Omtale fra forlaget
Dette er en beretningen om en mann som forsøker å forklare en skjebne som han selv er ansvarlig for. Han beskriver oppveksten på 50-tallet, modningsprosessen på 60-tallet og arbeidsårene på 70-tallet. Leseren følger ham som journalist, ektemann, gynmaslærer og historielektor. Så arbeider han noen år ved Mesna Kartongfabrikk, før portene stenges. Nå føler han seg som en mann uten fremtid. På nytt må han kjempe mot skjebnen.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1992
Format Innbundet
ISBN13 9788252519242
EAN 9788252519242
Serie Albatross
Språk Norsk bokmål
Sider 349
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 1989
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Etter å ha kost meg, forundret meg, ledd og engasjert meg i "Fjords" liv og virke gjennom bokas mange og tettskrevne sider, må jeg neste starte med å konstatere to forhold:
Hvis en bok ikke fenger meg etter 50-100 sider så avbryter jeg den. I dag skjedde det med denne boken. Den kjedet meg helt enkelt.
Ja, sant å si så sa Muggerud at studentene ikke lenger var det de var, de var bare en skygge av seg sjøl. De var pensumorienterte, fortalte han meg, og bare det, vi har hatt et svare strev hvert semester de siste par åra med å få dem til å glemme at det er pensum de leser. Og så fortalte han meg en historie om hvordan dagens studenter var. Før, sa han, tidlig på 1960-tallet, kom læreren inn i auditoriet og hilste vennlig: God dag studenter, og studentene hilste vennlig tilbake: God dag professor. I 1970 kom han inn i auditoriet og hilste: God dag studenter, og blei møtt med latter (fordi studentene trodde læreren spøkte). I 1980 kommer læreren inn og sier: God dag, studenter, og nå høres det ikke en lyd, bortsett fra skrapingen av kulepennene som noterer i alle forelesningsheftene: God dag, studenter.
Den som ikke er på bølgelengde med sitt folks humor, vil alltid bli en fremmed iblant oss.
Det var ikke det at jeg var hatefull mot dette samfunnet, heller at jeg var likegyldig. Det interesserte meg ikke, til tross for at jeg innså at det burde det ha gjort. Men tanken på at jeg skulle representere det på noen som helst måte, f.eks. ved å gjøre karriere innafor det, og på den måten sjøl bli en person som utstrålte harmoni og vellykkethet, den virka direkte frastøtende på meg, så frastøtende at det i hvert fall grensa til hat. Jeg hadde en sterk angst for å begynne å leve innafor dette samfunnet her, og helt og holdent sluke alle dets perspektiver, begrensninger, verdier, normer, konvensjoner, fordi det for meg betydde, og det på en måte som jeg ikke i det hele tatt kunne gjøre rede for, at jeg måtte miste meg sjøl, og bli fortapt.
...og sjøl om jeg nok kunne ha en mistanke om at denne travelheten dekket over livets fundamentale kjedsommelighet, likte jeg den likevel, jeg likte rytmen, det oppjagede.
Jeg kjente en djup utilfredsstillelse ved tilværelsen. Jeg kjente meg kasta ut i verden. Jeg kjente meg som en fremmend. Bestandig hadde jeg en fremmedfølelse like under huden, hvor jeg befant meg. Jeg syntes ikke at jeg fullt ut hørte til noen steder, og så på meg sjøl som en betrakter av det hele.
Bøker som handler om ensomhet anbefalt av bokelskerene her inne.
Bøker I alfabetisk rekkefølge, om du skulle velge ein for kvar bokstav kva bok hadde du då valgt?
Det er noen bøker som sitter deg lenge etter at du har lest dem, og som du tenker tilbake med en god følelse, så god følelse at du er usikker på om det er lurt å lese dem igjen.
Lista bærer nok preg av at jeg var ung på 80-tallet.