Omtale fra forlaget
Denne lille romanen av J.M. Coetzee, en av vår tids fremste forfattere, stiller spørsmålet om vår forhåndsforståelse av hva kjærlighet er. Kan man drive frem kjærlighet? Er det i det hele tatt mulig å forstå hverandre?
Etter en konsert i Barcelona faller den polske pianisten Witold for arrangøren Beatriz. Hun gjengleder ikke følelsene, i alle fall ikke innledningsvis. Med slående utholdenhet sender han henne musikk, brev, poesi, invitasjoner til å reise. Etter hvert, nærmeste motvillig, men også på egne premisser, begynner hun å utforske hans verden.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2025
Format Heftet
ISBN13 9788202867799
EAN 9788202867799
Språk Norsk bokmål
Sider 136
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lavmælt og tankevekkende om kjærligheten i eldre år.
På få sider lar Coetzee sin historie om polske Witold og spanske Beatriz utvikle seg langsomt. Mens konsertpianisten Witold uttrykker sin begeistring fra første stund, tar det atskillig tid før hun responderer uten de sterke følelsene som en ellers kunne ha ventet seg. Det har sine praktiske grunner, som at hun alt er gift, men også andre barrierer, som ulike språk og tenkemåter og ikke minst utseende. Men romanen tar en overraskende vending på slutten. Kanskje forholdet likevel var dypere enn hun først antok.
Coetzee skriver som vanlig svært godt. Anbefales!
En eldre polsk pianist forelsker seg i spanske Beatriz fra Barcelona. Hun er overhodet ikke interessert, men inviterer ham likevel til familiens feriested på Mallorca og er alene med ham der. Hun er hans skjebne og gir ham fred og glede, mens hun forsøker å glemme ham.
«Kjære dame, sier polakken, du husker Dante Alighieri, poeten? Hans Beatrice sa aldri et ord til ham, og han elsket henne hele sitt liv»
Beatriz’ ektemann: «Han var visst viktig for deg?»
«Nei, ikke viktig, ikke som sådan. Men når man er kvinne, trenger man bekreftelse av og til. Man trenger bevis på at man fremdeles kan gjøre inntrykk.»
«Og jeg gir deg ikke et slikt bevis?»
«Jo, det gjør du. Men ikke nok.»
Fin bok om det som kunne vært, fine musikkreferanser
Helt ok, men ikke veldig fascinerende.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHimmelen: et enormt venteværelse fullt av sjeler som myldrer omkring i like kjortler på frenetisk leting etter sin bedre halvdel.
"At ekteskapet ditt er historie, betyr ikke at det ikke var virkelig. Minner er virkelige – det sa du selv. Du må ha minner."
Polakken kommer med et av sine innadvendte smil. "Noen husker gode minner. Noen husker dårlige minner. Vi velger hvilke minner vi husker. Noen minner legger vi i undergrunnen. Er det sånn dere sier det: undergrunnen?"
"Ja, det er sånn de sier det. Undergrunnen. De vonde minnenes kirkegård. Fortell meg noen gode minner[…]."
Polakken vurderer nøye ordet pianist. «Jeg har vært en mann som spiller piano,» sier han til slutt. «Som mannen som stempler billetter på bussen. Han er en mann, og han stempler billetter, men han er ikke noen billettmann.»
Alle samtalene deres er visst på denne måten: mynter som sendes fram og tilbake i mørket, uten kjennskap til verdien.
Et komisk syn, de to, som elsker på engelsk, et språk hvis erotiske rekkevidde er stengt for dem.
120 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid». Ansvarlig «Medikus Libri» sier dette i utgaven for 26. januar: «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»