helst vil han bare være i fred med hunden sin og kokken, men en familietragedie tvinger ham til handling. Barnebarnet, Sai, som nå er foreldreløs kommer for å bo hos bestefaren hun ikke kjenner. Kokken får ansvaret for å passe på henne, men han har tankene i USA. Sønnen hans, Biju, jobber og bor i New York. Farens syn på sønnens tilværelse er nok mer rosenrød, enn hva som er fakta. Restaurantbransjen er tøff, og Biju har ennå ikke fått «Green Card», noe som gjør livet veldig vanskelig.
Også dommerens fortid bringes til live.
Historien hopper mellom livet til Sai, Biju, og dommerens, noe som gir en god forståelse for hvorfor noen ble, mens andre dro under kolonitiden.
Boka fikk «The Man Booker Prize» i 2006.
Kjærligheten var smerten, forventningen, tilbaketrekningen, den var alt rundt seg, men ikke selve følelsen.
Mennene satt og avdekket sitt raseri og lærte, slik alle før eller senere gjør i dette landet, at gammelt hat lar seg fornye i det uendelige.
Og da de hadde gravd opp hatet, så de hvor rent det var, renere enn det kunne ha vært noensinne tidligere, siden fortidens sorg var borte. Bare raseriet ble igjen, destillert, frigjørende.
Aske har ingen vekt, den forteller ingen hemmeligheter, den stiger for lett for skylden, for lett for tyngdekraften, den svever oppover og blir heldigvis borte.
Menneskehjertet kan forvandles til hva som helst. Det var mulig å glemme, og noen ganger livsviktig å gjøre det.
Hva annet var et land enn ideen om det? Hun tenkte på India som et begrep, et håp eller en lengsel. Hvor ofte kunne man gå løs på det før det smuldret opp? Å ødelegge noe krevde trening; det var en sort kunst, og de var i ferd med å perfeksjonere den. Hver krangel gjorde den neste lettere, ble til en tvangshandling og akkurat som når man kjører et ekteskap i grøfta, ville det være umulig å holde seg unna, umulig å slutte å pirke i sårene selv hvis sårene var dine egne.
Bibliotekene er stengt, og dette medfører endringer i vårens leseplaner. Jeg leser mye engelskspråklig skjønnlitteratur, og finner ofte mye på Bookers longlist hvert år. Mye fritid, kansellerte planer og rastløshet gir god anledning til et nytt leseprosjekt - Bøker som har vunnet Booker-prisen. Jeg legger ut de bøkene jeg allerede har lest, og fyller på fortløpende.
Jeg tenkte å begynne med de bøkene jeg allerede har i hylla - John Banvilles The Sea, George Saunders Lincoln in the Bardo og Roddy Doyles Paddy Clark Ha Ha Ha.
Et lite utvalg indiske bøker, vanskelig å velge....