Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen består av en rekke innblikk i hverdagen for en ung mor og hennes fire år gamle datter Sara, i løpet av den tiden det tar moren å skrive ferdig en hovedfagsoppgave. Hovedpersonen er svært bevisst og kritisk til sine egne handlinger, med behov for å reflektere over hva som er naturlig og ekte i oppdragelsen av Sara og i forholdet til andre mennesker, kontra det klisjefylte eller tillærte. Uten å fortelle om egentlig dramatiske hendelser, og også uten å forlate det allment gjenkjennelige i forholdet mellom mor og barn, tetter teksten seg til rundt de to på en måte som er egnet til å uroe leseren: Hva slags selvbilde har egentlig hovedpersonen, og hva slags oppvekst får Sara?
Omtale fra forlaget
Plutselig høre noen åpne en dør er en roman bestående av en rekke innblikk i hverdagen for en ung mor og hennes fire år gamle datter Sara, i løpet av den tiden det tar moren å skrive ferdig en hovedfagsoppgave. Som i debutboken demonstrerer Marstein sin evne til presise iakttagelser. Samtidig fremstiller hun denne gang en hovedperson som er svært bevisst og kritisk til sine egne handlinger, med behov for å reflektere over hva som er "naturlig" og "ekte" - i oppdragelsen av Sara og i forholdet til andre mennesker - kontra "klisjéfylt" eller "tillært". Uten å fortelle om egentlig dramatiske hendelser, og også uten å forlate det allmennt gjenkjennelige i forholdet mellom mor og barn, tetter teksten seg til rundt de to på en måte som er egnet til å uroe leseren: Hvilket grunnlag i virkeligheten har hovedpersonens selvbilde, og hva skal man mene om den oppveksten Sara får? Trude Marstein (f. 1973) er bosatt i Oslo. Hun debuterte med Sterk sult, plutselig kvalme i 1998 og for den ble hun tildelt Tarjei Vesaas' debutantpris.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788249500512
EAN 9788249500512
Serie Oktober paperback
Språk Bokmål
Sider 255
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det hender at bøker ligger lenge hos meg før jeg leser dem. Noen ganger mer enn tjue år. Jeg er glad for at jeg endelig plukka opp denne. Intens beskrivelse av hverdagene til en mor og datteren Sara på fire år. Ubehagelig gjenkjennbare følelser.
Spennende blikk på barneoppdragelse, ble aldri klok på om mammaen var helt sprø, eller veldig smart, artig lesning.
Intens og god beskrivelse av en alenemor, og hvordan hun forsøker å holde holdet over vannet. Boken er skrevet i jeg form og formidler alenemorens tanker. Det fremstår som svært troverdig.
Marstein skriver godt psykologisk om mor - datterforhold. Mye detaljer , men det må til og gjør Marsteins bøker til det de er. Det gjør litt vondt å lese om denne moren som nærmest litt overintelektuell og analytisk krenker datteren samtidig som hun elsker henne inderlig høyt.
Med en grenseløs lojalitet og en forståelse av situasjonen på grensen til det uhyggelige ser hun på meg og sier, du mente det ikke, det gjorde ikke så vondt. Først da jeg bryter sammen i gråt fordi dette er mer enn jeg kan mestre, begynner hun å gråte, vi gråter begge to mens vi ser på hverandre, og jeg hører noen åpne en dør.
Av hvilken verdi er den ekte, virkelige kjærligheten tenker jeg, når det ikke vises ikke brukes, bare ligger tung og gnager.
Vi vil ha barn, tenker jeg, for å ha noe å degge for så lenge det varer; et hjelpeløst nurk med hele spedbarns- og småbarnsalderen foran seg og all den tid fullstendig avhengig av oss... Behovet for barn er ingenting annet enn en fysisk drift.
Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til den voksende tendensen mot lengre titler i moderne samtidslitteratur. I denne listen har jeg samlet sammen de mest poetiske, nye som eldre. Og i tråd med temaet er listen også ganske lang.
Lista viser de siste bøkene i spalta «Klok på bok» i ukeavisa «Dag og tid». Ansvarlig «Medikus Libri» sier dette i utgaven for 26. januar: «For boklækjaren er livet enkelt, eg er her for å få folk til å lese bøker. Gode bøker. Gjerne bøker du ikkje ville lese, om det ikkje var for Klok på bok.»